Koronapandemien slo rett inn i det norske matmarkedet. Stopp i grensehandelen ga umiddelbar økning i etterspørselen etter matvarer, mens nedstengning reduserte salget til serveringsbransjen, kantiner og reiseliv. Norske bønder og næringsmiddelprodusenter taklet svingningene. Melkeprodusentene snudde seg rundt og økte produksjonen i et år der det var forventet en nedgang, matmelmøllene klarte å levere da «alle» skulle bake, og grønnsaks- og bærdyrkere taklet et svært krevende år.
Ingen varemangel
2020 satte også Felleskjøpet på prøve. For Norges største leverandør til landbruket har den viktigste oppgaven vært å sørge for nødvendige driftsmidler til næringen.
– Da det «smalt» oppsto et nitidig arbeid for å sikre leveranser av alle varene landbruket trengte. Vi måtte håndtere en rekke praktiske utfordringer med leverandører som stengte ned, køer ved grensene og andre forhold som ble påvirket av pandemien. Heldigvis fikk vi inn alle nødvendige varer til vekstsesongen uten store problemer. Vi opplevde heller aldri knapphet på råvarer til kraftfôrproduksjonen, og smitteverntiltakene ved fabrikkene har fungert bra. Takket være stor innsats har Felleskjøpet ikke hatt problemer med å levere kraftfôr eller andre sentrale driftsmidler, oppsummerer direktør for divisjon Landbruk, Bjørn Stabbetorp.
– Koronasituasjonen skapte imidlertid stor usikkerhet som førte til høyere priser i starten på pandemien. Og prisøkningene ble forsterket av at den norske kronen svekket seg, legger Stabbetorp til.
Ansatte i frontlinjen
De aller fleste av Felleskjøpets ansatte har arbeidet som normalt under koronapandemien.
– Våre ansatte i fabrikker, verksteder og kornmottak, våre sjåfører og butikkmedarbeidere har ikke kunnet benytte seg av hjemmekontor. De har stått på, reist fra gård til gård og møtt kundene i butikkene. Slik har de sørget for at bonden har fått sine varer. Men det har vært en krevende situasjon, særlig da bølge nummer to av pandemien forlenget nødvendigheten av smitteverntiltak og strenge restriksjoner. Den langvarige situasjonen har blitt en reell belastning for mange ansatte, som likevel har stått på. Det er all grunn til å rose våre ansatte for måten de har taklet situasjonen på, sier Stabbetorp.
Mer norske råvarer
Koronaåret 2020 har satt nytt lys på samfunnssikkerhet, selvforsyning og beredskap. I en undersøkelse Nofima foretok i månedsskiftet april/mai svarte 69 prosent at de mener det er viktigere å støtte norsk landbruk og selvforsyning.
Felleskjøpet støtter opp om og bidrar til mer norsk mat på norske ressurser. De siste årene har Felleskjøpet lansert flere typer kraftfôr med større innhold av norske råvarer. I 2020 startet Felleskjøpet også kampanjen «Heia Grovfôr» for å stimulere til større avlinger og bedre kvalitet på grovfôret. I graslandet Norge er grovfôret den desidert største protein- og energikilden til melkekyr og i produksjonen av kjøtt fra storfe og småfe. Felleskjøpet ligger dessuten i front når det gjelder å tilby ny teknologi, nytt utstyr og nye maskiner. Ny teknologi innenfor presisjonsjordbruk gir riktigere og mer effektiv utnyttelse av innsatsfaktorer som fôr, såvarer, gjødsel og drivstoff. Dette innebærer at økt selvforsyning med norske råvarer kan kombineres med bedre lønnsomhet for bonden og en mer bærekraftig matproduksjon.
– Før korona hadde ikke folk flest fantasi til å forestille seg at en slik situasjon noen gang kunne oppstå, men nå vet vi at det kan skje. Vi har tidligere sett at de store mateksportørene ikke står i kø for å selge sine råvarer og sin mat hvis de trenger den til sine egne innbyggere, noe som tilsier at det er gode grunner til å ha en «inhouse» matproduksjon i ethvert land. Fra mitt ståsted er slike forhold viktigere enn om grensen til Sverige blir stengt i en periode, sier Stabbetorp.
