Vi rigger oss for endringer
I Felleskjøpet er vi opptatt av å gjøre landbruket i Norge så konkurransedyktig som overhodet mulig – både nå og i fremtiden.
Bonden er vant til endringer og er god til å tilpasse seg både sesongvariasjoner og skiftende markeder. Et klart eksempel er 2018-sesongen da tørken skapte store utfordringer for svært mange.
I Felleskjøpet har vi lenge sett at endringer i landbruk, marked og klima vil få stor innvirkning på driften vår. Når endringene nå treffer oss for fullt, er vi godt forberedt. Samtidig trengs det nye kraftige grep også framover. Dette må vi stå sammen om.
Felleskjøpet er som samvirkeforetak underlagt nøyaktig de samme økonomiske lover som andre næringsaktører. Vi skal drive minst like smart og minst like effektivt som alle andre. Forskjellen ligger i eierskapet og samvirkets formål om brukernytte som grunnlag for å skape best mulig økonomi for eierne. Denne eierformen skaper stort engasjement. Det ser vi tydelig på kretsmøter, årsmøter og rundt våre avdelinger over hele landet. Den tette kontakten mellom medlemsorganisasjonen og forretningsdriften er utvilsomt en av Felleskjøpets største styrker. Kraften i fellesskapet blir formidabel når vi drar i samme retning. Med god informasjon til eierne slik at vi får en felles forståelse og enighet om målene, utløser vi denne kraften.
Nok i går, for lite i morgen
De senere årene har vi forsøkt å gi et tydelig bilde av hvordan trender og endringer vil påvirke Felleskjøpet. Vi møter mange utviklingstrekk, men rammebetingelser for landbruket, digitalisering og behovet for redusert klimaavtrykk er sterke trender som gir oss både utfordringer og muligheter. Samtidig er endringene større og skjer raskere enn før. Dette stiller enda større krav til omstilling. Det som var tilstrekkelig i går, kan være for lite i morgen. Eiere og hele organisasjonen må derfor være forberedt på gjennomgripende endringer. Dette er ikke noe vi gjør for «moro skyld», men fordi det er nødvendig for å utvikle selskapet og ta vare på våre felles verdier.
Konsernet har et stort fokus på forbedringsarbeidet innenfor HMS. Det må vi fortsette med også fremover. Det handler om å skape en tryggere arbeidshverdag for våre kolleger, og gjelder særlig innen deler av vår virksomhet.
Omstilling er ikke noe nytt i Felleskjøpet. Selskapet ville ikke ha overlevd gjennom tre århundrer uten at styre, ledelse og eiere hadde forstått nødvendigheten av endringer – og med nødvendig vilje og evne til å gjennomføre dem. Vi har et godt utgangspunkt for å lykkes.
Konsernets forbedringsprogram – Bondeløftet fase 2
I 2019 har mange av fremtidsbildene vi har tegnet blitt realiteter. WTO-reglene stopper eksporten av Jarlsberg-ost og reduserer norsk melkeproduksjon med 100 millioner liter. Klimadebatten har satt økt fokus på hva vi spiser. Mange sier de vil redusere inntaket av rødt kjøtt, mens trenden er positiv for frukt og grønt. Ønske om trygg mat som vi vet hvor kommer fra – helst i nærheten – er spennende. Redusert forbruk, gjenbruk og delingsøkonomi er andre trender. Innenfor detaljhandel har endringene slått inn med stor styrke. Netthandel har gjort konkurransen global, og til dels store kjeder har gått konkurs eller havnet i finansielle problemer. Samtidig er det slik at reallønnsveksten for de fleste i Norge har flatet ut de senere årene og arbeidsinnvandringen har avtatt. Dette gjør at konkurransen hardner ytterligere for hele handelsnæringen.
Alle tiltakene vi har satt i verk for å møte disse utfordringene er samlet i Bondeløftet fase 2. Det handler om alt fra å redusere kostnadsnivået i sentrale posisjoner i organisasjonen til full gjennomgang av anleggs- og driftsstrukturen innen produksjon, kornhåndtering, handel og logistikk. Det ambisiøse målet for Bondeløftet fase 2 er at vi ved utgangen av 2020 skal ha forbedret konsernets drift tilsvarende 500 millioner kroner årlig i 2017. Ved utgangen av 2019 er vi i rute. Forbedringene skal både øke effektiviteten og gi bedret konkurransekraft. God lønnsomhet er også nødvendig skal vi kunne investere i nyskaping, markedsutvikling, produksjon, kornanlegg, verksteder og handel som skal komme våre eiere og kunder til gode i form av økt bondenytte.
Omstillinger er krevende for alle. I september ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom Negotia (YS) og Spekter (Felleskjøpet Agri) som førte til en åtte dager lang streik blant 352 ansatte. Streiken påvirket store deler av virksomheten og satte dyrevelferden i fare. Betydelig innsats fra øvrige ansatte reduserte belastningen for våre kunder og det økonomiske tapet for virksomheten. Streiken ble avsluttet etter en forhandlingsløsning, der Negotia aksepterte vilkår på samme nivå som de øvrige fagforeningene i Felleskjøpet. Streiken ble i etterkant dømt både tariffstridig og ulovlig av en enstemmig Arbeidsrett.
