Slaktegriskalkulatoren – eller FORMAT Vekstmodell Slaktegris som er det offisielle navnet, er en del av det nylig lanserte SmartHold-konseptet fra Felleskjøpet. SmartHold handler rett og slett om å drive litt smartere, slik at bonden skal få mer ut av innsatsmidlene som legges inn. Digitale verktøy, teknologi og sensorikk er en viktig del av dette.

Fra Felleskjøpets side er planen å åpne den nye slaktegriskalkulatoren for alle interesserte i forbindelse med Kraftfôrmøtet i september, og det er ting som tyder på at dette er noe å glede seg til.

En av få testpiloter

Bjørn Ole Inderberg er en av slaktegrisprodusentene som har testet det nye verktøyet i pilotfasen, og så langt har han meget gode erfaringer. Inderberg driver gården Elvarheim i Beitstad i Steinkjer kommune, hvor han har et fjøs med om lag 50 årspurker. Han leverer årlig 1100-1200 slaktegris, og han selger også noe smågris av overskuddet i produksjonen.

Kine Berntsen Letnes jobber som salgs- og fagkonsulent svin hos Felleskjøpet på Steinkjer, og hun har vært pådriver for å få Inderberg til å ta i bruk og teste den nye slaktegriskalkulatoren.

– Sånn umiddelbart var jeg litt skeptisk til å pådra meg flere manuelle arbeidsrutiner i hverdagen, minnes Inderberg. Men etter å ha prøvd en stund har jeg fått gode rutiner på det, og slik det fungerer i dag bruker jeg neppe mer enn en halvtime ekstra i uka.

Laget egen veieplattform

FORMAT Vekstmodell Slaktegris handler i Inderberg sitt tilfelle om at han sammenstiller dyrenes vekst og vekt med fôrforbruket. Inderberg sitt fjøs er ikke satt opp med alskens moderne sensorer og vekstkameraer, derfor må han både veie, og føre grisenes vekt manuelt inn i systemet.

– Jeg har en egen hjemmelagd veieplattform, som jeg er godt fornøyd med, forteller Inderberg. Jeg veier et representativt utvalg dyr – det er snakk om åtte griser til sammen, fra to forskjellige binger pr. pulje. Grisenes vekt noterer jeg på en lapp, og deretter fører jeg det inn i kalkulatoren, sammen med data om tildelt fôr.

Bedre kontroll i hverdagen

Når dataene er lagt inn i slaktegriskalkulatoren kan røkteren sammenlikne med en «idealkurve» som ligger inne i systemet, eller han kan også sammenlikne med sine egne tidligere puljer.

– Han får en unik oversikt over vekstutviklingen som han ikke hadde tidligere, påpeker Letnes.
– Den åpenbart største fordelen er at han kan reagere raskere, og justere fôrmengde etter behov. Hvis grisene vokser litt saktere i perioder kan han tildele litt mindre fôr. På samme måte kan han tildele mer når vekstkurven tilsier at det trengs.

Med dette verktøyet for hånden bør det også bli enklere å prøve litt forskjellige ting, som man kanskje kviet seg for å prøve tidligere. Hvis man for eksempel vil se hvilken effekt det har å bruke andre fôrtyper i perioder, vil man etter ganske kort tid kunne se om det faller heldig ut eller ikke.

– Hos meg ser det ut til at fôrtypen Flex 120 fungerer best i fase 1, mens Vekst 105 fungerer best i fase 2 for slaktegris, konstaterer den erfarne svineprodusenten.

Sparer kostnader på fôr

Ett av hovedmålene i det lange løp er å kunne spare fôr, og dermed også kostnader. Etter at han tok i bruk slaktegriskalkulatoren har Inderberg kommet ned på et fôrforbruk under 2,5 fôrenheter pr. kilo tilvekst. Dette er et mål som er bedre enn en tredjedel av de beste besetningene i Ingris 2017.

– Dette er et mål jeg har hatt i lengre tid, sier slaktegrisprodusenten fornøyd, og det er artig å se at det lar seg gjøre med relativt enkle grep. – Systemet hjelper meg også med å se hvordan andre variabler slår ut. Jeg har ti griser på 11 kvadratmeter binge, noe som fungerer greit. Men det blir trangt på slutten når grisene kommer opp i 100 kilo. Det kunne være interessant å se hvordan det ville arte seg hvis jeg skulle prøve ni griser pr. binge.

Andre ytre faktorer

Det er også interessant å se hvordan andre utenforliggende faktorer påvirker grisenes vekst. I løpet av mai opplevde Inderberg en litt rar utflating i vekstkurven, som heller ikke fagkonsulenten fra Felleskjøpet kunne forklare sånn uten videre.

– Men så begynte vi nøste opp litt. Det viste seg at den perioden hvor grisene vokste saktere enn forventet var sammenfallende med en unormalt varm periode i mai, sier Letnes. Temperatur kan altså ha betydelig innvirkning på vekst hos gris, og her ser vi det også klart og tydelig ut fra vekstkurven, påpeker Letnes.

Ingen fasit, men gode indikasjoner

Hverken Letnes eller Inderberg tror at man kan finne noen «fasit» eller et fast mønster som vil gi samme utslag på alle puljer ved hjelp av slaktegriskalkulatoren.

– Det sier seg selv at når årstid og temperaturen spiller inn, vil en «sommerpulje» arte seg annerledes enn en «vinterpulje», og slik vil det nok alltid være, sier fagkonsulenten.

Uansett vil systemet gi gode indikasjoner på hvordan det ligger an i løpet av de tre første ukene. Etter hvert som systemet har vært i bruk over noen år er det også sannsynlig at man vil kunne lese ut nyttige sesongbaserte data. At man fra år til år for eksempel kan begynne å sammenlikne sommerpuljene.

– Det hadde vært interessant å få med noe flere variabler også, for eksempel vannforbruk, og en mer nøyaktig registrering av temperatur, funderer Inderberg.

Det finnes løsninger for dette i FarmOnline fra Skov – men enn så lenge virker det ikke som Inderberg er helt klar for den investeringen.



HJEMMELAGET VEKT FUNGERER: Inderbergs hjemmelagde veieplattform fungerer godt til formålet, og er et bevis på at det går an å drive smartere med relativt enkle midler. Foto: Geir Fjeld