Teknologi, klima og dyrevelferd
Digitaliseringen av landbruket er i full gang. Ny teknologi i driften til bonden har gjennom flere år bredt om seg og en gård er i dag på mange måter en liten teknologibedrift.
Teknologiselskaper
etableres i landbruket
Digitalisering og teknologi har for lengst inntatt landbruket. I 2018 ble teknologiselskapet Mimiro etablert, og Felleskjøpet har i tillegg kjøpt seg opp i Dataväxt for å utvikle tjenester for bønder i hele Norden.
2018 var året da satsingen ble ytterligere spisset med etablering av egne selskaper som skal utnytte data fra landbruket for å bedre produksjonen. TINE og Felleskjøpet etablerte sammen selskapet Mimiro som har vært i drift siden sensommeren 2018. Selskapet, som er verdsatt til 380 millioner, utvikler digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon.
– Vi har lenge ønsket å skille ut digitale tjenester og utvikling i eget selskap og skape større verdier av det gullet vi vet ligger der. Ved å etablere et eget selskap, utenfor den daglige driften i TINE og Felleskjøpet, står vi også friere til å satse i nye markeder. Vi opplever at vår nye satsing sammen med TINE er en naturlig videreutvikling av det beste fra to av bondens sterkeste selskaper. Dette skal bli butikk for både TINE og Felleskjøpet Agri, sier landbruksdirektør i Felleskjøpet, Trond Fidje.
Mimiro, som allerede har driften av Kukontrollen som en del av sin portefølje, vil i løpet av 2019 lansere nye løsninger for norske bønder. Enklere registrering og innsikt til kontinuerlig forbedring av produksjonen er kjernen i utviklingsarbeidet som nå gjøres, slik at det bygges opp et digitalt økosystem for landbruket. Mimiro er etablert og i full drift på Felleskjøpets anlegg på Holstad med 60 ansatte.
Internasjonale ambisjoner
Mimiro er verdsatt til 380 millioner og skal betjene kundesiden gjennom en åpen plattformløsning. Selskapet settes opp som et new-tech selskap, hvor man inviterer inn programmerere og teknologer til å utvikle systemet videre med utgangspunkt i dagens løsninger. Disse vil bli lagt åpent på plattformen hvor dataene samles, og man tildeles muligheter for å lage nye applikasjoner for bonden.
− Vi tror dette vil ha nytteverdi langt utover norsk matproduksjon og markedet i Norge. Med to solide eiere som satser på teknologiutvikling har selskapet internasjonale ambisjoner. Norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Her kan vi bidra til å eksportere løsninger for en mer, bedre og renere matproduksjon, sier Fidje.
«Norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter.»
Nordisk samarbeid gjennom Dataväxt
Felleskjøpet har også kjøpt seg inn i det svenske teknologiselskapet Dataväxt og skal i samarbeid med svenske Lantmännen, som også er eier i selskapet, utvikle nye tjenester for bonden i både Norge og Sverige. Felleskjøpet kjøper 12 prosent i Lantmännen-eide Dataväxt. Teknologisamarbeidet skal gi nye tjenester i begge land, og i Norge vil plattformen Min gård bli sentral i utviklingen. Med teknologien og utviklingsmiljøet til Dataväxt vil nye spesialtilpassede verktøy bli tilgjengelig for den norske bonden.
– Felleskjøpet Agri, Lantmännen og Dataväxt skal sammen jobbe for økt digitalisering i landbruket som igjen gir økt produktivitet og lønnsomhet både i det norske og svenske landbruket.
I klartekst skal teknologisamarbeidet være med på å bedre avlingene til de nordiske bøndene, noe som igjen gir dem bedre økonomi. Effektiv produksjon betyr en mer bærekraftig produksjon, noe som er viktig når jordas matressurser er under press, forklarer Fidje.
Dataväxt tilbyr blant annet kart over jorder, gjødselplaner og satelittverktøy. Deres tjenester kan bruke sin kombinasjon fra allerede eksisterende løsninger, for eksempel John Deere. Nye tjenester som Dataväxt Crop plan er lansert i det norske markedet høsten 2018.
