Last ned hele rapporten
02

Samvirkets styrker

Sommeren 2018 vil for alltid bli husket for en tørkekrise Norge og nabolandene knapt har opplevd maken til. Hele næringen ble påvirket i større eller mindre grad, og da situasjonen var på sitt mest utfordrende var det de bondeeide selskapene som viste vei. Samhold, dugnadsånd og enorm innsats viste for alvor hvilken kraft som ligger i samvirket.

2.1

Styrke
og lederskap

Sommeren 2018 vil for alltid stå i historiebøkene med krisefortegn på grunn av en uvanlig tørkeperiode. Det var også sommeren da samvirketankegangen sto frem som avgjørende for næringen.

En historisk tørkeperiode gjennom sommeren 2018 preget en hel nasjon og landets bønder sto midt i begivenhetenes sentrum. I løpet av juni måned kom tilbakemeldingene fra landets gras- og kornprodusenter om rekordlave avlinger. Samtidig våknet næringens samvirkebedrifter og en unik mobilisering ble iverksatt.

– Pågangsmotet, kreativiteten og handlekraften tørkerammede bønder og samvirkeorganisasjonene utviste sommeren 2018 var uten sidestykke i næringen. Vi kom oss gjennom en av de mest dramatiske vekstsesongene noen av oss har opplevd takket være samhold, sam­arbeid og faglig godt håndverk, og Felles­kjøpet spilte en nøkkelrolle i den enorme jobben som ble nedlagt, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Tørkekrisen ble så stor i løpet av sommeren at det utviklet seg til å bli en samfunnskrise hvor både fremtidig matproduksjon og forsyningsevne ble et tema.

Avgjørende samarbeid

Når krybba er tom bites hestene, sies det. I landbruket har tørkekrisen vist at når krybba er tom så forenes kreftene. Samarbeidet mellom aktørene i land­bruket, og spesielt samvirkebedriftene, ble avgjørende for hvordan situasjonen ble løst. Det ble tidlig etablert kriseteam hvor både Felleskjøpet, TINE og Nortura hadde sentrale personer plassert slik at god koordinering mellom aktørene ble mulig, i tillegg til at tiltak som var godt forankret kunne iverksettes.

– At næringen reagerte så raskt ble avgjørende. Både samvirkene og bøndene selv var tidlig ute slik at situasjonen fikk nok oppmerksomhet. I Felleskjøpet satte vi tidlig i gang planer og tiltak for å ruste kunder og medlemmer da vi så at dette faktisk handlet om å sikre norsk matproduksjon for fremtiden. Responsen vi fikk fra engasjerte bønder tror jeg var med på å avgjøre utfallet av krisen som har vist seg å bli håndterbar for næringen. Uten bondeeide selskaper i ryggen tror jeg ikke dette hadde gått like godt, sier Skuterud.

«Vi kom oss gjennom en av de mest dramatiske vekstsesongene noen av oss har opplevd takket være samarbeid, godt faglig håndverk og lederskap fra samvirkene.»

— Anne Jødahl Skuterud

Solide selskap som kan ta ansvar

Tiltakene som ble iverksatt var mange og strakte seg fra tidlige informasjonsmøter rundt omkring i landet til store avtaler om import av grovfôr. Felleskjøpet brukte store ressurser på arbeidet og hadde store deler av landbruksdivisjonen i sving over en lang periode. Dedikasjonen fra ansatte som har sterke bånd til landbruket ble en viktig forutsetning, det samme var selskapets bæreevne til å ta de nødvendige løftene.

– Viljen til å gjøre ekstrainnsats slik vi har sett gjennom sommeren tar deg langt, men evnen i form av finansiell kraft er også avgjørende. Kombinasjonen av de to tingene har vært avgjørende. Felles­kjøpet har stilt garantier ute i markedet for å berge norske fôrråvarer verdt opp mot 170 millioner og garantert for den største importen av grovfôr noen gang. Dette er løft som er mulig fordi selskapet drives godt og har bondens lønnsomhet som formålsparagraf, sier Skuterud.

2.2

Mobilisering
i landbruket

Tørken gjennom vekstsesongen i 2018 resulterte i en storstilt mobilisering i landbruket. En serie av tiltak ble iverksatt og var avgjørende for mange bønder. Bondens partner, Felleskjøpet, sto i front av mobiliseringen.

Etter hvert som sommeren tok tak ble det tidlig klart at vekstsesongen ville bli kraftig påvirket på grunn av lite nedbør. Anslag tilsier at det i 2018 ble produsert 20% færre rundballer med norsk grovfôr sammenlignet med en normal sesong. Felleskjøpets formålsparagraf er tydelig, og bondens økonomi på kort og lang sikt er vår viktigste rettesnor for våre aktiviteter. Det ble derfor iverksatt en rekke tiltak gjennom sommeren og høsten 2018.

