Tilbake til røttene

Konkurransen om kundene er økende innen landbrukssektoren og lojaliteten til samvirkene har vært under press de senere årene. Som bondens eget selskap, jobber Felleskjøpet alltid for at bonden skal ha de beste forutsetninger for sin drift og at norsk landbruk er så konkurransedyktig som mulig. De foregående årene har veksten og lønnsomheten i konsernet stagnert noe. Gjennom 2020 har Felleskjøpet derfor jobbet målrettet med å bedre sin egen drift, nettopp for å bedre leveransene til eierne.

– Etter flere år med sterk vekst var 2018 og 2019 år med svakere resultater. Styret og konsernledelsen måtte derfor stille oss spørsmålet hvordan vi driver Felleskjøpet best mulig for å skape bondenytte for eierne. Diagnosen ble at den underliggende driften var for svak og at virksomheten var bredt ut i litt for stor grad uten at det ga nødvendig resultatvekst, sier Anne Jødahl Skuterud som er styreleder i Felleskjøpet Agri.

Resultatene av arbeidet har vist seg tydelig gjennom 2020. Felleskjøpet har økt omsetningen med 1,1 milliarder kroner sammenlignet med året før, og driftsresultatet har hatt en økning på 67 prosent fra 2019 til 2020.

– Driften har bedret seg betydelig, noe som er et resultat av forbedringsprogrammer vi har kjørt internt de siste årene. Resultatene i datterselskapene våre som Cernova, Granngården og Nelson Garden har også bidratt til solide resultater. I tillegg handler dette om at vi har konsentrert oss om kjernevirksomheten vår. Vi har gjort litt færre ting, og blitt enda bedre på de tingene vi som samvirke og konsern skal være gode på. Dette har gitt ro i organisasjonen samtidig som vår viktigste kunde, nemlig bonden, har fått høyere prioritet, forteller Skuterud.

Bondens partner i nye 125 år

Felleskjøpet kan se tilbake på 125 års sammenhengende virksomhet. Hele tiden med samme eiermodell og mål om å skape verdier for bonden på kort og lang sikt.

– For å vite hvor du skal må du vite hvor du står, og da må du også vite hvor du kommer fra. Det er der vi har gjort en viktig jobb i 2020. Vi har blitt tydeligere på hvor vi kommer fra og konsentrert oss om selve motoren i konsernet, nemlig kjernevirksomheten som er så viktig for bonden, sier Skuterud.

Samvirke bidrar til trygghet i næringen, samtidig som utfordringene og forbedringsmulighetene er mange for et stort konsern som Felleskjøpet.

– Felleskjøpet er underlagt nøyaktig de samme økonomiske lover som andre næringsaktører. Det betyr at vi må drive minst like smart og effektivt som våre konkurrenter for å skape resultater for eierne våre. Når den grunnmuren er på plass, må vi jobbe for å utnytte våre unike fortrinn. Det er slik vi har bygget oss opp med viktige eierskap i datterselskap som Cernova, Nelson Garden, Granngården og nå sist i Dyrekassen, sier Skuterud.

– Kontakten med våre primærkunder er avgjørende for Felleskjøpet, enten det er ute hos den enkelte gårdbruker eller i butikkene våre. Kundene skal kjenne igjen Felleskjøpet som sin butikk. Da er kraften i samvirke størst slik at vi forblir bondens partner i nye 125 år, legger hun til.

For å bevare posisjonen som Norges største kornhandler og kraftfôrprodusent, er det en forutsetning at Felleskjøpet har lokal tilstedeværelse med stor kapasitet i skuronna, slik at bønder får levert kornet sitt og Felleskjøpet får viktige råvarer. To viktige prosjekter stod ferdig til skuronna 2020. Nye lagersiloer med plass til 4 500 tonn ble tatt i bruk på Stange. Med mottak, tørke og lagersiloer til 25 000 tonn mathvete, førte nybygde Østfold Kornmagasin til en betydelig bedring av leverings- og lagringssituasjonen både på Kambo og på andre mottak på Østlandet.

