Verdens gjødselpriser på norsk jord

– Vi kan like det eller ikke, men gjødselindustrien har ikke lenger en sentral rolle i landenes nasjonale matforsyning slik den hadde tidligere. Industrien består nå av store internasjonale aktører i et fullstendig globalisert marked. Gjødselprisene blir mer eller mindre de samme over hele verden, ikke ulikt det vi for lengst er vant med når det gjelder oljeprisene. Dermed blir også vi i Norge eksponert for de samme svingningene i gjødselprisene som i resten av verden. Erfaringene de 2-3 siste åra viser hvordan vi må venne oss til både kortere prisperioder og større prisvariasjoner. Dette er en usikkerhet som er uvant for norske bønder, men som vi må lære oss å leve med, sier Bjørn Stabbetorp, markedssjef for plantekultur i Felleskjøpet Agri. Han legger til at denne situasjonen nok fortoner seg svært annerledes for bøndene her i landet, som er vant til stabile prisforhold, i forhold til kolleger i andre land.

– En bonde i Frankrike ser ikke bare negativt på høye gjødselpriser fordi det som regel innebærer at han også får bedre betalt for korn og andre produkter. I Norge slår høye gjødselpriser mer direkte inn på bunnlinja til bonden fordi produktprisene er mer fastlåste, sier Stabbetorp.

Felleskjøpet skal være konkurransedyktig

Også for Felleskjøpet, som landets største gjødselforhandler, skaper denne situasjonen utfordringer.

– Vår jobb er å ha konkurransedyktige priser på gjødsel til enhver tid. I det til dels turbulente markedet vi har bak oss, har vi kunnet dokumentere at norske gjødselpriser har vært gunstige sammenlignet med prisene i for eksempel Sverige. Men situasjonen krever også mer av oss. Noe av det viktigste framover vil være å gi våre kunder god informasjon om hvordan gjødselmarkedet fungerer og utvikler seg, sier Stabbetorp.

Innkjøpsdirektør Arne Wang understreker at Felleskjøpets primære oppgave alltid vil være å skaffe kundene så gode betingelser på gjødsel som mulig, og at det legges mye arbeid i å være oppdatert om markedsutviklingen.

– Vi har hele tiden kontakt med sentrale aktører i bransjen og vurderer løpende aktuelle leverandører. Vi vil velge de leverandører som har konkurransedyktige priser sett i forhold til kvalitet og leveringsevne, sier han.

Produktsjef for gjødsel, Ragnar Dæhli, peker på at Øst-Europa er blitt en interessant leverandør av gjødsel.

– Øst-europeiske produsenter leverer nå kvaliteter som gjennomgående er gode og de har fått på plass en logistikk som tilfredsstiller våre krav. Det gjør det spennende å handle med disse som et supplement til andre leverandører. Dette er et direkte utslag av den økte internasjonaliseringen av gjødselindustrien, sier Dæhli.

Felleskjøpet kan ikke fungere som en buffer

Stabbetorp, Dæhli og Wang sier Felleskjøpet ikke kan fungere som en buffer mot endringene i gjødselmarkedet.

– Vi har ingen mulighet til det. Vi selger 250 000-300 000 tonn gjødsel på årsbasis. Det utgjør 10 000 vogntog, og denne varestrømmen må rulle og gå hele tiden skal vi kunne sørge for at kundene har gjødsla når de trenger den. Dessuten må gjødsel, som alle andre varegrupper, bære seg selv økonomisk. Det vil ikke være riktig om for eksempel kjøpere av kraftfôr skulle subsidiere uforholdsmessig kostbare gjødsellagre, sier de.

Tidlig kjøp kan lønne seg

Mange kunder har allerede tatt inn over seg utviklingen i gjødselmarkedet.

– Våre ordrer på over 50 000 tonn i august i fjor viser det, sier Stabbetorp.

Det er imidlertid umulig å forutsi utviklingen og i Felleskjøpet er en derfor svært tilbakeholdne med å gi konkrete råd om kjøpstidspunkter. Konjunkturer, politikk, værforhold, spekulasjon osv. kan gi utslag som hverken Felleskjøpet eller andre kan forutsi.

– Generelt fungerer imidlertid gjødselmarkedet slik at det gjennomsnittlig over år vil lønne seg å kjøpe tidlig i sesongen, det vil si på sensommeren og høsten. Felleskjøpet vil også fortsette å premiere de som kjøper tidlig for å oppnå størst mulig rasjonalitet i vår egen gjødselhåndtering. Men dette er ingen garanti for at tidlig kjøp vil være det gunstigste i enhver sesong. Slik gjødselmarkedet har utviklet seg, vil den risikoen alltid ligge der, understreker Stabbetorp.

Gjødselsesongen er nå over i Europa og på den nordlige halvkule. Stabbetorp sier han er overrasket over at prisene ikke har falt mer ved sesongslutt, og det har også vært stigning i urea-prisene.

– Det er tydelig at produsentene prøver å holde prisene oppe. Normalt har europeiske gjødselfabrikker lagerkapasitet til én måneds produksjon, og de er avhengig av kjøpere av disse lagrene, konstaterer han.

Klimaforhold slår også rett inn i markedet. En svært tørr forsommer i Europa har trolig redusert bruken av nitrogengjødsel, noe som kan legge et press på prisene.

Markedskreftene i gjødselmarkedet

Markedssjef Bjørn Stabbetorp trekker fram noen sentrale forhold som påvirker gjødselmarkedet.