Året startet med en snøfattig vinter som gikk over i en kald, våt og sen vår både i Norge og Sverige. Senere i sesongen ble det vanskelige innhøstingsforhold i mange deler av landet. Forholdene påvirker både landbruks- og forbrukermarkedet. Samtidig fikk vi kjenne på konkurransen i dagligvaremarkedet. Til tross for dette leverer vi gode resultater.

Bondens partner skaper bondenytte

Felleskjøpets formål er å øke ­lønnsomheten for våre medlemmer på kort og lang sikt, og vår visjon er å skape ­bærekraftig bondenytte for alle. Vi kombinerer ­produkter med god ytelse og markedets beste løsninger for å gjøre hverdagen enklere på gården. Mye handler om digitalisering. Store mengder informasjon og data kan samles i styringsverktøy som forener agronomi, husdyrfag og teknologi. Vi ser at våre kunder er klare for å ta i bruk slike muligheter som kan gi store besparelser i driften på gården. Felleskjøpet tar mål av seg til å være ledende i norsk landbruk også på dette området – og vi har mye på gang.

Vår digitale løsning «Min Gård» sørger for at du har Felleskjøpet i lomma og 20 000 bønder har alt tatt den i bruk. Når den utvikles videre, får du også mer av hele gårdsdriften i lomma. Vi har satt i drift nye overvåkings- og styringssystemer for både fjørfe og gris som legger grunnlag for bedre drift, bedre dyrevelferd og bedre økonomi. Vi har lansert nye fjøskonsepter for melkebesetninger av ulik størrelse, og vi utvikler nå et helt nytt fjøsbygg med ­mindre klimaavtrykk sammen med SINTEF og andre forskningsmiljøer. Vi har også styrket oss innen småfehold med vår nye innredningsportefølje som er unik i sin fleksibilitet. Ute på jordet er Felles­kjøpet ledende når det gjelder presisjons­teknologi, og vi utnytter vår mangeårige erfaring og kompetanse til å utvikle og tilpasse teknologi til norske forhold.

I 2017 har vi hatt god vekst i maskin­salget med over åtte prosent omsetnings­økning, og vårt ettermarkedsområde har utviklet seg ytterligere med fokus på å øke bondens «oppetid». Vi har sterke markedsposisjoner på mange av våre viktigste redskapsområder og over 70 prosent markedsandel av melkerobot­salget. For traktor har vi høyere ambisjoner for markedsandeler enn det vi oppnådde i 2017. Etter et krevende år for DeLaval nærmet deleleveransene ved årets slutt seg igjen normalsituasjon. Felleskjøpet har stått på for å minimalisere effekten for våre kunder.

Vi produserer nå én kilo kraftfôr til under den prisen vi produserte for i 2011. Justert for prisstigningen er våre kostnader i kraftfôrproduksjon og transport mer enn 100 millioner kroner lavere i 2017 enn i 2011. Dette er bondenytte i praksis, og vi vil fortsette å ytterligere styrke vår konkurransekraft. I tillegg til produksjon og logistikk bruker vi også store ressurser på fôrutvikling, og det gir resultater. Felles­kjøpets fôr fortsetter å dominere blant de beste besetningene, og ved utgangen av 2017 kunne vi se tilbake på 12 kvartaler på rad med positiv utvikling for våre markeds­andeler.

Det er også gledelig at norsk korn nå ­utgjør 95 prosent av kornråvarene i Felleskjøpets kraftfôr. Fra husdyrhold stilles det imidlertid stadig strengere krav til innholdet i fôret. Skal vi klare å opprett­holde en høy norsk kornproduksjon, må vi vri produksjonen mot arter, sorter og ­kvaliteter som er tilpasset behovet for råvarer i kraftfôret. Da sikrer vi kanali­serings­politikken og oppnår maksimal verdiskaping både for korn- og husdyrbonden.

Vi fortsetter å investere i nye løsninger for å øke verdiskapingen for bonden. Noen eksempler er ny gjødselterminal i Verdal, nytt ThermoSeed-anlegg på Steinkjer, kjøp av kornmottaket Hoff Sundnes, ny 24/7 servicetelefon for maskiner og sju nye og oppgraderte avdelinger.

Vi kjemper for landbruket

Det som er viktig for bonden og land­bruket, er viktig for Felleskjøpet. I Bonde­løftet 2020 er et av våre hovedmål å øke forståelsen for norsk matproduksjon, et mål som er utviklet i tett dialog med de tillitsvalgte.

Det var en viktig seier å vinne politisk ­gjennomslag for å beholde markeds­ordningen for korn med Norske Felles­kjøp som markedsregulator. Markeds­ordningene er en av pilarene i norsk landbruk som tjener både bonde og forbruker. Markedsordningen for korn er særskilt viktig for å ivareta ­arbeidsdelingen i norsk landbruk med korn i de beste ­områdene og gras i distriktene. Saken viser at landbruket har gjennomslagskraft når vi står samlet.

