Nordisk konsern og norsk samvirke

Klima, forbrukertrender, økt konkurranse og internasjonal handelspolitikk er forhold som i stadig større grad påvirker norsk matproduksjon. Dette krever tilpasning og omstilling både hos bonden og Felleskjøpet. «Et landbruk i endring» vil derfor være hovedfokus for Felleskjøpets virksomhet og samhandlingen med medlemmer og tillitsvalgte inn i 2020. «Et landbruk i endring» vil stå sentralt på kretsmøtene og årsmøtet.

Bøndene og Felleskjøpet har lang tradisjon for å takle endringer. Samtidig er det en forutsetning for omstilling at de grunnleggende politiske rammene er gode og forutsigbare. Felleskjøpet har alltid stilt seg bak «den norske modellen» basert på jordbruksavtalen, importvern og markedsordningene, og samarbeidet med faglagene og de andre samvirkeforetakene om landbrukets rammebetingelser.

Samlet i NHO

Næringspolitikk ble løftet enda høyere i Felleskjøpet under gjennomgangen av konsernets strategi i 2016, og konsernledelsen, styret og de tillitsvalgte har løpende vurdert hvilke arenaer man skal delta på for å oppnå størst mulig gjennomslag. Etter en grundig prosess i organisasjonen i 2018 vedtok styret å melde Felleskjøpet inn i NHO. Da Felleskjøpet Agri ble med i NHO Mat og Drikke fra 1. januar 2019 markerte det en ny fase i selskapets arbeid med næringspolitikk.

– Alle de store samvirkeorganisasjonene er nå samlet i NHO. Det gir landbruket sterkere innflytelse i NHO og større påvirkningsmuligheter på næringspolitikken. Vi representerer en av de største verdikjedene i fastlands-Norge, og erfaringene etter første år i NHO er at landbruket har fått økt oppmerksomhet og betydning i Norges største næringslivsorganisasjon, sier styreleder Anne J. Skuterud.

Skuterud understreker at medlemskapet i NHO ikke vil gå på bekostning av Felleskjøpets tette samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, eller samarbeidet i Norsk Landbrukssamvirke.

Markerer landbruket

Felleskjøpet er i løpet av 2019 blitt representert i flere posisjoner i NHO og har bidratt til etablering av arbeidsgrupper som vil være viktige for landbruket og Felleskjøpet. Konsernsjef John Arne Ulvan er valgt inn i styret i NHO Mat og Drikke. Han representerer NHO Mat og Drikke i prosjektet «Veikart for fremtidens næringsliv». Prosjektet er etablert av NHO sentralt som en oppfølging av Næringslivets perspektivmelding fra 2018, og skal analysere muligheter, identifisere satsingsområder og komme med forslag til politiske tiltak.

– Det er viktig at landbruket er representert i dette arbeidet, for å synliggjøre det store potensialet næringen representerer. Dette ble godt illustrert i rapporten «Megatrender – hvordan vil de påvirke matproduksjonen», som Menon Economics utarbeidet for Felleskjøpet i 2019. Den viser at landbruket og nærings middelindustrien kan produsere for nær 100 milliarder kroner mer, eller totalt 300 milliarder, i 2030. Jeg tror ikke alle i norsk næringsliv er klar over dette, men deltakelsen i NHO gir oss bedre muligheter til å sette vår rolle på agendaen, påpeker Ulvan.

Felleskjøpet er også representert i to arbeidsgrupper om handelspolitikk og helse og bærekraft som NHO har etablert.

Regionalt arbeid

Landbruket har stor betydning over hele landet og Felleskjøpet legger vekt på å markere næringen lokalt og regionalt. Her gjøres det en stor innsats av tillitsvalgte og ansatte ved avdelingene.

Felleskjøpet deltar også aktivt i Landbruksrådene, som er et regionalt samarbeid mellom faglagene og samvirkeforetakene. Felleskjøpet ønsker å kople aktiviteten i Landbruksrådene opp mot NHOs regionskontorer.

Produktutvikling i et tøft marked

Oppkjøpene i matmel- og bakeindustrien på starten av 2000-tallet har vært en økonomisk god investering for Felleskjøpet. Investeringene ble raskt betalt tilbake i form av store bidrag inn i konsernresultatene. Cernova har siden 2010 bidratt med EBITDA på 1,7 milliarder kroner inn i konsernet. Oppbyggingen av selskapet har hatt en direkte betydning for bonden ved at avsetning av norske råvarer til mel- og bakeindustrien sikres og det utvikles norske merkevarer.

I de senere årene har marginene i dagligvarehandelen vært mindre, og tøff konkurranse merkes også for Cernovas selskaper. Kontinuerlig effektivisering, god drift og produktutvikling har sørget for at lønnsomheten er godt opprettholdt.

– I løpet av de senere årene har det blitt satset stort på produktutvikling i takt med markedets etterspørsel og trender. Utviklingen av egne havreprodukter, kjent som Urkraft, konkurrerer nå med de mer etablerte produktene i markedet og vi bygger opp kompetanse både i produksjonsleddet og ute hos bonden som leverer norsk havre i verdensklasse. Vi satser også utenfor de tradisjonelle produktlinjene og leverer nå müsli til yoghurtproduktene til TINE. Vi har i løpet av 2019 også etablert produksjon av norskproduserte bars i alle formater, forteller Bjørn Gjethammer, administrerende direktør i Cernova. Som et ledd i satsingen på mølle- og bakerivirksomheten i konsernet, har Felleskjøpet Agri kjøpt deler av Skånemøllen i Sverige og Valsemøllen i Danmark. Dette sikrer viktig tilstedeværelse i det europeiske markedet som bidrar til å trygge den totale råvaresituasjonen. Begge selskapene har de senere årene bidratt positivt til konsernresultatet.

