Smågrisen skal fôres fram til 9-11 uker før de selges. Også 150 vinterfôra sau er med i drifta.
Navet Nøffen Purkering i Telemark
Det er gått 12 dager siden de første 27 purkene kom til gårds. Den dagen Felleskjøpets reporter svingte inn på tunet var det ventet 12 nye beboere. Alle purkene kommer ca tre uker før grising og sendes tilbake til navet 35 dager etter grising. Navet, Nøffen Purkering, holder til i Bø i Telemark, mens de 12 satelittene for det meste er i Vestfold og Telemark.
- Etter grising skal vi fôre fram smågrisen til ca 30 kg, det tar 9-11 uker, før de sendes til slaktegrisprodusenter for videre framfôring, forteller Jon Øen, og sier videre: – På årsbasis blir dette ca 3000 smågris i året som er i henhold til konsesjonsgrensa, forteller Jon Øen. Han skal stelle grisene mens kona, Heidi, har ansvaret for sauefjøset.
Leverandører som vet hva det handler om
- Vi var på mange besøk hos andre svineprodusenter for å se både hvordan vi ville ha det og hvordan vi ikke ville ha det. Slik fikk vi snakket med mange, og gjennomgangsmelodien av gode råd var: Benytt dere av leverandører som vet hva dette handler om. I dag er vi veldig fornøyd, bygget fungerer så langt perfekt. Vi har også fått meget god hjelp av Felleskjøpets mann på innendørsmekanisering, Torstein Lye, under hele prosessen, påpeker Øen. Han sier videre at huset var ferdig seks uker før beregnet. Dermed rekker de to puljer med grisinger før lammingen starter.
Smågrishjørne med fiffig detalj
Grisehuset er på 950 m2 og er delt i to avdelinger med 46 fødebinger med eget smågrishjørne. Smågrishjørnet har forresten en fiffig detalj: Plexiglass i taket slik at man lett kan kontrollere «ståa» hos de små. Huset er forøvrig utstyrt med innredning og fôringsanlegg fra Egebjerg, fôrautomater fra Domino, ventilasjon- og varmeanlegg fra Skov, pelletsfyringsanlegg fra Ole Chr. Bye og fôrsiloer fra Mafa. Drikkeniplene er plassert i tre høyder, tilpasset grisenes høyde i epoken fra spedgris til purke.
- I perioden da purkene går alene er temperaturen på ca 16 grader. Deretter økes den til 18-19 under grising og ned til 16,5 i tiden etter grising. Når purkene tas fra heves temperaturen til 19-20 grader. Etter en uke senkes temperaturen igjen, forteller han.
- Og grisene trives?
- Jo da, alle har slått seg til ro og funnet seg til rette i bingene. Det vil si, ei av purkene nektet å gå av bilen og furter fortsatt i bingen. Hun vil ikke ta maten med det samme den kommer i troa, men når vi er ute av huset spiser hun. Skikkelig furten, altså. Dette regner jeg med ordner seg etter hvert, og jeg følger jo opp og ser at hun tross alt har det bra, forteller Øen.
Oppvarming, ventilasjon og vask
Øen forteller videre at løsningen med trepelletsfyring fra Ole Chr. Bye med tilleggsvarme i både gulv og i ribberør under loftventilene fungerer utmerket.
- Ventilasjonsanlegget styrer fyringsanlegget slik at de ikke jobber mot hverandre. Dersom temperaturen stiger må ventilasjonen økes. Det er viktig å ta hensyn til at antall dyr og temperatur styres mot hverandre.
I tillegg har vi satt opp en miljø-avtrekkspipe. Den fungerer slik at lufta som kastes ut går mye høyere. Huset har overbrusing og ibløtsettingsanlegg, dvs. dusjing faller ned på ristene, noe som er med på å kjøle ned grisene og rommet på varme dager. Dersom maksimumstemperatur, som er lagt inn i datasystemet, overstiges med fire grader kommer det automatisk en dusj med vann som senker temperaturen i en gitt periode. Det samme anlegget brukes altså til ibløtsetting ved vasking, men da ved å skifte dyser, sier Øen.
Gjødselhandteringen skal foregå med spreding på grasareal. Øen har gjort avtale med en del bønder i distriktet slik at han skal spre både på eget og leid areal. Han har gått til innkjøp av ei Moi DGI-vogn som han skal bruke.
Kraftfôrvalg
Øen har valgt å satse på tørrfôr fordi han regner det som det enkleste og sikreste fôringsregimet.
- Vi har sett på ulike metoder flere steder, men siden vi bare har smågris er det dette de fleste har anbefalt oss. Samtidig mener jeg at dette også er en rimeligere løsning. Når alt kommer til alt er det tallet på nederste linje som sier oss noe om økonomien. Vi har valgt å bruke FORMAT Die Super til purkene og FORMAT Kvikk 160 til smågrisen.
- Vi har satt inn åpne grinder mellom alle fødebingene. Slik får purkene god kontakt med hverandre, forklarer Øen, som bruker buntaflis fordi han synes det støver minst og er lett å stable på lager.
Alle gulvene er nå i ferd med å epoxybehandles noe som skal forenkle renholdet.
Stell, helse og miljø
Stellerutinene er kveld og morgen. Øen gir litt grovfôr midt på dagen som de fleste purkene setter stor pris.
- Huset vaskes etter hvert innsett. Det er god helse på purkene og godt miljø i huset. Purkene er rolige, de reagerer ikke på fremmede. Det betyr at de kommer fra et godt miljø, fremholder Øen.
Ønsket å utvide drifta
- Hvorfor satse på gris?
- Jeg har lenge ønsket å utvide drifta til å bli heltidsbonde. Skulle jeg ha satset mer på sau ville jeg fått store arbeidstopper vår og høst. Samtidig er man mer avhengig av å leie areal og det ville redusert miljøet for saueprodusentene i distriktet. Inntektsgrunnlaget er også noe mer usikkert og jeg er avhengig av stabil inntekt på det jeg driver med. Vi søkte forresten om å starte med geitemjølkproduksjon i 2003/-04 sammen med en annen. Dette fikk vi imidlertid avslag på. Begrunnelsen var at det da var balanse i geitemjølkproduksjonen og dermed ikke var behov for flere. Vi hadde tenkt å bygge ut sauefjøset og kombinere den drifta med geit, sier Øen.
Framtida for grisen
- Hvilke tanker har du om framtida som svineprodusent?
- For tiden er signalene fra markedet at situasjonen er omtrent i balanse. Dette er veldig viktig med tanke på inntjeningen. Jeg håper å få beholde de konsesjonsgrensene vi har, noe som er svært viktig for oss som ønsker å være heltidsbønder, men som ikke har store arealer som mange i sentrale strøk. Vi ønsker jo å ha arbeidsplassen vår her hvor vi bor.
Gris i kombinasjon med et grovforproduserende dyr er viktig for en variert arbeidsdag og vår egen trivsel.
Å styrke muligheten for å drive med grovforproduserende dyr er viktig, men også få med kornprodusentene. Alt henger sammen og alle er vi avhengig av hverandre, sier Jon Øen.
Denne artikkelen sto også på trykk i Samvirke nr 2-2012.