Bærekraft blir
business
I 2018 ble det for første gang servert kylling fôret opp på proteiner fra norske trevirke. Felleskjøpet gjorde en rekordreservasjon på 50 hydrogendrevne lastebiler, og nye produkter for egenprodusert energi på gården ble lansert. Grønne og klimasmarte løsninger er nå avgjørende for å lykkes i markedet.
– Grønn konkurransekraft står sentralt i Felleskjøpets strategi, Bondeløftet 2020. Det siste året har vi konkretisert forretningsmuligheter og utviklet flere produkter og tjenester som vil være positive for bonden og våre forbrukerkunder, sier utviklingssjef André Monsrud, og viser til et sterkt økende engasjement innenfor klima og bærekraft.
Felleskjøpet utvikler og gjennomfører en rekke tiltak og prosjekter i egen virksomhet, lager nye teknologiske løsninger i egen regi og sammen med sine leverandører. Felleskjøpet deltar også i flere forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor landbruk og industri. Her er et lite knippe av hva som er på gang.
Teknologi for alle
Sensorteknologi og håndtering av store datamengder har skapt et helt nytt presisjonsnivå i både planteproduksjon og husdyrbruk. Når teknologien koples sammen med kunnskap om agronomi og husdyrhold gir det helt nye forutsetninger for riktigere bruk av innsatsfaktorer og bedre lønnsomhet. I Felleskjøpet er målet at alle bønder på en enkel måte skal kunne nyttiggjøre seg teknologien og delta i presisjonsjordbruket. I 2018 ble Felleskjøpet med i flere spennende selskaper og prosjekter som vil bidra til dette. I løpet av 2018 er teknologiselskapet Mimiro etablert i samarbeid med TINE, forskningsprosjektet Future Farm er etablert og Felleskjøpet har kjøpt seg inn i Dataväxt.
Kyllingfôr fra skogen
Felleskjøpet er med i forskningssenteret Foods of Norway, som utvikler dyrefôr basert på norske råstoffer som trevirke, tang og tare og gass. Etter fôringsforsøk kunne man i 2018 for første gang servere kylling fôret opp på proteiner fra norsk skogsvirke. Forsøk er også i gang med fôring av svin og laks. Man starter nå også arbeidet med hva som skal til for at dette kan bli kommersiell produksjon av kortreiste proteiner.
Felleskjøpet har imidlertid allerede tatt i bruk mer klimasmart kraftfôr. Siden våren 2018 er alt Felleskjøpets fôr til drøvtyggere tilsatt planteekstrakter som både reduserer dyrenes utslipp av metan og bedrer fôreffektiviteten. Bra både for klimaet og lommeboka.
Plastposer fra «jordet»
Landbruket er avhengig av gode plastprodukter. Men for å begrense negative virkninger på miljø og klima, må det samles inn og gjenbrukes. Felleskjøpet er med i næringslivets returordning for emballasje, Grønt Punkt Norge, og bøndene gjør en stor innsats når det gjelder å returnere plast. Plastretur i landbruket står for en materialgjenvinning på over 85 prosent. I norske husholdninger er tilsvarende tall 25 prosent.
Fra 2019 vil handleposene i Felleskjøpets butikker være laget av gjenvunnet rundballeplast, som bidrar til en sirkulærøkonomi i vår egen plastkjede. Fremover skal vi utfordre våre leverandører til å øke sin etterspørsel etter gjenvunnet landbruksplast. For å redusere bruken av plast har Felleskjøpet sammen med leverandøren Trioplast, utviklet en tynnere rundballeplast. Et like godt produkt, med mindre plast og mindre klimautslipp. Det arbeides også med overgang til biobasert plast som er laget av fornybare råvarer som sukkerrør, vegetabilske oljer og maisstivelse. Felleskjøpet tilbyr i dag, som den første i verden, bioplast til rundballer.
