Offisielt stiftet 5. februar 1896 har Felleskjøpet lagt bak seg både 100-års og 110-årsdagen i god stil. I dag som den gangen er den enkle ideen at felles innkjøp gir bedre innkjøp. Det skal gi best mulig økonomi for den enkelte bonden; både på kort og lang sikt.

Samvirkefilosofien – både når det gjaldt salg og innkjøp – vokste frem parallelt med moderniseringen av landbruket i siste halvdel av 1800-tallet. Istedenfor å sitte på hver sin
gård og bruke mye tid, krefter og penger på å skaffe seg mineralgjødsel, kraftfôr, såfrø og redskaper, allierte bøndene rundt i landet seg i såkalte landhusholdningsselskaper.
Det var disse som i neste omgang fant det fornuftig å opprette større samvirke for fellesinnkjøp av driftsmidler. Østlandet var først ute. Andre områder fulgte etter fra 1900
og utover.

Slaamaskinen Admiral

Det var i hovedsak de litt større bøndene som dro i gang samvirkene. Det var knapt med penger blant småbøndene. Selv om prisene kan virke rørende i dag, var det et stort løft å investere i ny slåmaskin – selve symbolet på det nye landbruket – eller annet moderne redskap. Tallet på slåmaskiner økte fra beskjedne 1300 i 1875 til 50 000 30 år senere. Her var Felleskjøpet en pådriver. Da det ble annonsert for Admiral slaamaskin i 1913, skulle selskapet ha betalt 180 kroner for en 2 hestes og 150 kroner for en 1 hestes.

Fremsynte bønder

Det var fremsynte bønder som tok initiativ til å samle innkjøpene i organiserte former. De så stadig nye varer som det var hensiktsmessig å kjøpe inn i stort. Overskuddet
ble pløyd tilbake i organisasjonen, som vokste seg mer robust og konkurransedyktig utover på 1900-tallet. Bøndene var opptatt av å bedre situasjonen for seg selv,
men også av samfunnsutviklingen.

Felleskjøpet fortsatt stødig

Landbruket er en næring som har måttet tåle store strukturelle endringer – spesielt de siste tiårene. Felleskjøpet har stått støtt gjennom stormkastene, og er i dag et konsern
som er godt tilpasset nye tider både i landbruket og samfunnet ellers.