Et mer bærekraftig landbruk

Med stadig økende befolkning trenger verden mer mat. Vi i Norge må ta vår del av det ansvaret. Slik skal vi møte bærekraft- og klimautfordringene. I årene som kommer skal bonden, landbruket og Felleskjøpet kutte utslipp, tilpasse seg klimaendringer og utvikle bærekraftig matproduksjon for en ny tid.

– Som næring er vi blant de første til å kjenne konsekvensene av klimaendringer på kropp og åker. Slik har det alltid vært, og det har gjort oss til tilpasningsdyktige innovatører. Denne energien skal vi ta med oss inn i arbeidet med å redusere utslipp og gjøre landbruket mer bærekraftig. Og heldigvis er det slik at mer bærekraft ofte går hånd i hånd med god agronomi og godt dyrehold, sier André Monsrud som er bærekraftansvarlig i Felleskjøpet Agri.

Både Felleskjøpet og bonden har i alle år gjort tiltak og investeringer for å jobbe smartere, bedre drifta og bli mer bærekraftig.

De siste årene har krav og forventninger om endring økt fra både kunder, marked og myndigheter både i Norge og internasjonalt. Vi ser at dagligvarebransjen og matindustriens krav til bærekraft øker.

– I 2020 vedtok styret i Felleskjøpet en ny bærekraftstrategi med mål og ambisjoner på de områdene der vi i størst mulig grad kan bidra. I 2021 har vi arbeidet med å konkretisere handlingsplaner som skal bidra til at vi når målene vi har satt oss, sier André Monsrud.

God måling avgjørende for å lykkes

Resultatene av arbeidet handler om å kutte klimagassutslipp, etablere sirkulær industri, produsere mer kortreist, norsk mat og bedre dyrevelferden. God måling og rapportering på fremdrift blir avgjørende for å lykkes.

Derfor legger vi også fra og med 2021 frem en egen bærekraftrapport basert på den internasjonalt anerkjente GRI-standarden for rapportering på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold, sier Monsrud. Felleskjøpet har siden 2014 vært medlem av og rapportert til Etisk Handel Norge.

– Å redusere klimautslippene er viktig for å gjøre landbruket mer bærekraftig. I vår egen virksomhet har vi gode målinger på og kan følge utviklingen i klimagassutslippene. Å måle naturlige biologiske utslipp krever mer, og det er viktig at landbrukets bidrag i form av fôrutvikling, avl og agronomi blir fanget opp når det legges ned store ressurser i dette arbeidet, sier Monsrud.

Felleskjøpets klimagassregnskap for 2021 viser et utslipp fra morselskapet på 40 336 tonn CO₂ ekvivalenter. Utslippene er omlag 13 prosent lavere enn i 2017, som var 46 147 tonn. Utslippene av klimagasser fordeler seg på to tredjedeler fra transport, og en tredjedel fra korntørking og fra kraftfôrproduksjon.

Den viktigste årsaken til reduksjon i utslipp er at fossil energi har blitt erstattet med fornybar energi, særlig på våre kornmottak og på våre kraftfôrfabrikker. Se Felleskjøpets bærekraftrapport for 2021 for mer informasjon.

Felleskjøpet Agri har satt ambisiøse mål for sitt bærekraftarbeid de neste ti årene. Gjennom ti konkrete satsinger skal selskapet bidra til at norske bønder kan produserer mest mulig på best mulig måte. Den bærekraftige kua er sammen med økt andel norske råvarer og god dyrevelferd de viktigste satsningene.

Bærekraftig landbruk har alltid handlet om å etterlate gården i enda bedre stand til neste generasjon. For å få til det, må bonden drifte lønnsomt og tenke langsiktig. Nå står samfunnet og bonden foran utfordringer relatert til bærekraft. Vår langsiktige visjon er å skape verdens mest bærekraftige landbruk.

I tillegg til norske råvarer, den klimavennlige kua og dyrevelferd fokuserer Felleskjøpets bærekraftstrategi blant annet på mer sirkulærindustri, styrking av biologiske mangfold og den fossilfrie gården.

Kutte utslipp fra norske kyr

For å lykkes best mulig med våre bærekraftmål, skal vi samarbeide med hele næringen og hjelpe bonden i den viktige jobben med å senke utslippene fra landbruket. Gjennom nye produkter, tjenester og rådgivning skal vi bidra til å redusere klimagassutslipp fra norske kyr med 30 prosent. Dette vil kutte de totale utslippene fra landbruket med om lag 15 prosent.

– Å kutte utslippene fra norske kyr med 30 prosent samtidig som produksjonen i landbruket skal opprettholdes, er et svært ambisiøst mål. Landbruket skal klare dette gjennom systematisk jobbing med både fôring, dyrking og genetikk. Kua står for om lag halvparten av utslippene fra jordbruket og vi har et ansvar for å redusere klimaavtrykket fra norsk matproduksjon så mye som mulig, sier André Monsrud, som er bærekraftansvarlig i Felleskjøpet Agri.