Forventet import
inneværende sesong
12 331 tonn
fra industriell produksjon av kraftfôr og korntørking
16 472 tonn
27 392 tonn
fra transportvirksomheten
29 388 tonn
774 tonn
energi i bygninger, butikker og verksteder
942 tonn
40 497 tonn
CO₂ totalt
46 802 tonn
Lastebiler på hydrogen
Som et ledd i målet om å halvere CO₂-utslippene fra transport innen 2030, har Felleskjøpet reservert 50 Nikola Tre hydrogen-elektriske lastebiler. Hvis bilene blir en fullverdig erstatning for dagens dieselkjøretøy, vil de kunne redusere Felleskjøpets årlige utslipp med 7 000 tonn CO₂, som tilsvarer 15 prosent av selskapets samlede utslipp. Bilene skal testes ut i Norge fra 2020, og vil være klar til å rulle ut på veien i 2022.
«I 2018 har vi sett de første eksemplene på elektriske og selvgående traktorer.»
Mindre utslipp fra traktor’n
Felleskjøpet er også med i et bransjeprosjekt for å teste ut bruk av biodiesel på traktorer under norske forhold. Hensikten er å skape trygghet for at biodiesel fungerer like bra som vanlig diesel uten negative konsekvenser for traktor og bonde. Slik vil norske bønder kunne være klare til å ta i bruk biodiesel når den blir tilgjengelig. Det vil gi null utslipp av CO₂ fra traktorer.
I 2018 har vi også sett de første eksemplene på elektriske og selvgående traktorer. John Deere er blant dem som utprøver helelektriske og autonome traktorer. Felleskjøpet følger utviklingen nøye og har ambisjon om at Norge skal bli et ledende marked for denne type maskiner, slik vi er blitt for elbiler.
Grønn energi fra bonden
Norske bønder har unike muligheter til å produsere og bruke egen fornybar energi som biobrensel og solenergi. Felleskjøpet skal være ledende innenfor grønn energi i landbruket med løsninger for solcelleanlegg, flisfyring og annet. Det er økende interesse for dette blant norske bønder. Det er forventet at utviklingen vil gå enda raskere etter hvert som egenprodusert fornybar energi blir mer konkurransedyktig med tradisjonelle energibærere.
Kutter utslipp
tilsvarende 100 000 biler
Felleskjøpets nye bærekraftfôr har potensiale til å redusere de årlige klimautslippene fra norske husdyr med 130 000 -140 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er like mye som utslippene fra 100 000 personbiler med fossilt drivstoff.
– Det jobbes på mange fronter innen avl, fôring og dyrevelferd for å gjøre norske husdyrbruk så klimavennlig som mulig. Felleskjøpet er ledende innenfor fôr og fôring og har tatt mål av seg til å bidra til det vi håper skal bli verdens mest bærekraftige produksjon av melk og storfekjøtt. Med vårt nye bærekraftfôr til melkeku, fôringsdyr, sau og lam har vi tatt store steg i den retningen, sier direktør for Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo.
Godt for klima, godt for bonden
Planteekstraktet (Agolin), som utvinnes av gulrot, koriander og muskat, er gunstig for både klima og bondens økonomi. Tilsatt kraftfôret reduseres dyrenes produksjon og utslipp av metan med minst 10-15 prosent. Normalt bruker dyrene mye energi på å produsere metan. Nå kan de i stedet bruke energien til å vokse. Slik øker tilsetning av Agolin fôreffektiviteten hos drøvtyggere med 5-8 prosent. Bedre fôreffektivitet betyr mye for økonomien i både melk- og kjøttproduksjon. Felleskjøpets nye bærekraftfôr er en klimasmart løsning som også bidrar positivt til bondens lønnsomhet.
«Det jobbes på mange fronter innen avl, fôring og dyrevelferd for å gjøre norske husdyrbruk så klimavennlig som mulig.»
100 000 biler
Ut fra en nøktern vurdering om ti prosent mindre metan fra husdyrene, vil bønder som bruker Felleskjøpets bærekraftfôr til sammen redusere sine årlige klimautslipp fra melk- og storfekjøttproduksjon med henholdsvis 66 000 og 68 000 tonn CO₂-ekvivalenter. I tillegg kommer reduserte utslipp fra sau og lam, men i denne produksjonen er kraftfôrforbruket og effekten på utslippene mye mindre. Til sammen vil kuttene i metanutslipp fra husdyr hos Felleskjøpets kunder utgjøre 130 000-140 000 tonn CO₂-ekvivalenter pr. år.