Kornet tilbake til Østlandet

I 2020 har styret vedtatt en langsiktig strategi som skal sikre at Felleskjøpet har Norges beste kornanleggsstruktur også i framtida. Målet er å bygge opp større kapasitet på Østlandet der kornet dyrkes, mens avhengigheten til kornlagring på Stavanger Havnesilo reduseres slik at denne eventuelt kan bli omregulert til annet formål. En viktig del av den vedtatte kornstrategien er å bygge et helt nytt Romeriksanlegg med kapasitet til å lagre 50 000 tonn. Flere tomter er under utredning og tillitsvalgte er koblet på, slik at den endelige beslutningen skal være godt forankret blant eierne.

– Det tar tid å utvikle mulighetene for å eventuelt omdisponere Stavanger Havnesilo til annen bruk, og denne tiden vil vi nå utnytte til å bygge opp mer lagerkapasitet på Østlandet. Vi vil fortsette å investere i sentrale kyst- og produksjonsanlegg som Kambo, Drammen og Lena. Vi vil også øke mottakskapasiteten der vi ser flaskehalser fordi mottakskapasiteten ikke er tilpasset høstekapasiteten i området, sier direktør for produksjon og vareforsyning, Halfdan Blytt.

Investerer i Midt-Norge

Felleskjøpets kornsatsing innebærer også betydelige løft i Midt-Norge. I løpet av en treårsperiode skal kapasitetene økes både på Skansen og på Steinkjer. Felleskjøpet har blant annet inngått en samarbeidsavtale med Steinkjer kornsilo, som også vil føre til økt lagringskapasitet på 9 000 tonn.

– Bedre kapasitet på de store anleggene vil også ha ringvirkninger for mange av de mindre råkornmottakene i Trøndelag. Når de lettere får sendt kornet videre, får de større mottakskapasitet i den travleste tida, sier Blytt.

Europas mest bærekraftige kraftfôrfabrikker

Mottak av korn og produksjon av kraftfôr henger tett sammen. Også på kraftfôrfabrikkene har det skjedd endringer i 2020. Kraftfôrproduksjonen i Florø er avviklet og flyttet til Vestnes og Vaksdal. Kraftfôrproduksjonen på Bergneset i Troms hang i en tynn tråd fordi leieavtalen på råvaresiloene løp ut, men en ny avtale ble signert, og kraftfôrproduksjonen i Troms ble sikret for flere år fremover. Store oppgraderinger står på trappene både på Skansen og på Steinkjer. Arbeidet ble startet opp i 2020. Når oppgraderingene er ferdige, vil disse kraftfôrfabrikkene, i likhet med kraftfôrfabrikken på Kambo, være blant Europas aller mest moderne og bærekraftige kraftfôrfabrikker.

– Felleskjøpet har sterkt fokus på kjernevirksomheten med et overordnet mål om å levere bondenytte for våre eiere og kunder. Når vi lykkes med det, lykkes også Felleskjøpet, sier direktør for maskindivisjonen, Frode Dahl.

Vekst i ettermarked

Verkstedene, serviceapparatet og salget av reservedeler har vært et stort lyspunkt i maskinvirksomheten i 2020. Til tross for et krevende traktormarked med en nedgang på over 20 prosent, svekket markedsandel for John Deere og utfordringene med koronapandemien, har ettermarked økt omsetning.

– Vi takker våre kunder som velger Felleskjøpet for tilliten. Våre folk på ettermarked har gjort en stor jobb i 2020, taklet koronaen på en god måte, og ytet en service som har fått flere til å velge Felleskjøpets tjenester, sier Frode Dahl. Han forteller om verksteder, der mekanikerne som jobber ute hos kundene, aldri har vært innomhus på egne avdelinger. I stedet har kollegene funnet alt de trenger og levert det utenfor verkstedet for å hindre smittespredning. Slik har ansatte og kunder kunnet føle seg mer trygge.

Dahl viser til at fjerndiagnostikk av traktorer og treskere er kommet for fullt, blant annet via John Deeres JDLink.

– Når innstillinger, feilsøking og reparasjoner kan foretas trådløst mellom mekaniker og kunde, sparer vi mye tid. Og når vi reiser ut, vet vi akkurat hvilke deler og utstyr vi må ha med. Vi er ennå i oppstarten, men dette forsterkes i 2021, og er noe kundene sparer penger på, sier Dahl.

Salg av presisjonsverktøy til traktorer, treskere og maskiner øker også sterkt, og Dahl forteller at Felleskjøpets klare ambisjon er å være ledende i Norge på gode løsninger som er tilpasset norske forhold.

