Det smarte landbruket
Norske bønder jobber stadig smartere. Satellitter, sensorer, «big data» og kunstig intelligens er blitt en naturlig del av moderne landbruk. Teknologien gjør produksjonen mer effektiv, mer miljø- og klimavennlig og gir folk og dyr en bedre hverdag.
«Det handler om å finne en balanse på hvor mye kraftfôr du kan gi uten at det går utover holdet på kuene.»
De siste 20 årene har det skjedd en revolusjon i bruk av smart teknologi i landbruket. Det har åpnet helt nye muligheter innen planteproduksjon og husdyrhold. Felleskjøpet har vært med på denne utviklingen helt siden starten. Gjennom vårt samarbeid med John Deere, Kverneland, DeLaval og andre leverandører har vi kunnet tilby verdensledende teknologi til norske bønder. De siste årene har Felleskjøpet også utviklet egne digitale verktøy som Min Gård og Boka, etablert utviklingsselskapet Mimiro sammen med TINE og blitt eier i Dataväxt.
Dette har gjort Felleskjøpet til den ledende leverandøren av smart teknologi til norsk landbruk. «Smart dyrking» og «SmartHold» dekker Felleskjøpets løsninger og kompetanse innenfor planteproduksjon og husdyrhold.
Kontroll på jordet...
Tore Nordli på Løten var en av Felleskjøpets pilotbrukere som i 2019 fikk installert LogMASTER i traktorene sine. Denne «ferdskriveren» registrerer arbeidet som utføres, tidsforbruk, kjøremønster, dieselforbruk og andre opplysninger. Denne informasjonen kan Nordli bruke til å analysere og forbedre driften. Informasjonen kan koples til CropPLAN, et planleggingsverktøy som gjør det mulig å beregne lønnsomheten helt ned på hvert enkelt skifte (jorde).
– Vi har fått kjempemye informasjon som vi aldri har hatt tilgang til før, fastslår Nordli. Nordli ser for seg at han nå kan lage dyrkingsplaner som synliggjør kostnadene for ulike arbeidsoperasjoner og skifter. Teknologien har ført til at sønnen Carl Fredrik, som etter hvert skal overta gården, er blitt mer involvert i driften. – Jeg kan sitte hjemme og få full innsikt i gården og driften og det daglige arbeidet på jordet, sier han.
...og i fjøset
Bjørn Groven på Ørlandet er en ivrig bruker av ny teknologi, og i 2019 kunne han dokumentere stor forbedring i ytelse og lønnsomhet i melkeproduksjonen. Grovens filosofi er at når dyra trives og har det godt, så yter de maksimalt. For å vite om kuene har det bra, bruker Groven et såkalt holdkamera. Kameraet er utviklet av DeLaval og monteres i fjøset slik at alle kuene blir fotografert i 3D som grunnlag for å vurdere hvilket hold de er i. De skal hverken være for tynne eller for feite. Groven kopler informasjonen om dyrenes hold til ytelsen som registreres i melkeroboten og daglige målinger av hvor mye kuene spiser. Slik måler han fôreffektiviteten for hver enkelt ku og gjennomsnitt for besetningen.
– Det handler om å finne en balanse på hvor mye kraftfôr du kan gi uten at det går ut over holdet på kuene, forklarer Groven.
I 2019 har han økt fôreffektiviteten ved å endre på fôringen slik at kuene spiser en noe større andel kraftfôr enn tidligere, samtidig som han kontrollerer at de er i riktig hold. Dette har ført til en kraftig økning i avdråtten fra ca. 8 400 kg pr. ku i 2018 til ca. 9 500 kg pr. ku i 2019.
– Jeg har ikke kjøpt mer kraftfôr, for antallet dyr har gått ned når avdråtten har gått opp, sier Groven.
Han har beregnet at gevinsten er 12,50 kroner pr. ku pr. dag. For Groven, som har en gjennomsnittlig besetning på 27 kuer, betyr det 122 000 kroner i bedre resultat.
Økning i avdråtten
Klart for kornløft
Nok kapasitet i skuronna er en forutsetning for at Felleskjøpet skal beholde posisjonen som markedsregulator og landets største kornkjøper. I løpet av sju år skal det investeres 450 millioner kroner i Felleskjøpets verdikjede for korn.
– For å trygge kornproduksjonen, vil vi derfor investere nær en halv milliard kroner i anleggsstrukturen vår de neste fem til sju åra, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. Investeringene vil i hovedsak gå til bedre kapasitet i de sentrale kornområdene. Flere prosjekter ble satt i gang i løpet av 2019. Nye siloer med kapasitet på 6 000 tonn stod ved årets sesong klare på Stange. I samarbeid med Østfoldkorn har Felleskjøpet Agri også satt i gang bygging av kornmottak, korntørke og lagringssiloer i Sarpsborg. Anlegget vil få en kapasitet på 25 000 tonn og vil stå ferdig sommeren 2020.