Lokale informasjonsmøter

Informasjon og oversikt over situasjonen var utfordrende for alle aktører i næringen i starten av krisen. Felleskjøpet holdt i sam­arbeid med flere lokale faglag en serie informasjonsmøter i de regionene som lå an til å bli hardest rammet.

Og engasjementet var stort. Rekordopp­møter på mange samfunnshus gjorde at viktig informasjon om tidlige tiltak på den enkelte gård, i tillegg til hva man måtte gjøre på lang sikt, ble godt kjent i næringen. Medie­oppmerksomheten rundt disse tiltakene sikret også en stor bevisst­het om tørken i samfunnet for øvrig. Fagfolk fra Felles­kjøpet var tilstede på alle møtene og ble møtt med mange spørsmål fra bekymrede bønder.

Alternative fôrplaner

Ett av de viktigste budskapene på informasjonsmøtene gjennom sommeren var budskapet om strakstiltak og om­legging av fôrplanene når avlingene sviktet. Felleskjøpet har lang erfaring med kraftfôrløsninger når grovfôrtilgangen svikter og denne kunnskapen gjorde at mange bønder tidlig kom over på nye løsninger. Fiberrikt kraftfôr har berget mange produsenter gjennom krisen både for de som driver med melkeku, ammeku og ungdyr. Både melkeproduksjonen og kvaliteten på melka opprettholdes, noe som er avgjørende for økonomien til bonden. Felleskjøpet har tilbudt en rekke kraftfôrblandinger for alle drøvtyggere tilpasset kostholdet tørkekrisen har gitt i forskjellige varianter rundt om i Norge.

Halmberging i megaklassen

Enkeltområder var mindre rammet av tørken og kontakt mellom kornprodusenter og husdyrprodusenter var et avgjørende tiltak som tidlig ble iverksatt. Kornprodusenter som opplevde tilnærmet normale vekstforhold ble oppfordret å ta vare på halmen ved tresking slik at ingen norske fôrressurser gikk til spille. Alt som kunne brukes til dyrefôr måtte berges og Felles­kjøpet utviklet i løpet av sommeren en egen nettløsning for halmformidling mellom tilbydere og kjøpere. Mange tusen bønder registrerte seg i løsningen i løpet av kort tid. For mange bønder var dette nytt farvann, og spredning av floghavre og andre problemugras som hønsehirse ble tatt på høyeste alvor. Riktig behandling av halmen og renhold av maskiner var av­gjørende for at halmbergingen gikk bra.

Halmgaranti

I tillegg til formidling av halm mellom produsenter valgte Felleskjøpet å gå ut med en unik halmgaranti. Dette for å skape større økonomisk forutsigbarhet for kornbønder som tok vare på halmen sin for pressing og pakking. Store verdier sto på spill og eventuelle løsninger fra myndig­hetene lot vente på seg. Derfor ble det stilt en halmgaranti fra Felleskjøpet med en totalramme på inntil 170 millioner kroner. Kostnadsgarantien dekket pressing og pakking av norsk halm begrenset til kroner 0,50 per kilo tørr halm som var egnet til dyrefôr. Garantien var gjeldende for halm som ikke var omsatt på annen måte innen 1. januar 2019. Bøndene stilte opp for hverandre, og med gode garantier kombinert med stor dugnadsånd ble store mengder norske fôrressurser berget til dyrefôr høsten 2018.

Største grovfôrimport noen gang til Norge

I samarbeid med TINE og Nortura inngikk Felleskjøpet en historisk stor avtale om import av grovfôr fra Island for å avlaste situasjonen i Norge. Import av grovfôr er forbundet med fare for smitte av sykdommer og uønskede plantearter inn i norsk landbruk. Mattilsynet var derfor tett påkoblet og bisto i valg av land importen skulle skje fra. Island, som i likhet med Norge har et svært rent landbruk med lite bruk av antibiotika, hadde kapasitet til å levere grovfôr og en avtale med produsenter på sagaøya ble inngått tidlig i august. Totalt 30 000 rundballer med grovfôr ble levert til Felleskjøpets anlegg på Vestnes og Kambo i løpet av høsten 2018. Store fraktkostnader førte til at grovfôret var høyere priset enn vanlig, uten at Felleskjøpet har hatt fortjeneste på produktet. Bønder fra store deler av Norge har benyttet seg av muligheten for kjøp og partiet med grovfôr fra Island har vært en viktig reserve i et marked i sterk ubalanse.

Åpne kornmottak

Kornsesongen ble også dramatisk påvirket av tørken. Avlingene totalt ble omtrent halvert sammenlignet med en vanlig vekstsesong. Felleskjøpet holdt alle sine mottak åpne gjennom sesongen på tross av langt mindre volum for å bidra til at bonden skulle få levert sine avlinger og ikke pådra seg ekstra kostnader i en allerede krevende tid.

