01
02
03

Dyrk mulighetene

Forutsetningene og forventningene i markedene våre er i kontinuerlig endring. Det betyr at vi må tiltrekke oss ny kompetanse i konsernet, men det betyr også nye forretningsmuligheter. Felleskjøpet har utviklet ny virksomhet innen flere forretningsområder og definert flere nye vekstmuligheter i 2020.

01

Urbane muligheter for bondens kunnskap

Felleskjøpets kunnskap er ikke bare nyttig for bønder og bygda. I 2020 har Felleskjøpet styrket satsingen både på urbant landbruk og i kjæledyrmarkedet.

Politikere, entreprenører og forbrukere vil ha grønne, spiselige tak i byen, men mangler agronomisk kompetanse. – Den sterke interessen for urbant landbruk er en kjempemulighet for Felleskjøpet. Nå har vi virkelig sjansen til å bringe bondens kunnskap inn i byen, sier Trond Fidje, direktør for Detaljhandel.

Ingen er bedre skodd enn Felleskjøpet til å ta posisjonen som Nordens ledende aktør på kjæledyr.

— Trond Fidje

Urbant landbruk

I 2020 kjøpte Felleskjøpet 51 prosent av aksjene i selskapet U.Reist for å spisse sin satsing mot urbant landbruk ytterligere. Felleskjøpet har allerede samarbeidet med U.Reist om andelslandbruk på Fornebu. I løpet av 2020 etablerte Felleskjøpet og U.Reist andelslandbruk også på Lillestrøm, i tillegg til at partene spilte en viktig rolle i utviklingen av Nord-Europas største spiselige tak på 5000 kvadratmeter på Økern Portal i Oslo.

Felleskjøpet og datterselskaper bidro med spesialutviklet jord, frø og løsning for å ta vare på regnvannet, samt planlegging av de agronomiske løsningene. U.Reist skal også drifte matproduksjonen sammen med frivillige som kjøper seg inn i andelslandbruket. Kompostløsninger, bikuber og insekthotell står også på leveranselista.

– Bare i Oslo er det 14 millioner kvadratmeter med tak. Ikke alle eksisterende tak kan gjøres om til grønne oaser, slik vi har gjort på Økern Portal, men i nye byggeprosjekter må disse ressursene utnyttes på en helt annen måte. Taket på Økern Portal innebar mye nybrottsarbeid for våre fagfolk, men erfaringene vi har gjort oss, gjør oss godt forberedt til å utvikle mange flere grønne tak i årene som kommer, sier Fidje.

Nordens ledende på kjæledyr

I 2020 lanserte Felleskjøpet en ambisiøs strategi for sin kjæledyrsatsing. Sammen med det svenske datterselskapet Granngården er målet å bli Nordens ledende aktør på fôr til hund og katt. Markedet for kjæledyrfôr og utstyr vokser årlig med fem prosent og kategorien står allerede for rundt 20 prosent av inntjeningen i Felleskjøpets detaljhandel. Felleskjøpets egne merkevarer Labb og Appetitt selges nå i alle Granngårdens butikker i Sverige og det planlegges et felles sentrallager i Sverige.

– Ingen er bedre skodd enn Felleskjøpet til å ta posisjonen som Nordens ledende aktør på kjæledyr. Vår kunnskap om fôrutvikling er helt i verdenstoppen, i tillegg til at vi eier hele verdikjeden fra råvarene, via produksjon på kraftfôrfabrikken i Vaksdal, til salg av egne merkevarer i våre butikker i Norge og Sverige og på nett. Dette skal vi utnytte til det fulle, sier Fidje. For å gjøre Felleskjøpet og Granngårdens butikker enda mer attraktive for kjæledyreiere skal produktsortimentet utvides, samtidig som det skal satses på tilleggstjenester som dyrepleie.

Utvikling av gode netthandelsløsninger er en viktig del av satsingen mot kjæledyrmarkedet. I 2020 inngikk Felleskjøpet avtale om kjøp av Dyrekassen AS, som er Norges største nettbutikk for kjæledyreiere. Dyrekassen blir en viktig brikke i den videre satsingen og oppkjøp av flere relevante aktører er også under vurdering.

02

Ansatte med engasjement og drivkraft

Felleskjøpet har et godt omdømme hos landets befolkning og har de siste årene ligget helt i toppen av flere omdømmekåringer. Nøkkelen ligger i engasjerte ansatte som brenner for norsk landbruk.

Den norske bondekulturen har historisk vært formet av hvordan landbruket må drives i et langstrakt land som Norge. Langt mot nord og med forskjellig forutsetninger for å drive jordbruk mellom landsdelene gir dette bonden ulike utgangspunkt. Samtidig har alle det til felles at man utnytter ressursene som er tilgjengelig best mulig. Handlekraft og stå-på-vilje er derfor to viktige verdier i landbruket. Avstanden mellom livet på gården og ansatte i Felleskjøpet har alltid vært kort. Det er grunnen til at Felleskjøpets verdier handler om kvalitet, kompetanse, engasjement og handlekraft.