«Ved å benytte maskinlæring og kunstig intelligens kan vi identifisere de mest avgjørende variablene som forklarer hvorfor noe går bra eller dårlig.»
Nye digitale løsninger
I tillegg til investeringer i anleggsstrukturen er Felleskjøpet godt i gang med å utvikle nye digitale løsninger som skal knytte produsentene og Felleskjøpet tettere sammen.
– Løsningene skal legge til rette for at Felleskjøpet og kornprodusentene kan dele informasjon på riktige tidspunkt og skape ledetider. Videre har vi som mål å bruke den produsentspesifikke informasjonen vi samler, til å skape innsikt på tvers av produsenter. I første omgang er ambisjonen å etablere en knytning mellom leveranse, areal og sted slik at vi kan begynne å gi produsenter innsikt i avling per dekar, nøkkeltall på tvers av vekster, sorter og geografier. Dette vil gi produsentene en unik innsikt i hvilke vekster og sortsvariasjoner som leverer godt i deres område, forklarer forretningsutvikler Amund Dønnum.
Verdifulle data
I 2019 fikk Felleskjøpet 10,2 millioner kroner fra Forskningsrådet for å kunne videreutvikle digitale verktøy. – Hvis vi evner å koble maskindata fra arbeid på skifter sammen med jorddata, værdata, data om innsatsfaktorer, samt varslingsdata for sykdom/skadegjørere til en leveranse, representerer dette en fantastisk mulighet for å skape innsikt ned på skiftenivå. Ved å benytte maskinlæring og kunstig intelligens kan vi identifisere de mest avgjørende variablene som forklarer hvorfor noe går bra eller dårlig, sier Dønnum.
Knytning av data til enkeltleveranser vil muliggjøre deklarasjon av kvalitet og sporbarhet, samt mulighet for segmentering av varestrømmer. En knytning av data til en leveranse vil i tillegg kunne danne grunnlag for etablering av et karbonregnskap.
Vil selge Stavanger havnesilo
I 2019 bestemte Felleskjøpet seg for å selge Stavanger havnesilo. Havnesiloen har vært en viktig brikke i håndteringen av norske kornråvarer, men plasseringen er ikke optimal, i og med at siloen ligger utenfor kornområdene.
– Vi vil på ingen måte bygge ned kapasiteten til å håndtere norsk korn i framtida. En forutsetning for omregulering og salg av Stavanger havnesilo er at tilsvarende kapasitet bygges opp i kornområdene. Mer moderne og effektive anlegg vil gi større verdier for bonden, samtidig som mindre transport vil ha en positiv miljøeffekt, presiserer styreleder Skuterud.
Milliardpotensial i norsk landbruk
Norsk landbruk og næringsmiddelindustri kan øke sin omsetning frem mot 2030 med opp mot 36 prosent. Norges største fastlandsindustri har stort potensial for økonomisk vekst, og vil være et vesentlig bidrag til et grønt skifte i økonomien.
Menon Economics leverte i 2019 rapporten «Megatrender – hvordan vil de påvirke matproduksjonen» som vurderte hvordan sterke globale trender vil påvirke fremtidig utvikling i landbruk og matindustri i Norge. Utviklingen ble beregnet med tre forskjellige scenarier som tar høyde for ulik grad av vekst. Megatrendene trekker tydelig i retning av økt fokus på matkvalitet og sikkerhet, samtidig som befolkningsvekst og økonomisk vekst tilsier at etterspørselen i produkter fra landbruk og matindustrien vil øke.
– Funnene i rapporten viser at vi står overfor en unik mulighet for hele landbruket og næringsmiddelindustrien i Norge. En økende befolkning kombinert med økt velstand, gir en trend hvor vi som forbrukere er villig til å betale mer for kvalitetsprodukter. Legger vi det høyeste anslaget i rapporten til grunn, kan dette bidra til en omsetning på opp mot 314 milliarder kroner i 2030, med en årlig vekst i verdiskaping på 2,2 prosent. Dette tilsvarer en vekst i omsetning på 36 prosent sammenlignet med dagens nivå. Dette viser tydelig hvor en av fremtidens største muligheter ligger innenfor norsk fastlandsøkonomi, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.
I rapporten viser Menon også til at en bedre utnyttelse av biologiske ressurser fra landbruk, skogbruk og fiske kan bli en vesentlig inntektskilde i årene som kommer og bidra til å øke omsetting, sysselsetting og verdiskaping i de grønne verdikjedene vesentlig. En viktig forutsetning for en vekst knyttet til landbruk og næringsmiddelindustri i Norge frem mot 2030 er at økt etterspørsel og betalingsvilje ikke kun blir møtt med import.
– Vi trenger en strategisk landbruksnæring som griper mulighetene og politisk vilje fra styresmaktene for å utnytte denne muligheten til sitt fulle. Potensialet som er kartlagt i Menons rapport kan glippe dersom økt konsum og betalingsvilje i befolkningen blir møtt med økende import, sier Ulvan.
