Felleskjøpet er i stor grad enige i disse bekymringene, men vi må forholde oss til det markedet de internasjonale og nasjonale politiske rammene skaper.
– Norsk landbruk er i en noe annen situasjon enn den Ole Schou beskriver fra Danmark og verdensmarkedet. Der er både korn- og gjødselprisene markedsstyrt og følger ofte de samme syklusene. Følgene er at økt avlingsverdi gjerne langt overstiger verdien av økte gjødselkostnader. I Norge derimot, der kornprisene fastsettes i jordbruksavtalen mens gjødselprisene er like markedsstyrt som ellers i verden, byr store svingninger i gjødselprisene på større utfordringer.
Det forklarer markedssjef for plantekultur, Bjørn Stabbetorp, og produktsjef for gjødsel, Ragnar Dæhli, i Felleskjøpet Agri.
Felleskjøpet er ingen spekulant
I forrige Samvirke understreket Stabbetorp og Dæhli at Felleskjøpet ikke kan fungere som en buffer mellom norske bønder og verdensmarkedsprisene på gjødsel.
– Vi ser klart at store svingninger i matpriser og gjødselpriser er uheldig for bonden. Spekulasjon i matvarepriser og landbruksråvarer er et velkjent fenomen i mange markeder, men vi kan ikke se at dette bidrar med noen reell verdiskaping, og derfor verken i matprodusentens eller forbrukerens interesse.
Om vi skulle spekulere i gjødselpriser, ville konsekvensene kunne bli store. La oss si at vi skulle ha 50 000 tonn gjødsel liggende på «bufferlager». Dersom prisene på verdensmarkedet falt 50 øre pr. kg, som slett ikke er utenkelig i en turbulent situasjon, ville vi sitte med et tap på 25 millioner kroner. Det er ganske mye penger for plantekulturvirksomheten i Felleskjøpet, poengterer Stabbetorp.
– Dere ville vel kunne få en fortjeneste av tilsvarende størrelse hvis prisene gikk opp?
– Ja, det er riktig. Men vi er et innkjøpssamvirke som er til for å bedre bondens økonomi, og da kan vi ikke drive med denne type spekulasjon, sier Stabbetorp.
Spre risikoen ved å dele innkjøpet i to
Stabbetorp og Dæhli understreker at det til sjuende og sist er bonden som må ta stilling til når han/hun skal foreta sitt gjødselinnkjøp.
– I dagens marked har vi fått kortere prisperioder enn det vi var vant til for noen år tilbake. Det skaper selvfølgelig en viss usikkerhet, men gir samtidig mindre risiko. Nå har vi for eksempel større mulighet til raskere å nyte godt av et prisfall. Generelt tar du større og større sjanser jo lengre fram i tid du avtaler prisene i et marked som er så uforutsigbart som nå. Så lenge gjødselmarkedet ikke er regulert, er det lite sannsynlig at vi vil komme tilbake til full forutsigbarhet for hele gjødselåret i overskuelig framtid, sier Stabbetorp og Dæhli. De har imidlertid følgende råd til gårdbrukere som synes det er vanskelig å ta stilling til når man skal kjøpe gjødsel:
– Hvis man er stor gjødselkjøper og ønsker å spre risikoen, kan man jo dele innkjøpet i to – et om høsten og et på etterjulsvinteren.