– Handlekraft og viljen til å gå de ekstra meterne for bonden har alltid kjennetegnet de ansatte i Felleskjøpet. Dette er et resultat av tette bånd mellom eierne og de som jobber i samvirket vårt, og det har utviklet seg gjennom 125 år. Kombinerer vi dette med næringens betydning for landet totalt sett, og nærheten nordmenn historisk har til livet på gården, er det mye av forklaringen på vårt gode omdømme, sier HR-direktør i Felleskjøpet, Kari Wang Olsen.

Handlekraft og viljen til å gå de ekstra meterne for bonden har alltid kjennetegnet de ansatte i Felleskjøpet.

— Kari Wang Olsen

Ny kompetanse til bondens beste

Felleskjøpets store virksomhet både innen industri, detaljhandel og maskin gjør at spennet på oppgaver og kompetanse hos de ansatte er stort. Slik påvirkes også kulturen i selskapet som hver dag formes av ulike mennesker med ulike behov. Felleskjøpet har i dag behov for mange typer spesialkompetanse og tiltrekker seg helt annerledes arbeidskraft enn bare for noen år siden. Olsen påpeker at ny kompetanse er avgjørende for å lykkes i dagens marked og skape de beste resultatene for bonden.

– Skal vi lykkes med å skape verdier for bonden i fremtiden må vi også lykkes i kampen om kompetente ansatte. Digital utvikling og fremtidens handel er et godt eksempel på nettopp dette. Vi har ansatt flere spesialister på dette området i jobber som ikke eksisterte for bare noen år siden, sier hun, og følger opp med at det er hvordan vi får alle de forskjellige ansatte til å utgjøre ett lag som avgjør om vi lykkes.

– Vi må ha utvalgte spesialister og vi må samtidig ta vare på de mer tradisjonelle fagfeltene vi trenger, for eksempel i produksjonen og på verkstedene. Her må vi bli enda bedre til å bringe lærlinger inn i konsernet. Det vi gjør med landbruksmekanikerlærlinger må vi få til på flere fagfelt. Da får unge arbeidstakere muligheten til å tilegne seg kunnskapen vi trenger for å lykkes som faghandel og bondens beste partner, sier hun.

På jobb for bonden

Landbruksmekaniker
Navn: Herman Bøhmer
Alder: 21
Slik skaper jeg verdi for bonden:

Når bonden har kortest mulig driftsstans, har vi levert en god jobb. Vi må jobbe raskt og riktig, og med kvaliteten kunden forventer. Deling av kunnskap mellom erfarne mekanikere og de yngre er også viktig for at kundene får best mulig resultat.

Salgskonsulent, Formel og plantekultur
Navn: Frida Finsås Wika
Alder: 29
Slik skaper jeg verdi for bonden:

Behovene på den enkelte gård er veldig ulike, og bøndene har alle forskjellige mål for sin produksjon. Utfordringer som brunst, dyrehelse og tilvekst er også faktorer vi må ta i betraktning når bonden bruker våre produkter. Min jobb er å sørge for optimal bruk av produktene vi tilbyr slik at resultatene til bonden blir best mulig.

Butikksjef
Navn: Anne-Karin Brekke Sneis
Alder: 54
Slik skaper jeg verdi for bonden:

De gode kundemøtene i butikken er avgjørende. Det er da vi blir kjent med kundene våre og forstår deres behov best. Den gode gamle kaffekroken i butikken er fortsatt viktig for våre stamkunder, og det gir oss en god arena for nettopp interessante kundemøter.

Digital rådgiver, UX
Navn: Susanne Stenshagen
Alder: 24
Slik skaper jeg verdi for bonden:

Det handler om å gjøre hverdagen enklere for kundene, og det betyr at må vi forstå bondens digitale adferd. Da kan vi forenkle og automatisere deres bestillinger av kraftfôr og andre viktige varer gjennom gode brukeropplevelser i våre nettløsninger.

Fra generasjon til generasjon

Akkurat som bonden jobber for å gi gården videre i bedre stand til neste generasjon, må Felleskjøpet legge samme tanke til grunn når vi utvikler samvirket vårt. Måten vi jobber med ansatte og investerer i virksomheten skal sikre fremtidens eiere, ansatte og kunder i Felleskjøpet.

– Nesten alle som søker jobb hos Felleskjøpet sier de vil jobbe for noe de tror på, og som har en betydning utover å være en arbeidsplass. Det samme gjelder de fleste som allerede jobber i konsernet også. Dette er en del av den arven vi må legge til rette for at videreføres til kommende generasjoner Felleskjøpet-ansatte. Vi har mange ansatte med lang ansiennitet i selskapet og derfor må vi bli bedre på kompetanseoverføring mellom ansatte slik at de yngre kan ta over, avslutter Olsen.

03

Mer norske råvarer

Ønsket om økt bruk av norske råvarer i landbruket og matproduksjonen står sterkt både hos bonden og forbrukeren. Felleskjøpet jobber for å øke norskandelen i fôrrasjonen til landets husdyr.