Nordisk faghandel

Felleskjøpet har satset mye på egen butikkdrift og lykkes godt i markedet de siste årene. Resultatene fra handelsvirksomheten er viktig for den totale driften av selskapet. I 2016 ble svenske Granngården kjøpt og antall butikker i konsernet ble doblet.

– Oppkjøpet av Granngården har gitt oss muligheten til å bygge opp en nordisk faghandel. Vi har like kundegrupper i begge land og det siste året har igjen satsing mot bonden blitt viktigere i Sverige. Med rundt 200 butikker og netthandel i to land gir dette oss avgjørende slagkraft både på markeds- og innkjøpssiden, sier Ulvan.

Granngården hadde i 2015 en omsetning på 1,7 milliarder svenske kroner. I 2019 passerte selskapet 2,2 milliarder, noe som tilsvarer en vekst på om lag 30 prosent siden oppkjøpet. Driftsresultatet i 2019 endte på 20 millioner svenske kroner. Nordic Garden, som gjennom mange år har vært markedsleder innen jord, bark, gjødsel og tilbehørsprodukter til det norske hagemarkedet, ble i 2019 gjennom oppkjøp slått sammen med Nelson Garden. Sistnevnte har tilsvarende posisjon som Nordic Garden i Sverige. Til sammen har de to selskapene i løpet av 2019 bidratt med en omsetning på 430 millioner kroner.

– I sum er resultatene for 2019 tilfredsstillende. Vi opplever imidlertid en skjerpet konkurransesituasjon både fra netthandel og annen faghandel. Vi må forbedre oss løpende og iverksetter nå vesentlige tiltak for styrket kundeopplevelse og konkurransekraft i markedet. Retailvirksomheten i Felleskjøpet er i kraftig omstilling, sier direktør Trond Fidje, konstituert direktør for Retail-Norden.

Det er etablert en nordisk retailorganisasjon som felles overbygning, men med Felleskjøpet-butikkene og Granngården som nasjonale kjeder. Sortiment og klassifisering av butikker settes på nytt, alle vesentlige leverandøravtaler blir reforhandlet. Det investeres i en ny netthandelsplattform som tas i bruk i Sverige i 2020 og i Norge i 2021. I Norge er dessuten hele systemet for vareforsyning ut til butikkene under omlegging og effektivisering. Summen av de endringer vi nå gjennomfører skal sikre rett sortiment og riktige priser til våre kunder, samtidig som butikksjefer og selgere får frigjort tid til salg og kundebehandling. Det er også investert i prisovervåkningssystemer som skal bidra til økt konkurransekraft i markedet.

Bonden viktigste kunde

Kundegrunnlaget er forskjellig i de to landene. I Norge er landbrukskundene helt dominerende, mens forbrukerne står for omlag 80 prosent av omsetningen i Sverige.

– Landbruksproduktene står for 50 prosent av butikkhandelen i Norge. I tillegg er bøndene også våre største kunder når det gjelder forbrukervarer. Det viktigste for oss er derfor å ha fullt fokus på bondens behov både i landbruks- og forbrukerkanalen. Det skulle da også bare mangle. Bonden er Felleskjøpets viktigste kunde, fastslår Gard Inge Olstad, direktør retail Norge.

Derfor satte Felleskjøpet i 2019 i gang prosjektet «Bonde i butikk». Her er det blant annet etablert en referansegruppe med ti bønder med bakgrunn fra ulike produksjoner og ulike landsdeler, for å få innspill til butikkdriften. Felleskjøpet har de senere årene opprettet slike referansegrupper innenfor flere områder med gode erfaringer.

– For å møte framtidens krav fra landbruket, er vi nødt til å høre på hva bøndene ønsker og hva de har behov for, sier Olstad. Han sier det er krevende, men også inspirerende at målet for butikkvirksomheten er å bedre lønnsomheten for bonden samtidig som den skal bidra til økt overskudd for selskapet.

– Felleskjøpet trenger både bonden og forbrukeren for å vokse videre i årene fremover, understreker Olstad.

Det er satt i gang et omfattende kompetanseprogram for ansatte som starter opp for fullt i 2019. Med dette programmet skal Felleskjøpet sikre at alle som jobber i butikk får den opplæringen de har behov for. Dette vil også bidra til å styrke våre kunders opplevelse av Felleskjøpet som en kompetent faghandelskjede.

Lærer over grensen

Med ulike erfaringer og kompetanse har kjedene i Norge og Sverige stor nytte av hverandre. Granngården vil dra veksler på Felleskjøpet når de nå satser sterkere mot landbruket. «Bonde i butikk»-prosjektet er en del av dette. Granngården har dessuten en rammeavtale med Lantbrukarnas Riksförbund (tilsvarer Norges Bondelag) med 25 000 medlemsavtaler.

Den andre veien arbeider Felleskjøpet med planer om å «kopiere» Granngårdens kundeklubb. Kundeklubben i Sverige har 1,4 millioner medlemmer og står for 70 prosent av kjedens omsetning. Hvordan og når en kundeklubb vil være på plass i Felleskjøpet er ennå ikke klart, men her har man mye å lære av svenskene.

Granngården har også kommet lengre med netthandel. Det er bakgrunnen for at den nye netthandelsløsningen tas først i bruk i Sverige. Med en felles plattform, blir det enklere for Felleskjøpet å dra nytte av erfaringene fra Sverige.