Bondens økonomi – hver dag
Fra såfrøet går i jorda til kornet høstes, eller fra kalving til full melkeproduksjon, er Felleskjøpet en avgjørende partner i bondens drift.
Slik skaper Felleskjøpet
bondenytte
Eiernes klare mål er at Felleskjøpet skal bidra til bedre lønnsomhet for bonden. Gjennom alt fra tilbud til unge bønder, bedre logistikk, ny teknologi og effektiv produksjon skaper Felleskjøpet bondenytte.
Logistikk
Lassene på Felleskjøpets kraftfôrbiler veide 425 kilo mer i 2018 enn i 2015. Når det kjøres ut over 1 million tonn kraftfôr fra fabrikkene, slik det ble gjort i 2018, blir det store innsparinger. Større lass førte til at Felleskjøpet kjørte nær 600 færre vogntog i 2018 enn for tre år siden. Det representerer en innsparing på nær tre millioner kroner per år. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan ny teknologi og bedre planlegging fører til effektivisering av transport og logistikk, som igjen gagner bonden gjennom god distribusjon i hele Norge og lavere kostnader.
Kraftfôr
Felleskjøpets nye optimale fôringsprogram dokumenteres til å forbedre lønnsomheten opp mot 13 kroner pr. slaktegris, eller om lag 28 000 kroner pr. år i en konsesjonsbesetning. Format Vekstmodell er et SmartHold-konsept som kombinerer løpende data fra besetningen og fôrkompetanse for å styre produksjonen. For alle slaktegrisprodusentene som bruker fôr fra Felleskjøpet Agri, representerer Format Vekstmodell et forbedringspotensial på til sammen 8,5 millioner kroner pr. år. Dersom alle slaktegrisprodusenter i Norge hadde brukt konseptet, kunne det forbedret driften med over 20 millioner kroner tilsammen.
Produksjonskostnad for kraftfôr på 2011-nivå
Felleskjøpet startet i 2012 et omfattende arbeid for å effektivisere produksjon og transport av kraftfôr. De største effektene ble tatt ut de påfølgende årene, men i det videre arbeidet er det gjort ytterligere forbedringer hvert eneste år. Investeringer som den nye fabrikken på Kambo har gitt ytterligere gevinster, samtidig som det sikrer kvalitet og øker mulighetene til å tilby et større sortiment. Effektiviseringene gjør at Felleskjøpets kraftfôr produseres til lavere kost i 2018 enn hva kostnaden var per tonn i 2011.
Tar man hensyn til lønns- og prisutviklingen, innebærer det at kostnaden per produsert tonn er redusert med ca. 20 prosent i perioden. For Felleskjøpets kunder innebærer dette at den samlede kraftfôrregningen i 2018 er om lag 80 millioner kroner, eller 8 øre/kg, lavere enn den ville vært uten disse innsparingene.
Presisjonsjordbruk
Felleskjøpets kunder tar hvert år i bruk ca. 200 traktorer med GPS-basert autostyring, om lag likt fordelt mellom gras- og kornprodusenter. Et grovt anslag tilsier at de 200 traktorene benyttes på 100 000 dekar. Traktorene benyttes til flere arbeidsoperasjoner som harving, såing, spreding av gjødsel, sprøyting og grasslått, slik at totalt kjørt areal er minst 250 000 dekar. Autostyring reduserer overlapp i kjøringen med ca. ti prosent sammenlignet med manuell styring. Nye «GPS-kunder» i Felleskjøpet reduserer dermed kjøringen med 25 000 dekar hvert år. Akkumulert over tre år blir reduksjonen 150 000 dekar. Dette betyr mindre dieselforbruk og mindre bruk av innsatsfaktorer som såkorn og gjødsel – og ikke minst spart arbeidstid. Mange har i tillegg gjødselspredere og sprøyter med seksjonsavstegning som ytterligere reduserer overlapp og sørger for at gjødsel og plantevernmidler blir brukt riktig. Mindre kjøring betyr også reduserte pakkeskader og mer fruktbar jord. Kombinert med en unik drivstoffgaranti, som garanterer forbruk av drivstoff i liter per time eller refunderte kostnader, og et landsomfattende serviceapparat, sikrer Felleskjøpet bonden Oppetid gjennom alle sesonger.