Et godt år – heldigvis
2020 ble et godt vekstår i store deler av landet. Både gras- og kornavlinger var gode de fleste steder på Østlandet. I Midt-Norge var kornhøsten dårligere enn normalt. I noen områder i Trøndelag og i Nord-Norge ble grasavlingene redusert på grunn av tørke. Norske Felleskjøps prognose anslår at den norske kornavlingen blir vel 1,2 millioner tonn i 2020, som er åtte prosent over gjennomsnittet for de fem siste årene. God kvalitet på mathveten gjør at norskandelen i matmelet blir høy, rundt 80 prosent, denne sesongen.
I året da selvforsyning fikk ny mening, bidro samspillet av driftige bønder og gode vekstvilkår til en høy innenlandsk matproduksjon ut fra de forutsetninger vi har i Norge.
Da Norge stengte og smittevern ble en del av hverdagen i mars 2020, startet også en større endring i forbrukernes handelsmønstre. En stigende netthandel over flere år skjøt ytterligere fart blant nordmenn, og med stengte grenser ble en større andel av lønna lagt igjen i landets butikker. Kombinert med at mange prioriterte å bruke penger på hus, hage og friluftsliv ga det direkte utslag i Felleskjøpets salgskanaler.
– Konsernets detaljhandelsvirksomhet har opplevd stor vekst i 2020. Sammenlignet med året før har vi økt omsetningen med 733 millioner kroner. Nordmenn og svensker har handlet mer i eget land gjennom sommermånedene og mange av våre viktigste produktkategorier har vært etterspurt. Bonden er vår primærkunde i Norge, men godt over 60 % av kundene som handlet i våre butikker gjennom sesongen i år, er forbrukere og øvrige proffkunder. Det har gitt oss et solid løft, og vi har sett at effekten har vedvart utover høsten, som er en tid hvor vi tradisjonelt har lavere omsetning, sier Trond Fidje, som er nordisk direktør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri.
Granngården i Sverige har levert tidenes største vekst i både omsetning og resultat i 2020 og viser styrken i at konsernet har solide datterselskaper som også skaper resultater for den norske bonden. De gode resultatene i begge land skyldes mer enn bare koronaeffekter. Felleskjøpet har lenge jobbet med en effektivisering av sin butikkvirksomhet og spissing av varesortiment og kundetilbud både i Sverige og Norge.
– Koronasituasjonen har helt klart vært positiv for vår omsetning, men resultatene vi har oppnådd i 2020 er også et resultat av at vi har blitt bedre på detaljhandel totalt sett. Bedre innsikt i våre kunders behov og effektivisert styring av produktutvalg og logistikk er avgjørende, og det har vi jobbet målrettet med i det siste. Effektene av dette skal gi resultater i flere år fremover og bidra til at vi tar med oss deler av årets vekst også inn i 2021, forklarer Fidje.
Nye handelsmønstre
Detaljhandelen har vært under stor omstilling over flere år allerede. Fjoråret og koronaeffektene har gjort at disse endringene har akselerert ytterligere. – Felleskjøpet har doblet sin netthandel innen detaljhandel i 2020 både i Sverige og Norge. Dette setter nye krav til oss både når det gjelder kundenes kjøpsopplevelse og våre egne prosesser internt i konsernet. Vi har derfor lansert en ny e-handelsløsning for Granngården i Sverige i 2020 og samme løsning vil også lanseres i Norge på sikt. For bonden har vi utviklet ny bestillings- og leveransemodell for kraftfôr, noe som skal gjøre kjøp og administrasjon av egen drift enklere, sier Fidje. I tillegg til netthandel drives markedet innen detaljhandel også av nye tilleggstjenester som skaper ekstraverdi for kundene. Innen kjæledyrkategorien er abonnementer av forskjellige slag, hjemlevering og pleie eksempler på slike tjenester.