Landbrukets klimaavtale med regjeringen fra 2019 har mål om at utslippene fra jordbruket skal kuttes med fem millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Felleskjøpets mål om kutt i utslipp fra norske kyr er et viktig bidrag for å nå dette målet.

Nøkkelen ligger i fôret

Kua og andre drøvtyggere spiller en sentral rolle i bærekraftig norsk matproduksjon ved at de omdanner gras, som er den fôrressursen vi har mest av i Norge, til melk og kjøtt. Klimautslipp fra landbruket kommer fra en rekke enkeltfaktorer, men drøvtyggerne har en særstilling da de naturlig produserer metangass som en del av fordøyelsen. Det viktigste bidraget til å redusere slike utslipp ligger i hva dyra spiser.

– Utslippene knyttet til landbruk er i stor grad knyttet til biologiske prosesser. Matproduksjon betyr med andre ord naturlige utslipp, eller grønn CO₂ om du vil. Vår jobb blir å redusere dette så mye som mulig og da er god, effektiv og klimasmart fôring nøkkelen til den bærekraftige kua. Videre utvikling av kraftfôr med tilsetningsstoffer som senker metanutslippene fra kua blir et viktig satsingsområde for oss. Det samme er bedre lagring og spredning av husdyrgjødsel, i tillegg til at vi sammen med bonden må bli bedre på dyrking og høsting av gras. Det handler om å gjøre de naturlige utslippene fra hvert enkelt dyr så lave som mulig, sier Monsrud.

Felleskjøpet har allerede utviklet et eget kraftfôr for drøvtyggere som reduserer metanutslippene fra kua med opp mot 15 prosent. Godt kraftfôr vil sammen med godt grovfôr også bidra til at vi må importere mindre proteinkilder.

Mer norske råvarer

Felleskjøpet har ambisiøse mål om å øke andelen norske fôrråvarer som korn, gras og proteinvekster. Ambisjonen er å øke andelen norske råvarer i fôret fra 82 prosent, og bidra til at bonden kan produsere melk med minst 95 prosent norske råvarer.

Jordbruksarealet i Norge er lite, og to tredeler av dette arealet brukes til å dyrke gras. Det er derfor viktig å utnytte norsk, kortreist gras så godt som mulig. Det gjør vi ved å bruke graset som grovfôr til drøvtyggerne ku, geit og sau. Graset er den viktigste kilden til protein for kua og de andre norske drøvtyggerne. Slik bidrar kua til å utnytte norske ressurser og til bærekraftig norsk matproduksjon.

Det dyrkes korn på om lag en tredel av jordbruksarealet. Felleskjøpet skal bidra til å bedre utnyttelsen av norske kornarealer og dyrke mer fôrkorn og matkorn. Ved å kombinere god agronomi med maskinlæring og presisjonsdata, skal vi optimalisere produksjonen på jordet. Utvikling av plantesorter som er enda bedre tilpasset et klima i endring blir også viktig for å sikre mer og bedre korn fremover.

– Ved å dyrke både mer og bedre gras og korn, vil andelen norske råvarer i fôret til kua øke og importen av soya gå ned. I dag er denne andelen i Felleskjøpets kraftfôr under halvparten av innblandingsnivået i EU. Videre kan vi produsere noe mer proteinvekster i Norge, i tillegg til å utnytte biomasse fra hav og skog som tare og treflis. Inntil nye norske proteinkilder blir tilgjengelig, er vi avhengig av å importere proteinrike råvarer for å ha et effektivt og konkurransedyktig landbruk.

– For å lykkes med satsingen på mer kortreist fôr er samarbeid i hele verdikjeden, fra bondens jorder til kjedenes butikkhyller, avgjørende. Det innebærer også FoU-miljøer og myndigheter, sier Bjørn Stabbetorp som er konserndirektør Landbruk i Felleskjøpet Agri.

Dyrevelferd

Dyrevelferd og dyrehelse er helt sentralt i et bærekraftig landbruk. Godt stell og omsorg for dyra har alltid vært viktig for norske bønder, og det å sørge for at dyra har det så bra som mulig er noe bonden jobber med hver eneste dag.

Felleskjøpet bidrar på flere områder til god dyrevelferd på gårdene i Norge, og godt og næringsrikt fôr er det aller viktigste vi kan bidra med for dyrevelferden.

– Når dyra spiser riktig og får i seg alle næringsstoffene de trenger er det det beste utgangspunktet for et godt liv. Dyra er akkurat som oss mennesker og trenger næringsrik mat daglig for å ha det godt. Felleskjøpet bruker store ressurser på forskning og utvikling av det beste husdyrfôret. Næringsrikt fôr tilpasset forholdene til norske husdyr er vårt viktigste bidrag til dyrevelferden på norske gårder, sier Stabbetorp.

Ny teknologi gir bedre kontroll med avlingene og dyrene. Satellittbilder, måling av næringsinnhold i avlingene og sensorer inne i fjøset er med å løfte dyrevelferden ytterligere.