Styrker resultatet
med Felleskjøpet
Frøydis Husby har fått bedre kontroll med slaktegrisen med Felleskjøpets nye fôringsverktøy. Resultatene har overbevist henne om at det er mer å hente på presise data fra fjøs og besetning. Det får hun med Felleskjøpets SmartHold-konsept.
– Jeg ønsket å få mer kontroll i slaktegrisavdelingen. Jeg syntes aldri jeg helt hadde fått den til å fungere godt nok. Da vi fikk presentert den nye fôringsmodellen på et fagmøte med Felleskjøpet, hørtes det ut til å passe bra i vårt fjøs og jeg fikk lyst til å prøve, sier bonden på Husby Lille i Åsen i Levanger.
Husby tok som en av de aller første i bruk Format Vekstmodell slaktegris i juni 2018. Fram til da var modellen prøvd i åtte pilotbesetninger i Trøndelag, og Felleskjøpet lanserte sitt nye fôringsverktøy for alle kunder senere på høsten.
Format Vekstmodell baserer seg på at man hver uke veier et representativt utvalg av dyra og registrerer hvor mye fôr som er brukt i besetningen. Dermed får man løpende oversikt over tilvekst og fôrforbruk underveis i oppfôringen.
Nytt fôr og mer data
I de tre første puljene som Husby sendte til slakteriet etter at hun startet med vekstmodellen, hadde slaktegrisene et fôrforbruk på henholdsvis 2,56, 2,37 og 2,67 fôrenheter per kilo tilvekst. I 2017 var gjennomsnittlig fôrforbruk i InGris-statistikken 2,68 fôrenheter.
– Når du kan se utvikling og endringer underveis blir du mer nysgjerrig på å eksperimentere noe mer med fôret. Ved hjelp av vekstmodellen har vi funnet fram til et fôr, Format Fleks 110, som jeg synes fungerer bra, sier Husby.
– Det Husby forteller stemmer godt med det vi har opplevd hos pilotbrukerne. Med den oversikten som Format Vekstmodell gir, blir man mer bevisst og interessert i å gjøre tiltak som kan forbedre drifta. Man får et verktøy til å komme ut av «den gamle tralten». Det gir positive effekter og betyr bedre økonomi for bonden. Husby har bevisst valgt et fôr med lavere fôrenhetspris, bedre tilvekst og bra fôrforbruk, sier salgs- og fagkonsulent Kine Berntsen Letnes, som har gjennomført en masteroppgave om modellen for Felleskjøpet ved NMBU.
Den ukentlige oppfølgingen har avdekket at slaktegrisene hos Husby ser ut til å få en «dupp» i tilveksten rundt 60-80 kilo levende vekt. Når Husby nå går videre i sitt presisjonshusdyrhold og tar i bruk FarmOnline, et overvåkings- og styringssystem fra Felleskjøpets leverandør Skov, får Husby og Letnes mer informasjon og data som setter dem bedre i stand til å finne ut hva som bør gjøres. Dette er en del av Felleskjøpets SmartHold-konsept.
«Smarthold er veldig spennende. Jeg har lyst til å få enda bedre oversikt over produksjonen. Det er der du kan hente de siste kronene, og så synes jeg arbeidet blir mer interessant»
Ikke mye arbeid
– Jeg føler jeg har bedre oversikt og er blitt mer bevisst rundt mange ting, blant annet utslaktingsstrategi. Når jeg har oversikt over hvor mye grisene vokser hver uke, kan jeg lettere prognosere riktig tidspunkt for levering til slakt. Det betyr mye for det økonomiske resultatet fordi det i dagens overskuddssituasjon er betydelige trekk ved å levere for tunge griser. Tidligere bommet jeg mer på dette, sier Husby.
Hun fôrer opp slaktegrisene i to puljer, purker og kastrater, og hver torsdag veier hun et representativt utvalg på ca. ti griser fra hver pulje.
– Jeg hadde vekt i gulvet, så det ble ingen stor forandring. Veiingen tar bare en liten time hver uke. Det synes jeg ikke er mye ekstra arbeid og en god investering sammenlignet med det jeg får igjen. Den største forandringen er å få inn rutiner og gjøre ting systematisk, sier Husby.
Fôrforbruket måles ved hjelp av lasersensorer i kraftfôrsiloene.