Målet om økt bruk av norske råvarer i dyreholdet er viktig for hele næringen. Det handler om hvordan det norske jordbruket best kan bidra til bærekraft globalt ved å produsere mest mulig mat på norske ressurser, på den beste mulige måten. Problemstillingen er sammensatt og handler både om best mulig bruk av arealene, tilgangen på proteiner og nødvendige investeringer for å sikre god håndtering av råvarene som produseres i Norge. På toppen av dette kommer endringer i klima som kan påvirke forutsetningene både for avlinger og dyrehold

– Alle i landbruket er enige om det samme målet, nemlig at vi skal være mest mulig selvforsynte med mat og at norske husdyr skal spise så mye norske råvarer som mulig. For å lykkes må vi legge en felles langsiktig plan for hvordan vi skal oppnå dette, og hele verdikjeden må jobbe sammen. Da kan vi både bidra til mer bærekraft, øke norskandelen og styrke konkurransekraften til norsk jordbruk og matproduksjon. Alt starter med gården. Felleskjøpets viktigste jobb som totalleverandør, er å hjelpe bonden å få det beste ut av gården, gjennom god agronomi og godt dyrehold, samtidig som dyra spiser så mye norsk som mulig, sier André Monsrud, leder for bærekraft i Felleskjøpet.

I Felleskjøpets bærekraftstrategi forplikter selskapet seg til å bidra til å øke produksjonen og andelen av norske fôrråvarer. Det er også et mål å bidra til økt produksjon av norske grønnsaker, frukt og bær gjennom gode innsatsmidler og tjenester til bonden.

Ambisiøse mål

Norske husdyr har allerede i dag en høy norskandel i sin fôrrasjon. I snitt er 82 prosent av menyen til husdyra råvarer fra Norge. Hovedsakelig er dette gras, korn og proteinvekster som raps og åkerbønner. I årene som kommer er vår ambisjon å øke denne, og for melkeku har vi satt et mål at innen 2030 har andelen økt til 95 prosent.

– Vår ambisjon om å nå 95 prosent norskandel i fôr til norske melkekyr er ambisiøs, men vi har tro på at dette er mulig. Bedre grovfôr og kornavlinger med høy andel proteiner er nøkkelen for å lykkes med dette. Spesielt på grovfôr har vi mye å gå på i enkelte områder av landet. Dette vil redusere behovet for importerte proteiner i kraftfôrblandingene.

tillegg kan vi øke produksjonen av protein og karbohydrat fra nye og andre råvarer, som for eksempel biomasse fra hav og skog. På dette området blir samarbeid med andre aktører i verdikjeden, forskningsmiljøer og myndigheter særlig viktig. Det kan også dyrkes mer proteinvekster i Norge, men her har vi klimatiske utfordringer vi ikke kan definere oss ut av, sier Monsrud og påpeker at det også går en grense for andelen norske råvarer. – Enkelte ingredienser som husdyra trenger har vi overhodet ikke forutsetninger for å produsere selv. Vitaminer og mineraler, som utgjør omtrent 5 prosent av kraftfôret, er eksempler på ingredienser vi må importere.

Investeringer som sikrer bondens råvarer

God håndtering og foredling av alt som dyrkes i Norge er en forutsetning for å nå målene om mer norske råvarer i matproduksjonen. Felleskjøpet, som har virksomhet på 140 lokasjoner rundt omkring i landet, har en avgjørende rolle i dette arbeidet. I løpet av 2020 ble det vedtatt en storstilt investering i våre fabrikker og mottaksapparat for norsk korn. De neste fem årene skal det investeres nærmere 1 milliard kroner i våre anlegg for å sikre bonden best mulig avsetning på råvarene som produseres.

– Effektiv innhøsting, nye krav til råvarer, sporbarhet og markedstrender er alle aspekter som påvirker verdikjeden for matproduksjon. For å møte disse kravene, og sørge for at bonden best mulig lykkes med sin produksjon, vil det de neste årene bli investert i å modernisere våre fabrikker og kornmottak. Dette gir isolert sett en mer bærekraftig produksjon i form av mindre energiforbruk, lavere utslipp og mer effektiv transport, men er også et avgjørende bidrag for at næringen totalt sett skal lykkes med å produsere mat basert på mer norske råvarer i årene som kommer, sier Monsrud.

Vår ambisjon om å produsere melk med 95 prosent norskandel i fôret er ambisiøs, men vi har tro på at dette er mulig.

— André Monsrud

Klimaregnskap tonn
CO₂-ekvivalenter

12 438 tonn

fra industriell produksjon av kraftfôr og korntørking

2019

13 959 tonn

2018

12 331 tonn

27 626 tonn

fra transportvirksomheten

2019

28 366 tonn

2018

27 392 tonn

616 tonn

energi i bygninger, butikker og verksteder

2019

706 tonn

2018

774 tonn

40 681 tonn

CO₂ totalt

2019

43 031 tonn

2018

40 497 tonn