Jeg savner imidlertid sterkere føringer for inntektsveksten i landbruket. Det sier styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri. Han er dermed på linje med de første kommentarene fra mange andre i landbruket.
– Jeg synes meldinga gir en god faktabeskrivelse av situasjonen i norsk landbruk, og slik jeg oppfatter det, uttrykker den mange gode ambisjoner. Noe annet skulle da også bare mangle i en tid med rask befolkningsvekst og sterkt økende etterspørsel etter mat både her i landet og globalt, sier Enger til Samvirke.
Det er forventet at Norges befolkning øker med 20 prosent fram mot 2030, og regjeringen sier i landbruksmeldinga at norsk matproduksjon må øke i takt med befolkningsveksten. Fra landbrukets side har mange krevd at matproduksjonen må økes enda mer, både for å øke norsk selvforsyning og for ikke å legge beslag på produksjonskapasitet som andre deler av verden sårt trenger. Dette har altså ikke regjeringen kommet i møte.
– Dette var det minste produksjonsmålet regjeringen kunne sette for norsk landbruk, og vi hadde selvfølgelig ønsket at det var satt enda høyere, sier Enger.
Lønnsomhetsutfordringen
– Svakheten ved meldingen er at tiltakene for å nå de politiske målsettingene som trekkes opp, i liten grad er beskrevet. Særlig savner jeg en sterkere føring for inntektsveksten. Hvordan vil regjeringen gå fram for å fylle inntektsgapet mellom bønder og andre folk? Lønnsomheten er den største utfordringen for norsk landbruk, og her må det gjøres mer enn bare en videreføring av den alt for svake inntektsutviklingen som har vært i næringa, sier Enger.
Han mener meldinga gir signaler om at jordbruksavtalen vil bli enda viktigere framover.
Frakt i hele landet
– Jeg er meget godt fornøyd med at regjeringens utgangspunkt er at vi skal ha landbruk over hele landet. Dermed slår den også fast at kanaliseringspolitikken skal videreføres. Det er i tråd med hva Felleskjøpet står for, sier Enger, som understreker at dette har noen klare konsekvenser:
– For å kunne sikre landbruk i hele landet, er det helt nødvendig å styrke fraktordningene. Vi forventer derfor at regjeringen vil følge opp dette, sier han.
Enger viser for øvrig til at det i meldinga sies at det skal bli en større grad av regionalisering i landbrukspolitikken i tråd med nasjonale retningslinjer.
– Her stiller jeg meg noe spørrende til hva dette innebærer. Jeg vil i alle fall advare mot en generell regionalisering av landbrukspolitikken og norsk landbruk, sier han.
Glad for beredskap
– Fra Felleskjøpets side er vi selvsagt svært glad for at regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid med tanke på å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre for matkorn. Dette er noe vi lenge har tatt til orde for. Det er også gledelig at departementet vil se på tiltak for å sikre en mer stabil tilgang på såvarer. Dette er viktig både for korn- og grasprodusenter, sier Enger.
Enger er også fornøyd med at regjeringen gir tydelig uttrykk for samvirkets betydning og at markedsregulering i den formen som nå drives, ligger fast.
– Dette er svært viktig for å nå de målene regjeringen selv trekker opp, sier han.
Regjeringen gir ingen signaler om endringer i tollvernet. Den gir imidlertid tydelig signal om at importvernet for landbruksprodukter vil være Norges viktigste posisjon ved eventuelle WTO-forhandlinger. – Det er vi godt fornøyd med, sier Enger.
Han mener også det er verdt å merke seg at regjeringen vil ha fokus på maktforholdene i matvarekjeden.
Denne artikkelen er hentet fra Samvirke nr. 12 2011.