Forbedret lønnsomhet
Frøydis Husby driver kombinert produksjon med knapt 60 årspurker og oppfôring av rundt 1200 slaktegris i året. Hun og mannen Torstein overtok gården i 2005 og bygde nytt grisehus i 2011. Bare siden byggingen har svineholdet endret seg mye. Husby er bevisst på å henge med i utviklingen og oppgraderer grisehuset og drifta steg for steg, blant annet med FarmOnline.
– Presisjonshusdyrbruk er veldig spennende. Jeg har lyst til å få enda bedre oversikt over produksjonen. Det er der du kan hente de siste kronene, og så synes jeg arbeidet blir mer interessant, sier Husby.
Utgangspunktet for Letnes’ masteroppgave er at norske svineprodusenter ikke synes å utnytte fôrpotensialet hos dagens griseraser.
– Fôrforbruket har stått stille de siste årene, mens det genetiske potensialet har forbedret seg. Format Vekstmodell kan bidra til å hente ut dette potensialet, sier Letnes.
Hos pilotbrukerne har Letnes dokumentert at Format Vekstmodell kan forbedre lønnsomheten med flere titusener i året i en konsesjonsbesetning med 2 100 slaktegriser.
Alle må omstille seg!
Frøydis Husby savner lønnsomhetsberegninger i modellen når oppgjøret fra slakteriet foreligger, og fra pilotbrukere har det kommet ønsker om lettere å kunne sammenligne ulike puljer, blant annet med enkel grafikk.
– Vi må utvikle Vekstmodellen videre og synliggjøre effektene av den. Det er også helt nytt for meg å arbeide med kundene på ukebasis. Dette krever trening blant oss rådgivere. Her må alle omstille seg! Felleskjøpet skal bruke modellen til å løfte lønnsomheten hos alle produsenter. Det er jo jobben vår, og Felleskjøpet har verktøyet, sier Letnes, som selv har vokst opp med svineproduksjon.
Et løft
for fremtiden
Felleskjøpet Agri har levert sterke resultater de siste åra. I 2018 ble et større omstillingsprosjekt iverksatt for å sikre fremtidig investeringsevne og bondenytte.
– Vi møter tunge trender i markedene som påvirker oss, blant annet en stadig raskere teknologisk utvikling og økende konkurranse. Felleskjøpet må derfor styrke sin posisjon og øke konkurransekraften i årene som kommer. Det setter nye krav til oss og vi må jobbe mer effektivt og smartere, sier konsernsjef John Arne Ulvan.
Bondeløftet fase 2
For å møte konkurransen i markedet og behovene for investeringer i fremtiden har Felleskjøpet iverksatt omstillingsprosjektet Bondeløftet fase 2. Konsernstrategien har gått over i neste fase og det handler om markedsutvikling og investeringer, behovet for ny kompetanse og god lønnsomhet.
– Vår oppgave er å sikre at bonden har Felleskjøpet i ryggen også i framtida. Vi må foreta store investeringer innenfor digitalisering, kraftfôrproduksjon, kornhåndtering, utbedre våre butikker, og vi må løfte den digitale kompetansen i organisasjonen. Skal vi makte det, må vi skape enda bedre resultater enn vi har gjort til nå, sier Ulvan.
I tillegg til viktige investeringer er økonomisk handlekraft ved uforutsette situasjoner som under tørkeperioden sommeren 2018 avgjørende.
– Felleskjøpet jobber alltid med betingelsene til bonden for å bidra til å holde prisene nede, men vi må også sikre konsernets økonomiske løfteevne. Et solid konsern med godt handlingsrom er den beste garantien for at Felleskjøpet er der og kan serve bonden også i framtida, sier Ulvan.
Forbedret drift
Felleskjøpets styre går gjennom status for strategiplanene i juni hvert år. Med bakgrunni marked, trender og konkurransesituasjonen har styret vedtatt et mål om å styrke driften vesentlig. Beslutningen er nøye drøftet med tillitsvalgte på eiersiden.
– En styrking av driften vil sikre at vi kan foreta de grep eierne etterspør og som vi mener er nødvendig, sier Ulvan, og trekker frem følgende tiltak som skal styrke driften i selskapet;
- Mer lønnsomme logistikkløsninger
- Flere og bedre digitale tjenester for kundene
- Utnytte innkjøpskraften ytterligere
- Felles produkter og merkevarer på tvers av landegrensene
- Bedre kjededrift for å utnytte potensialet i Retail Norden
- Smartere organisering internt og justering av bemanningen i selskapet