Etter prosessen om arbeidsgivertilknytning og beslutning om medlemskap i NHO, er vi godt i gang med overgangen. Vi har allerede tatt plass i styret i NHO Mat og Drikke og deltar i ulike næringspolitiske fora i regi av NHO. I løpet av 2020 skal arbeidsgiverdelen fases over, og Felleskjøpet er i samarbeid med NHO og de ansattes tillitsvalgte i gang med prosessen med full overgang til NHO Mat og Drikke.
Styret og administrasjonen agerer ut fra trendene vi ser for å ta vare på konsernets verdier. Vi kan ikke forutse alt, men jeg opplever at vår strategi har gitt ønskede resultater innenfor mange områder.
Omsetning (NOK mrd)
Et år med etterdønninger
2019 ble et godt avlingsår over store deler av landet. Ingen ting gleder oss i Felleskjøpet mer enn at bøndene får uttelling for den store innsatsen de legger ned, selv om vi er klar over at det også i 2019 var områder der været skapte problemer. 2019 kom slik sett godt med etter et regnfullt 2017 og knusktørt 2018.
Konsernets markedsposisjon i landbruksmarkedet i Norge fortsetter å være sterk med markedslederposisjoner og sterke markedsandeler innen både kraftfôr, gjødsel og landbruksmaskiner. John Deere er markedsleder også i 2019, og vi opplever god kapasitetsutnyttelse i våre verksteder. Våre digitale satsinger er også godt mottatt i markedet.
I årsrapporten for 2018 kommenterte jeg den ekstreme tørken med at «etterdønningene etter fjorårets sesong vil sannsynligvis merkes inn i 2019». Det var ingen spesielt vanskelig spådom. Går det dårlig for bonden, er det vanskelig også for Felleskjøpet. For de to årene har 2018-sesongen en samlet negativ nettoeffekt på over 100 millioner kroner i Felleskjøpets drift. Det er imidlertid en kostnad vi anser som vel anvendte penger og som vi faktisk er stolte av. For oss i Felleskjøpet sto det klart at vi ikke kunne gjøre annet enn å ta initiativ og iverksette tiltak for å lette trykket for bonden og sikre norsk matforsyning.
Med utfordrende markedstrender som bakteppe på toppen av tørkesommereffektene har 2019 vært et resultatmessig krevende år for konsernet. En svekket norsk krone og resultateffekter fra blant annet Moelven-transaksjonen gjennomført mot slutten av året, har bidratt negativt til resultatet. For sammenligningens skyld må vi samtidig ha med at vi i 2018 solgte våre aksjeposter i Landkreditt Finans og Landbruksforsikring som bidro positivt til resultatet den gang. Moelven-transaksjonen vil ellers gi større finansielt handlingsrom for konsernet fremover når vi skal utvikle kjernevirksomheten videre (se eget avsnitt). Vi har lyktes godt med Bondeløftet fase 2 i 2019. Konsernets forbedringsprogram bidrar til å løfte resultatet fra driften, og fremdriften er i henhold til planen. Det motvirker dermed mange av de utfordrende markedsmessige forholdene i de fleste av selskapets markeder – og tørken i 2018. Det er også en av hovedårsakene til at driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i 2019 er på samme nivå som i 2018. Vi har vesentlig høyere ambisjoner for dette programmet i 2020 og fremover.
Bedre i utlandet
Våre investeringer i utlandet leverer vesentlig bedre resultater i 2019 enn i 2018, noe som bidrar til å gjøre Felleskjøpets konsernmodell mer robust. Dette er gledelig og i tråd med målet i vår strategi om å være en nordisk aktør i tilknyttede markeder som kan styrke konsernets lønnsomhet. Våre nordiske investeringer innen både Cernova og hagebruk leverer gode resultater i 2019. Videre er det verdt å trekke fram den positive utviklingen i Granngården. Kjeden har hatt vekst både i fysiske butikker og på nett, og har snudd underskudd til overskudd. Vår nordiske retail-enhet, med Felleskjøpets butikker og Granngården som egne kjeder, hadde en samlet vekst på to prosent i 2019. Med den gode utviklingen i Granngården, oppnådde retail også et bedre resultat enn i 2018. Det står seg godt i en tid der detaljhandelsbransjen opplever svært krevende tider med en rekke konkurser både i Norge og Sverige.
Vi får nå også enda større uttelling for synergiene mellom våre utenlandske datterselskaper og driften i Norge. Et eksempel er at vi innenfor retail har framforhandlet nye avtaler med våre leverandører med prisreduksjoner i størrelsesorden 60 millioner kroner.