Bonde i butikk

Salg til forbrukere bidrar sterkt til omsetning og resultat i Felleskjøpet. Likevel er det ingen tvil om at bøndene, som står for 70 prosent av omsetningen, er Felleskjøpets viktigste butikkunder. For et par år siden lanserte Felleskjøpet konseptet «Bonde i butikk». Dette er videreutviklet i 2020. Det er arbeidet med å styrke de ansattes fagkompetanse, kombinere fysisk og digital handel, og det er lansert storkjøp med rabatter og konkurransedyktige priser på kvalitetsvarer bonden bruker mye av. Gjerdestolper og fettpatroner er slike eksempler. Salget av disse produktene har økt med godt over 30 prosent i 2020, og det til tross for at tilbudet ikke har vært tilgjengelig hele året. Nye storkjøp-varer lanseres hvert kvartal. Referansegruppen av bønder, som gir løpende innspill til handelsvirksomheten, har vært nyttig i dette arbeidet.

Fra holdkamera til satellittgjødsling

I løpet av 2020 har det vært mange god eksempler på nytteverdien av ny teknologi. Her er noen:

Aktiv bruk av DeLaval holdvurderingskamera i fjøset er et lønnsomt hjelpemiddel. En melkeprodusent på Ørlandet utnyttet kameraet til å legge om fôringen og fikk kuene til å yte 1000 kilo mer melk i løpet av et år. Det bedret bunnlinjen med over 120 000 kroner i besetningen. Bedring i lønnsomheten kom først og fremst gjennom økt fôreffektivitet og bedre dyrevelferd.

Selvgående snittere og plansilo blir stadig mer utbredt der det ligger til rette for at graset kan høstes på denne måten. En stor samdrift i Levanger tok i bruk ny John Deere snitter i 2020. Siloslåtten går nå unna på 2-3 dager i stedet for 2-3 uker da de brukte rundballer. Resultatet er både bedre grovfôr og bedre livskvalitet.

I 2019 og 2020 har Felleskjøpet, sammen med Kverneland og Yara, tilbudt pant på gamle sentrifugalspredere til alle som bytter til mer avanserte spredere med mulighet for seksjonsstengning og variert gjødsling med tildelingsfiler. Mange bedrer lønnsomheten også med enklere spredere. To bønder i Fredrikstad sparer rundt 20 kroner pr. dekar, eller 15 000-16 000 kroner i året, på å samarbeide om en spreder med veieceller og kantspredeutstyr.

Stadig flere er i gang med dokumentasjon av drifta. Her tilbyr Felleskjøpet både John Deeres Operations Center og styringssystemet CropPLAN fra Dataväxt. Med teknologien kan man registrere blant annet arbeidstid, kjøring og drivstofforbruk. En bonde i Stange valgte CropPLAN og LogMASTER fordi det er fleksibelt i forhold til traktor og utstyr, og han beregner dekningsbidrag helt ned på hvert enkelt skifte.

Felleskjøpet har sin kjernevirksomhet knyttet til bondens produksjon og behov. Dette er selve bærebjelken i samvirkemodellen, og det som skal danne grunnlaget for vår formålsparagraf om å skape lønnsomhet for bonden på kort og lang sikt. Korn, kraftfôr, gjødsel, maskiner og andre innsatsmidler til et bærekraftig landbruk i Norge er våre primæroppgaver. God drift og innkjøp som gagner eierne har vært strategien i Felleskjøpets 125 år lange historie.

For å skape ytterligere lønnsomhet, er Felleskjøpet til stede i en rekke markeder, som enten er direkte koblet til landbruket eller gir naturlige synergier til kjernevirksomheten vår. Gjennom 2020 har våre datterselskaper bidratt positivt til konsernet, og spesielt våre to største døtre, Cernova og Nelson Garden, har levert gode resultater.

Bondens kunnskap i nye markeder

Nelson Garden, som Felleskjøpet kjøpte i sin helhet i 2019 og nå er slått sammen med Nordic Garden, er ledende aktør på frø, jord og hobbydyrking. Selskapet hadde sterk vekst i 2020. I tillegg til en etablert posisjon i sitt hjemmemarked i Norden, har Nelson Garden etablert seg internasjonalt gjennom året.