Personbiler i Norge som går på bensin og diesel slipper i gjennomsnitt ut i underkant av 1 400 kilo CO₂ pr. år. Felleskjøpets nye bærekraftfôr står med andre ord for et årlig kutt i klimagassutslippene fra landbruket tilsvarende utslippene fra 100 000 personbiler.
Felleskjøpet tilbød fôr med tilsetning av Agolin til okser og fôringsdyr i hele 2018, mens tilsvarende fôr til melkeku ble gjort i april. Bærekraftfôret har derfor ikke full årseffekt i 2018.
Datajakt sikrer lønnsomhet
og god dyrevelferd
Avansert bruk av de store datamengdene som samles inn i moderne husdyrhold gir oppsiktsvekkende muligheter til å styre og forbedre produksjonen.
SmartHold
Anvendelsen av denne teknologien er fortsatt på et tidlig stadium i landbruket. Norske bønder er imidlertid blant de fremste i verden til å ta den i bruk. Nå satser Felleskjøpet betydelige ressurser for at bøndene skal kunne utnytte teknologien best mulig. Mye av dette skjer i samarbeid med andre i landbruket. I 2018 etablerte Felleskjøpet og TINE selskapet Mimiro som skal utvikle bedre beslutningsverktøy basert på at bonden har eiendomsretten til sine egne data, men at bruken av dataene samordnes slik at bonden slipper å forholde seg til mange aktører. Mimiro utvikler en dataplattform der man vil samordne tidligere systemer i landbruket.
Under konseptet SmartHold vil Felleskjøpet tilby de nye mulighetene i form av enkle, brukervennlige løsninger for alle husdyrproduksjoner. Noe av arbeidet er helt på begynnerstadiet som i det 3-årige forskningsprosjektet Future Farm, der Felleskjøpet deltar sammen med Tine, Yara, NMBU og University of Minnesota. I andre sammenhenger har man kommet lenger, som for eksempel i et pilotprosjekt for produsenter av rugeegg som ble gjennomført i 2018. I svineproduksjonen er allerede Format Vekstkontroll ute i markedet (se «Styrker resultatet med Felleskjøpet»), der dataregistreringene benyttes til å optimalisere fôringsstrategien.
1 egg – 23 000 kroner
Pilotprosjektet som Felleskjøpet gjennomførte i samarbeid med rugeeggprodusenter, har bekreftet hypotesen om at maskinlæring, som er en del av det vi kjenner som kunstig intelligens, kan benytte historiske data til å forutsi et framtidig resultat. Produsentene stilte data fra åtte år tilbake til disposisjon for databehandlingen, og modellen forutså på bakgrunn av dataene hvor mye rugeegg som ville bli produsert kommende uke med 92-95 prosent treffsikkerhet. Man kunne også dokumentere hvordan ulike produksjonsfaktorer slo ut. For eksempel viste hønenes vannforbruk klar sammenheng med antall egg som ble produsert 2-3 uker senere.
Erfarne produsenter kjenner godt til hva som påvirker produksjonen, men de har ikke tidligere hatt samme mulighet til å kontrollere sin kunnskap mot objektive data på denne måten. De får en «digital second opinion» – en digital rådgiver – som kan bekrefte eller reise spørsmål ved det de foretar seg i drifta. Og man får umiddelbar informasjon, slik at det kan foretas justeringer fortløpende.
Ofte kan små marginer gjøre store utslag. Hvis en rugeeggprodusent får hver høne til å legge ett egg mer i innsettet, betyr det 23 000 kroner i økt bruttoinntekt.
Klima
SmartHold sikrer optimal produksjon med riktig fôring og kontinuerlig overvåking av dyras miljø. Det gir sunne og friske dyr med god dyrevelferd, som gjør at dyra yter godt og forsterker den positive økonomiske effekten.
SmartHold sørger for optimal ressursbruk. Det brukes hverken for mye eller for lite av innsatsfaktorer i forhold til produksjonsresultatet. Samtidig overvåkes produksjonen kontinuerlig, slik at uønskede endringer, utslipp eller lignende raskt kan justeres. I sum har styringen av produksjon og driftsbygninger en positiv effekt på klima og miljø.