Til tross for disse resultatene har også vår retail-virksomhet store utfordringer. Vi påvirkes av de samme trendene som resten av handelen, og fortsetter derfor omstillingene som er satt i gang. Omstillingene i retail utgjør en betydelig andel av forbedringene i Bondeløftet fase 2. I 2019 kjøpte vi Nelson Garden i Sverige som kompletterer virksomheten vi har i Nordic Garden. Kjøpet gir oss nye muligheter og er et grep for å posisjonere oss videre i et hage- og grøntmarked hvor kundene våre i stadig større grad foretar nordiske innkjøp.
Tilfredsstillende i Cernova
Mølle- og bakerivirksomheten i Cernova vurderes som tilfredsstillende i et marked preget av store endringer, selv om resultatet i 2019 er svakere enn i 2018. Totalmarkedet for mat hadde pr. tredje kvartal en årlig omsetningsvekst på ca. 1,6 prosent. Dette er en svak utvikling og indikerer volumnedgang i det norske matmarkedet. Også i dette markedet øker netthandelen. Dette påvirker omsetningen i matvarebutikkene, og markedsandelene utvikler seg samtidig noe ulikt for kjedene.
I Cernova er det jobbet mye med tilpasning til disse markedstrendene. Det arbeides med nye innovative produkter, og vi har oppgradert våre anlegg og jobbet mye med effektivisering. Vi utnytter ny teknologi for blant annet å redusere matsvinn samtidig som vi opprettholder attraktive tilbud i butikkene.
Selger aksjene i Moelven
Felleskjøpet har sammen med Eidsiva Energi i lengre tid arbeidet ut fra et mål om å selge seg ut av Moelven Industrier. I 2019 oppsto en mulighet til å komme i en bedre posisjon enn den vi opplever å ha hatt fram til nå. Vi har valgt å benytte oss av disse mulighetene. Det innebærer at vi nå har solgt oss helt ut av Moelven Industrier, og frigjør dermed ca. 340 millioner kroner som vil brukes til å styrke kjernevirksomheten i konsernet. Samlet gir Moelven et negativt resultatbidrag på 18,5 millioner kroner. I 2018 bidro Moelven med 76,8 millioner kroner.
Bærekraft og klima
Bærekraft er et vidt begrep, og FNs bærekraftmål gir en tydelig føring på hvilke områder som må prioriteres globalt. Det innebærer både klimatiltak og en rekke andre parametere. I Felleskjøpet ser vi på landbruket som en del av løsningen når vi skal skape sirkulærøkonomi – fordi dette handler om konkrete løsninger som skal fungere i hverdagen. Eksempelvis handler dette om næringsrik biorest fra kommunale eller industrielle anlegg som skal finne en god avsetning, eller andre tilsvarende løsninger hvor landbruket vil spille en sentral rolle. Som en aktør med en betydelig virksomhet og som det norske landbrukets viktigste leverandør av teknologi, produkter og tjenester tar vi i Felleskjøpet dette på største alvor. Vi skal være en partner for bonden slik at vi kan legge til rette for å produsere mer, bedre og renere på alle gårder i Norge. Samtidig har vi klare ambisjoner om å redusere konsernets eget klimaavtrykk. Både i industri, handel og transport reduserer vi energibruk, gjenbruker egne ressurser og utreder fossilfrie løsninger. Vi vurderer også kontinuerlig om det er forretningsmuligheter for oss som konsern når det grønne skiftet går framover.
Mye av dette har vi samlet i vår nye bærekraftstrategi, og det er ikke kun fagre ord når vi følger opp våre planer. Vi har mange konkrete eksempler å vise til. Som for eksempel når vi utvikler nytt kraftfôr som reduserer metanutslippet fra drøvtyggere, eller når vi utvikler torvfri jord til forbrukerkundene våre i samarbeid med blant annet Innherred Renovasjon og når vi tar i bruk transportmateriell som går på biodrivstoff. Andre eksempler er når vi bruker «kunstig intelligens» til å redusere matsvinn fra våre bakerier med 15 prosent, eller når vi reduserer energiforbruket i kraftfôrproduksjonen med 25 prosent, eller når vi samarbeider med Nortura om ny teknologi til å utvinne proteiner basert på restprodukter fra deres slakterivirksomhet. Og dette er kun noen eksempler på hva vi gjør for å bidra til et mer bærekraftig samfunn fremover.
Stolthet
Sterke samvirkeselskaper er svært viktig for verdiskapingen i landbruket og for den norske bonden. Merkevaren Felleskjøpet er sterkt assosiert med landbruket og norsk matproduksjon. I lys av dette er det svært gledelig at Felleskjøpet i 2019 ble kåret til en av bedriftene i Norge med best omdømme. Å ha en slik tillit blant forbrukere og samfunnet ellers gir et godt utgangspunkt for å lykkes også fremover.
Til slutt vil jeg få takke alle våre kunder og medlemmer for samhandlingen i 2019.