– Etter sammenslåingen med Nordic Garden har vi hatt en positiv utvikling både innad i selskapet og i markedet. Vår fagkompetanse blant de ansatte danner grunnlaget for det vi får til i markedet, og med Felleskjøpet og bonden som eier er vi der vi hører hjemme. Alle kan dyrke sier vi, og da er nærheten til bonden veldig sterk, også i hage- og hobbymarkedet for dyrking, sier Martin Borgstrøm, administrerende direktør i Nelson Garden.

Nelson Garden økte sin omsetning fra 430 millioner kroner i 2019 til 570 millioner kroner i 2020. Resultat før skatt endte på 21 millioner i 2020. Veksten har vært størst i hovedkategoriene jord og frø og utstyr til dyrking. Hydroponisk dyrking og krukkejord laget med biokull er nyvinninger som får stor oppmerksomhet i markedet.

«Global garden»

Nelson Garden har etter sammenslåingen med Nordic Garden jobbet med en ny strategi som har sterke ambisjoner om internasjonal vekst. I dette arbeidet står en ny merkevareplattform og bærekraftige løsninger sentralt.

– Utviklingen av Nelson Garden og våre strategiske mål er et langsiktig arbeid. Med pandemien har vi opplevd en respons i markeder mye tidligere enn opprinnelig planlagt. Interessen for å dyrke selv har eksplodert det siste året og åpnet muligheter i nye markeder for oss, sier Borgstrøm.

Norden utgjør i dag de største markedene til Nelson Garden med hoveddelen av aktiviteten i Norge og Sverige. Den langsiktige planen er å etablere seg med egne merkevarer i flere europeiske land og i det asiatiske markedet.

– I løpet av 2020 har vi etablert oss i Tyskland og Polen gjennom netthandel, og ser at våre produkter er etterspurt på bakgrunn av kvalitet og opprinnelse. Vi har også etablert leveranser til det kinesiske markedet for jordprodukter. Vi ønsker å utvikle vår tilstedeværelse i flere europeiske markeder og ser nå mot Nederland, England og Baltikum, sier Borgstrøm.

Hele Norge baker

Felleskjøpet Agri eier 66 prosent av Cernova AS som utgjør mølle- og bakerivirksomheten av konsernet. Selskapet står bak Møllerens, Mesterbakeren og Norgesbakeriene og opplevde at pandemien påvirket deres drift både positivt og negativt gjennom 2020.

– Da samfunnet stengte ned i mars 2020, opplevde vi det som kan beskrives som en hamstring av mel og bakevarer i dagligvarehandelen de første ukene. Hele Norge skulle bake og det ga en volumvekst på opp mot 20 prosent for Møllerens denne perioden. Veksten avtok noe, men holdt seg på om lag 10 prosent også utover høsten. Samtidig gikk leveranser til hotell og restauranter betydelig ned som følge av nedstenging, men i sum har det vært volumvekst på møllesiden, forteller Bjørn Gjethammer, administrerende direktør i Cernova AS.

Bakeridelen av Cernova ble også påvirket av pandemien og har hatt permitteringer blant de ansatte gjennom store deler av året. Kostnadstilpasninger har vært nødvendig og har gitt gode resultater totalt sett både for Mesterbakeren og Norgesbakeriene.

Den lange verdikjeden

Det er investert betydelig for produksjon av havreprodukter på Cernovas møller de senere årene. I Norge har dette ført til at volumene er femdoblet og andelen i dagligvarehandelen har økt fra 2 prosent til en andel på 20 prosent av markedet de siste fem årene. Også Mesterbakeren har investert i nye anlegg de siste årene og ser nå tydelige resultater på driften. På bakerisiden har stadig flere utsalg i form av lokale bakere gitt økt omsetning i Cernova.

– Når den norske bonden dyrker kvalitetsprodukter som havre, og vi kan foredle råvarene til gode produkter som selges i landets dagligvarebutikker, skaper vi verdier i mange ledd for Felleskjøpets eiere. Det samme gjelder for lokale bakere som selger brød og annet lokalt basert på korn bonden har høstet, Felleskjøpet har tatt imot og som Møllerens har foredlet. Vi får lange verdikjeder som skaper lønnsomhet for bonden fra gården og helt til maten spises, i ett og samme konsern, sier Gjethammer.

Cernova hadde en omsetning på 2,1 milliarder kroner i 2020, en økning fra 1,9 milliarder kroner i 2019. Resultat før skatt endte på 92 millioner kroner i 2020.