– Markedet for kjæledyrprodukter er et godt eksempel på hvordan det tenkes nytt rundt de tradisjonelle handelsmønstrene. I Granngården har vi fått vår første butikk som tilbyr dyrestell i tillegg til alle produktene. Gjennom vårt oppkjøp av Dyrekassen får vi tilgang til nye kanaler med både abonnementer og hjemlevering til kundene. Vi er godt rustet for fysisk handel gjennom alle våre butikker, så gjelder det å utnytte mulighetene som ligger der for å tiltrekke oss kundene både digitalt, gjennom å være best i fysisk butikk og gjennom nye tjenester, sier Fidje.
At medlemmene skal høres og være med når viktige beslutninger tas, er et viktig prinsipp i Felleskjøpet Agri. Dette prinsippet er blitt ivaretatt også i 2020, selv om nye plattformer og tekniske løsninger måtte tas i bruk da pandemien og sosial nedstenging var et faktum. Årsmøtet, som ble avholdt 16. april, var den første store testen. Dette året var bare en håndfull mennesker samlet i Felleskjøpets lokaler på Lillestrøm, mens alle årsmøtedelegater fulgte møtet fra sin egen stue over internett.
– Årets årsmøte oppfylte alle formelle krav. Valg av nye styremedlemmer ble gjennomført ved hjelp av tekniske løsninger laget for nettopp dette. Selv om vi gikk glipp av den sosiale dimensjonen og møtet ble mer énveis enn det som er vanlig, synes jeg det gikk over all forventning. Når et årsmøte som pleier å foregå over to dager skal kuttes ned til et tre timers arrangement, sier det seg selv at vi mister noe på veien, men jeg synes alt i alt vi fikk gjennomført på en god måte, sier medlemsdirektør Vegard Braate. Fordi han fikk innspill på at flere tillitsvalgte brant inne med spørsmål etter det forkortede årsmøtet, ble det arrangert en digital oppfølgingsrunde noen uker senere, hvor tillitsvalgte fikk stille spørsmål til styret og administrasjonen.
Sosiale aspektet forsvinner
Også kretsmøter, distriktsrådsledermøter og diverse andre møter med tillitsvalgte har vært digitale i 2020. Braate trekker fram saken med fortsatt kraftfôrproduksjon på Bergneset i Troms, som et eksempel på at de tillitsvalgtes meninger virkelig blir tatt hensyn til, når viktige beslutninger skal fattes.
– Ut fra rene økonomiske hensyn, ville det gå greit å flytte kraftfôrproduksjonen til Trøndelag. Da tillitsvalgtapparatet ga så tydelig inntrykk av at en slik endring ville sende uheldige signaler, og at det er politisk og strategisk viktig med fortsatt kraftfôrproduksjon i Nord-Norge, ble det arbeidet knallhardt for å få på plass en ny leieavtale. Jeg er veldig glad for at vi har klart å beholde et levende medlemsdemokrati gjennom det spesielle året 2020. Med lange reiseavstander og tillitsvalgte spredt over hele landet, har erfaringen med digitale møter vært nyttig lærdom for oss. En del møter kan med fordel forbli digitale, mens andre møter mister en viktig dimensjon når det sosiale forsvinner. Jeg tror både administrasjonen og de tillitsvalgte ser fram til å kunne møtes igjen på ordentlig etter pandemien. Den uformelle samtalen og det å knytte kontakter med folk fra andre deler av landet er lettere når man møtes ansikt til ansikt enn når man møtes på nettet, avslutter Braate.
Årets Unge Bonde
I tillegg til alle møtene med tillitsvalgte, ble også kåringen av Årets Unge Bonde 2020, arrangert digitalt i år. Kåringsarrangementet ble direkteoverført til alle som ville se fra Felleskjøpets Facebook-profil.
– Vanligvis er over hundre unge bønder til stede på kåringsarrangementet. Denne gangen var det bare en håndfull til stede i salen, mens over 8 000 mennesker fulgte sendingen på nettet. Det sier mye om interessen og om at flere kan delta når de slipper å reise. Denne erfaringen vil vi selvsagt også ta med oss videre, avslutter Braate.