Vi har imidlertid mye ugjort. Landbruket og næringsmiddelindustrien representere en av Norges største fastlandsnæringer. Det jobbes i mange «leire» med å ­dokumentere og synliggjøre den store verdiskapingen vi står for over hele landet, men vi må bli enda flinkere til å sette agendaen. ­Omleggingen til et grønnere samfunn gir oss en mulighet til det.

Vi går nordisk

Kjøpet av Granngården og vår eierandel i Esbjerg Havnesilo (Valsemøllen) i 2016 er forankret i vårt mål om å utvikle lønnsom virksomhet innenfor tilgrensende forretningsområder, primært i Norden. Utgangs­punktet for satsingen er både strategisk og økonomisk, og til tross for utfordrende sesonger bidrar begge investeringene til resultatfremgangen i 2017.

Vår forbrukerrettede virksomhet med ­butikkjeder, mel og bakeriprodukter er viktig for konsernets inntekter og investerings­evne. Med en nordisk enhet for Retail og felles logistikk i konsernet, har vi rigget oss for større innkjøpsfordeler og mer kostnadseffektiv drift. Vi ser allerede effekter av dette. Et godt eksempel på samordningsgevinster er lanseringen av hundefôret Appetitt i Sverige som har vært svært vellykket. Vi beholder Felleskjøpet og Granngården som godt innarbeidede kjeder i sine respektive markeder, og i Norge vil vår butikkdrift fortsatt ha sterkt fokus på det bonden har behov for.

For ca. tre år siden startet vi testing av et nytt butikkonsept i forbrukermarkedet. Felleskjøpet Fôr og Fritid-butikkene har imidlertid hatt en langsommere utvikling enn vi håpet. Samtidig ser vi at vi har lyktes godt med andre lanseringer som hagesenter på Kløfta og utvalgte andre avdelinger. Vi vil derfor vri vår satsing mer mot blant annet hage fremover. Justeringer i konsepter er noe vi må være innstilte på. Vi lever i en tid preget av raske endringer og må hele tiden omstille oss og prøve ut nye ideer.

Vi omstiller oss

2017 har vært en god illustrasjon på hvordan vi jobber med å utvikle Felles­kjøpet. Vi har klare mål for selskapet som er trukket opp sammen med de tillitsvalgte. Vi må imidlertid forvente økt tempo og raskere endringer fremover, kombinert med sterkere konkurranse. Derfor må vi ta i bruk og utnytte skalafordelene vi har, investere i nye produkter og løsninger for våre kunder, og det handler om grønn konkurransekraft. Et viktig bidrag i denne sammenhengen er utvikling av nytt forretningssystem i selskapet. Dette prosjektet ble igjen påbegynt med ny leverandør i 2017.

Et eksempel på vår evne til å handle er at vi i 2017 tidlig så at sesongene og markeds­utviklingen ville skape utfordringer. Vi satte derfor i verk tiltak for å tilpasse virksomheten og kuttet kostnader med over 100 millioner kroner i løpet av året. Noen av de største kostnadstilpasningene er foretatt i våre bakerier og konsernets sentrale støttefunksjoner, men alle deler av konsernet har bidratt.

Mer, bedre og renere

Klimautfordringene står på dagsorden kloden over. Rammeverk fra ­handelsavtaler og utviklingstrekk hos våre forbruker­kunder understreker behovet for en grønnere utvikling i samfunnet. Dette er også en av de store utfordringene for norsk landbruk, og krever at vi selv inntar en offensiv posisjon for å sikre fornuftige rammebetingelser og et godt omdømme for næringen. I Felleskjøpet ser vi dette i tre sammenhenger. Vi skal bidra til at bonden kan drive enda mer klimavennlig, vi skal drifte Felleskjøpet enda mer klimavennlig – og vi skal ha øynene åpne for nye klimavennlige forretningsmuligheter.

Felleskjøpet har tatt mange initiativ, både sammen med andre og i egen regi, som vil få effekt framover. Eksempler er aktiv deltakelse i prosjektet Klimasmart Landbruk, kraftfôr som bidrar til lavere ­metanutslipp fra storfe, CO2-sertifisert kraftfôr, drivstoffgaranti på traktorer, mer effektiv transport, fôr med bedre ytelse, samt lavere energiforbruk i fabrikkene.

Med en faktabasert miljø- og klimatilpasning kan landbruket møte forbrukernes og myndighetenes krav til mer ­bærekraftig matproduksjon og gi næringen økt ­konkurransekraft.

Som matprodusent og forvalter av store ­bioressurser står landbruket sentralt i klima­debatten. Samtidig blir det stadig flere munner å mette på kloden. Vårt ­oppdrag synes derfor klart, nemlig å ­produsere mer, bedre og renere.

Til slutt vil jeg få rette en stor takk til alle som har bidratt til å skape årets resultat i Felleskjøpet.

John Arne Ulvan, Konsernsjef