Dersom importen øker og potensialet ikke utnyttes viser rapporten at omsetningen vil falle med rundt 15 prosent.
Produktutvikling basert på norske råvarer og ny etterspørsel etter nisjeprodukter i markedet er avgjørende for at landbruket skal ta ut sitt vekstpotensial.
Vi må utnytte det vi allerede er gode på
Norsk landbruk er i dag enestående med sine relativt små besetninger, god dyrevelferd og de friskeste dyrene i verden. Med økt kjøpekraft forsterkes kravene til kvalitets- og bærekraftige produkter, et område hvor Norge allerede ligger langt fremme.
– Vi er blant verdens beste på bærekraftig produksjon innen landbruk i dag. Med svært lav antibiotika- og plantevernbruk er vi allerede i en særstilling internasjonalt. For oss som jobber i næringen handler det om å videreutvikle disse fordelene slik at vi kan realisere de store mulighetene Menon-rapporten viser oss. Slik får vi både nye nisjeprodukter og de gode hverdagsproduktene, sier Ulvan.
Trender som bærekraftig produksjon og sunn og ren mat vil sannsynligvis forsterke seg i årene som kommer, samtidig som nisjeprodukter vil bli mer populært. Dette bør ses i sammenheng med behovet for å dreie fastlandsøkonomien i grønn retning. Gitt gode rammevilkår har vi både næringsaktører og naturressurser for å få til dette. Menon-rapporten viser en utvikling der norske trender, forbrukere og næring trekker i samme retning.
Bygget på endring
Felleskjøpet som samvirke og selskap er et resultat av over 120 år med endringer og innovasjon. Det er en avgjørende ballast å ha med seg når nye strømninger og markedstrender utfordrer både landbruket og detaljhandelen i Norge.
En av Felleskjøpet store styrker er båndene mellom medlemmene og hvordan virksomheten styres. Det er korte linjer mellom bonden på tunet og selskapets ledelse. Det bonden er opptatt av er også Felleskjøpet opptatt av, og det er avgjørende for å lykkes når landbruket må gjennom endringer.
De siste årene har store endringer og nye markedstrender vist seg i horisonten, og i løpet av 2019 har mange av disse slått ut i full blomst. Detaljhandelen går gjennom store omveltninger i Norge med sterkt tiltakende konkurranse fra internasjonale aktører. Omveltningene med økt netthandel og import har gjort at mange kjente norske firma det siste året har gått konkurs. Felleskjøpet har en stor butikkvirksomhet i to land og påvirkes av disse strømningene. Parallelt med dette møter andre deler av vår virksomhet innen landbruket nye miljøkrav, nye rammebetingelser og endrede matvaner.
– 2019 ble et år da svært mange endringsdrivere slo inn i markedene Felleskjøpet opererer i. Innen landbruket er nedgangen i melkeproduksjon den store driveren som krever store enkelttiltak, mens utfordringene vi møter i butikkvirksomheten vår er en langsiktig kamp om kunder og marginer, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.
Nedgangen i konsum av melk kombinert med at eksportstøtten til Jarlsberg faller bort, gjør at det forventes en nedgang i produksjonen av melk på om lag 100 millioner liter i Norge. I tillegg går kjøttkonsumet i Norge noe ned. Det påvirker alle deler av landbruket og gir et bortfall på over 50 000 tonn kraftfôr årlig.
Må ligge i forkant
Felleskjøpet har som samvirke et ansvar for å holde bondens kostnader nede og slik opprettholde landbrukets konkurranseevne. For å lykkes med denne jobben må selskapet ligge i forkant av endringene som stadig påvirker i næringen, og det er gjort en rekke tiltak de senere årene for å sikre nettopp dette.
– Vår aller viktigste oppgave er å legge til rette for at bonden har de beste forutsetningene for drift på gården, og investerer derfor kontinuerlig i teknologi, produkter, infrastruktur og kompetanse over hele landet. Vi må ha en god balanse mellom å investere i viktig kjernevirksomhet samtidig som vi effektiviserer der det er naturlig. Derfor har vi gjennom 2019 sett på hele vår produksjons- og fabrikkstruktur for å sikre lønnsomheten til våre eiere, sier Ulvan.
Felleskjøpet har en desentralisert struktur og med nedgang i kraftfôrmarkedet vil produksjonen legges om de neste årene. Nye krav til behandling av råvarer og sporbarhet forsterker behovene for å produsere færre steder med en mer moderne maskinpark. Bedre transportplanlegging og investeringer i ny bilpark sikrer at omleggingene ikke påvirker kundene, og at transporten ikke gir unødige klimautslipp.
– Endringstakten vil sannsynligvis tilta ytterligere de neste årene. Trender eller nye rammebetingelser vi ikke ser i dag kan få stor betydning for oss om kort tid. Da er det godt å vite at Felleskjøpet er bygget på endringsvilje gjennom så mange år, og at samspillet med eierne gir oss de beste forutsetninger til å møte nye endringer, avslutter Ulvan.