Presisjonsjordbruket er kommet for å bli. Mange har allerede tatt dette i bruk og utviklingen gjør at bruksområdene blir stadig utvidet. Hva kan GPS styring og ISOBUS bety for deg som bruker? I denne artikkelen vil det settes fokus på utviklingen og noe av den praktiske nytten av disse løsningene.
Hva er GPS?
GPS (Global Positioning System) er et satelittnavigasjonssystem som blant annet gjør det mulig å fastsette mottakerens nøyaktige posisjon både i bredde, lengde og høyde. Etter at posisjonen er fastsatt kan GPS-enheten kalkulere seg fram til annen informasjon som fart, kjøreretning, kjørt lengde og avstand til målet.
Det startet med sporfølging
Jordprøvetaking og styring av kjøretøy er kanskje det vi først forbinder med GPS innen landbruket. Det har nå vært i bruk i mer enn 10 år. John Deere var innovatøren innenfor dette området. På slutten av 90-tallet startet de opp med det de kalte Parallel Tracking, som lever i beste velgående også i dag. Dette systemet gir en kjøreveiledning til sjåføren, slik at det blir enklere å manuelt kunne kjøre som forutsatt, eksempelvis holde rett avstand ved overgjødsling av eng eller under sprøyting. Dette sporfølgingssystemet har blitt videreutviklet, og finnes nå i alt fra ”enkle” lysbjelke-indikatorer til de mest sofistikerte skjermer og antenner. John Deere har også utviklet også et automatisk styresystem - AutoTrac. Det er et system der sjåføren slipper rattet, og kjøretøyet selv styrer etter valgt innstilling.
Ned til +/- 2 cm nøyaktighet
Sporfølgingssystemer, enten manuelle eller automatiske, har ulike grader av nøyaktighet. De rimeligste Parallel Tracking-systemene har en nøyaktighet på +/- 50 cm, mens de mest avanserte AutoTrac-løsningene kan jobbe med en nøyaktighet ned til 2 cm.
John Deere er innovative og finner stadig nye anvendelser for den nye teknikken. iTec Pro er et helautomatisk styresystem som også gjør hele jobben på vendeteigen. Det er mulig gjennom en kombinasjon av GPS og traktorens vendeteigautomatikk (HMS). Såmaskina løftes opp, traktoren snur og finner riktig spor tilbake, såmaskina senkes og såingen starter – handsfree som det heter på godt norsk.
ISOBUS – maskiner som prater samme språk
Hva er ISOBUS? Det er et felles elektronikksystem for redskaper og traktorer. Dette må ikke forveksles med CanBus, som er noe mer eller mindre alle traktorer har. ISOBUS er en standardiseringsnorm som alle traktor- og redskapsleverandører må følge, hvis de ønsker å få sine produkter ISOBUS-sertifisert. Men hvilke fordeler kan en bruker ha av dette? Svaret er; forenkling av tilkobling, brukervennlighet og sparte kostnader. Når det gjelder tilkobling kan det best sammenlignes med hydraulikkkoblinger. Har du en traktor med ½” tipputtak kan du enkelt koble til en hvilke som helst henger med ½” kobling på tippslangen. Det samme gjelder ISOBUS. Det finnes én standardisert kontakt som er felles for all ISOBUS-sertifisering. Når du plugger inn sprøyta eller lessevogna vil du få opp et skjermbilde av det aktuelle redskapet på traktorens monitor. Dette gjør at du som bruker får færre skjermer å forholde deg til, noen som gir enklere bruk og reduserte kostnader.
ISOBUS-teknologien har sitt opphav hos Mechatronics – Kvernelands hollandske fabrikk som produserer all elektronikk, både hardware og programvare, til deres redskaper. I 2001 ble patentet frigitt og mange landbruksmaskinprodusenter startet ISOBUS-samarbeid med Kverneland. En av disse var John Deere.
Med to store innovatører, Kverneland og John Deere, i porteføljen har Felleskjøpet vært i en særstilling. Det har muliggjort oppbygging av kompetanse på et krevende, men svært spennende fagfelt.
”Spin off”-effekt av samarbeidet
Samarbeidet mellom Kverneland og John Deere har ført til mange svært nyttige funksjoner som kommer på toppen av John Deeres eget AMS-system og Kverneland sine ISOBUS-kompatible redskaper. Bruker du en av de nyeste sprøytemodellene fra Kverneland i kombinasjon med en John Deere traktor, kan du få automatisk avstengning av enkelte bomseksjoner og dermed en overlappskontroll (GEOcontrol). Dette betyr i praksis at ulike seksjoner på bommen stenger og åpner automatisk når du kommer inn på områder du har kjørt før, eller når du er på vei inn til eller ut fra vendeteigen. I John Deere sitt system kan du også legge inn yttergrensen på skiftene slik at dette blir den begrensende faktoren for når sprøyta skal åpne og stenge. Det er også mulig å legge inn områder inne på feltet som ikke skal behandles. Har du for eksempel ei randsone eller et erosjonsutsatt område med gras, kan dette enkelt defineres som et område det er mulig å kjøre over, men som ikke skal sprøytes.
GEOspread – overlappskontroll av gjødselsprederen
Den samme funksjonen har du nå på Kvernelands ISOBUS-kompatible gjødselspredere. Den nyeste versjonen av Accord TL ble tildelt sølvmedalje på Agritechnica-utstillingen i Hannover for denne teknikken – kalt GEOspread. TL-sprederen gir samme presisjonsnivå som på overnevnte sprøyte, i og med at det er mulig å stenge høyre eller venstre nedslipp, og noe som Accord er alene om, nemlig å justere nedslippspunktet for gjødsla på spredeskiva. Det muliggjør full overlappskontroll under spredningen av gjødsla.. Tilsvarende presisjonsstyring (GEOseed) finnes i dag på mange av Kverneland sine såmaskiner – et nyttig hjelpemiddel ved såing for eksempel av mais med rekkesåmaskiner.
Noe for Norge?
Er presisjonsjordbruk noe som kommer i Norge hvor vi har forholdsvis små enheter og ofte dårlig arrondering? Svaret er enkelt; det er allerede kommet, og for å bli. Dess mindre jordstykkene er, og dess dårligere arrondering, jo mer vendeteiger og kiler må det nødvendigvis bli. Ifølge danske og nederlandske forsøk økte effektiviteten med 13% og plantevernmiddelbruken ble redusert med 15% med god overlappkontroll. Når vi tar i betraktning at disse testene er utført i Danmark og Nederland hvor jordene er betydelig større enn i Norge, bør ulike former for presisjonsjordbruk kunne gi betydelig besparingspotensial også for den norske bonden. Felleskjøpet vil gjøre sitt ytterste for å legge forholdene til rette for en mer effektiv hverdag for de som vil ta metoden i bruk.