2.3

Én million tonn
kraftfôr!

Felleskjøpet passerte i 2018 en milepæl ved for første gang å selge over én million tonn kraftfôr.

Den ekstreme tørkesommeren med sviktende grovfôravlinger er en viktig årsak til det rekordhøye kraftfôrsalget. Samtidig har Felleskjøpet over lang tid styrket sin posisjon i kraftfôrmarkedet, og har de foregående årene ligget på et volum rundt 950 000 tonn. Ved utgangen av 2018 kunne Felleskjøpet konstatere 15 kvartaler på rad med stigende markedsandel.

2018 ble et svært spesielt år både for bøndene og Felleskjøpet. Tørkerammede bønder trengte hjelp og gode løsninger. Mest akutt ble situasjonen for melkeprodusenter, produsenter av storfekjøtt og de som driver med småfe. Alle disse produksjonene er avhengig av grovfôr. Når grasavlingene sviktet, ble den fremste oppgaven å hindre nedslakting og redusert produksjon, som ville rammet både bonden, næringsmiddelindustrien og viktige arbeidsplasser. Felleskjøpet og de andre sentrale aktørene i landbruket gikk sammen for å løse oppgaven.

«Norske Felleskjøps prognose tilsier at tilgangen på norsk korn fra 2018 utgjør bare 57 prosent av gjennomsnittet i de foregående fem årene.»

Kunnskap og erfaring

Et av de viktigste tiltakene var å erstatte manglende grovfôr med økt bruk av kraftfôr. Felleskjøpet satte tidlig i gang med å øke kraftfôrproduksjonen, ikke minst at fiberrikt spesialfôr som er godt egnet når grovfôret utgjør en liten andel av samlet fôrrasjon. Her kunne Felleskjøpet bygge på mye kunnskap og erfaring fra lignende, men langt mindre omfattende situasjoner i tidligere år. Denne kunnskapen ble formidlet av Felleskjøpets rådgivere både under de store informasjonsmøtene som ble holdt i hele Sør-Norge og i direkte kontakt med kundene, der mange fikk hjelp til å sette opp gode fôrplaner. Behovet for drøvtyggerfôr, spesielt fiberrikt fôr, har vært stort helt siden sommeren. Dette har ført til stor aktivitet ved kraftfôrfabrikkene.

Sikret råvarer

Større produksjon, «utradisjonelle» fôrings­planer og sviktende avlinger for korn og andre råvarer i hele Nord-Europa på grunn av tørken, satte Felleskjøpets råvare­kjøpere og de som setter sammen kraftfôrblandingene på store utfordringer.

Tørken førte også til svært lave korn­avlinger. Norske Felleskjøps prognose tilsier at tilgangen på norsk korn fra 2018 utgjør bare 57 prosent av gjennomsnittet i de foregående fem årene. Dette medfører at det inneværende sesong er rekordstort behov for import av korn. Det er forventet import av over én million tonn, fordelt som vel 800 000 tonn fôrkorn og vel 200 000 tonn matkorn.

Norge representerer et lite marked for globale leverandører, men Felleskjøpet har gjennom en årrekke etablert seg som en solid og trygg kunde med et stort kontakt­nett i det internasjonale råvaremarkedet. I Felleskjøpet forsto man alvoret i situasjonen tidlig i sesongen og selskapets innkjøpere gikk allerede i månedsskiftet juni/juli ut med forespørsler om kjøp av ekstra råvarer. I løpet av noen få hektiske uker klarte man å sikre seg gode leveranser, ikke minst en del råvarer til fiberrike kraftfôrblandinger. Ved å være tidlig ute sikret Felleskjøpet seg råvarer som det senere i sesongen ble nær umulig å få tak i slik tørkesituasjonen i Europa utviklet seg.

Forventet import inneværende sesong

800 000 tonn
fôrkorn
200 000 tonn
matkorn

24/7 i produksjon og transport

Det rekordstore kraftfôrvolumet har krevd økt innsats ved fabrikkene og i transport. I flere perioder har det vært arbeidet kontinuerlig med stor innsats fra de ansatte. Ved fabrikken på Stange har det for eksempel gjennom hele høsten og vinteren vært behov for å produsere døgnet rundt hver dag, for å dekke etterspørselen etter fiberrikt drøvtyggerfôr.

Det har også vært behov for større transportkapasitet, og allerede i august ble det lagt en plan for bruk av flere vogntog på Østlandet utover sesongen. Den gjennomsnittlige utnyttelsen på bilene er også økt. Med nytt transportplan­leggingssystem er dette taklet uten økte ressurser.

Neste kapittel

Teknologi, klima og dyrevelferd

Årsrapport 2018