Bærekraft­rapport

Bærekraftig matproduksjon starter med bonden. Som dyrker jorda, holder dyr og forvalter naturen. Bonden er både vår eier og vår viktigste kunde. Samvirket Felleskjøpet er totalleverandøren av utstyr, innsatsfaktorer – som såvarer og gjødsel – og kunnskap til norsk landbruk. Vi tar hånd om kornet som våre bønder dyrker. Vi er bondens partner, og våre medarbeidere bidrar hver dag med sin fagkunnskap til bøndene.

Bærekraftig landbruk har alltid handlet om å etterlate gården i enda bedre stand til neste generasjon. For å få til det må bonden drifte lønnsomt og tenke langsiktig. Det har Felleskjøpet bidratt til i over hundre år. Nå setter vi oss nye mål. Vi er stolte av at vi bidrar til mer, bedre og renere mat.

Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Derfor står bærekraft helt sentralt. Felleskjøpets bærekraftstrategi ble vedtatt av styret i 2020. Strategien tar utgangspunkt i dagens virksomhet, og peker på tre hovedområder som skal forsterkes og videreutvikles framover: Bedre utnyttelse av gårdens ressurser, bærekraftig handel og sirkulærøkonomi. Strategien omfatter alle deler av virksomheten med mål og ambisjoner fram til 2030. I 2021 utarbeidet Felleskjøpet en oppdatert HR-strategi, som ble vedtatt januar 2022.

I 2021 har alle divisjoner utarbeidet konkrete handlingsplaner for bærekraftarbeidet. Felleskjøpet har siden 2014 vært medlem av og rapportert til Etisk Handel Norge. For regnskapsåret 2021 rapporterer vi for første gang i henhold til GRI-standarden (Global Reporting Initiative) som en del av den øvrige årsrapporteringen.

Bedre ressursutnyttelse på gården

Felleskjøpets fagkunnskap og produkter gjør at planter vokser og gror, at dyra lever gode liv, og at bonden får det beste ut av gården. Vi skal ikke bare ha mer mat, men også renere og bedre matproduksjon. En matproduksjon der vi tar hensyn til dyrevelferd og miljøet.

Vårt mål er å bidra til å kutte klimagassutslipp fra norske kyr med mer enn 30 prosent innen 2030 gjennom nye produkter, tjenester og rådgivning. Dette vil kutte de totale utslippene fra landbruket med om lag 15 prosent.

Vi har ambisiøse mål om å øke andelen norske råvarer i den totale fôrrasjonen fra 82 prosent, og bidra til at bonden kan produsere melk med minst 95 prosent norske råvarer.

Felleskjøpet skal gjøre bonden i bedre stand til å produsere mer mat på en bærekraftig måte ved å ta i bruk ny teknologi, forbedre drifta og utnytte gårdens ressurser bedre.

Sirkulærøkonomi og klimakutt i Felleskjøpets egen drift

I fremtiden må vi produsere mat, fôr, materialer og energi mer bærekraftig og med mindre utslipp av klimagasser. Mye av svaret ligger i sirkulærøkonomien. I sirkulærøkonomien er alle brukere, ikke forbrukere. Felleskjøpet utvikler framtidas industri og skal produsere fôr, jord og gjødsel mer bærekraftig og klimasmart ved hjelp av restråstoffer, alternative råvarer og bruk av ny teknologi. Vårt mål er å ha 1 milliard kroner i lønnsom omsetning på sirkulære produkter innen 2030.

Bærekraftig handel

Bonden er vår viktigste kunde, men Felleskjøpet og våre medarbeidere bringer også bondens kunnskap om dyrking av jord og husdyrhold til folk i by og samfunn. Bærekraftig handel i Felleskjøpet betyr å tilby flere bærekraftige og klimasmarte produkter og tydeligere merking. Vi skal stille nye krav til produkter og løsninger fra våre leverandører. Slik skal vi gjøre det enklere for alle våre kunder å gjøre grønne valg.

Våre medarbeidere

Medarbeiderne er Felleskjøpets viktigste ressurs. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og trygg hverdag ligger derfor som en forutsetning for alt vi gjør i selskapet. Våre medarbeidere forvalter kunnskapen om hvordan dyrke jord og holde dyr. Kompetanse må utvikles og fornyes. Derfor sørger vi for at våre medarbeidere kontinuerlig oppdaterer seg på sitt fagområde.

Våre medarbeidere

Med stadig økende befolkning trenger verden mer mat. Vi i Norge må ta vår del av det ansvaret. Bærekraftig matproduksjon handler om at vi i hele landet utnytter norske jordbruksarealer best mulig. Slik skal vi møte bærekraft- og klimautfordringene. I årene som kommer skal bonden, landbruket og Felleskjøpet kutte utslipp, tilpasse seg klimaendringer og utvikle bærekraftig matproduksjon for en ny tid.

Klimakrisen blir stadig mer alvorlig. Vi ser konsekvensene av klimaendringene globalt, men også her hjemme. FNs klimapanels sjette hovedrapport som ble lagt frem i august 2021, understreket alvoret. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 1,1 grader, og oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Ekstremvær som hetebølger og ekstremnedbør blir vanligere, og klimaendringene vil øke i alle verdens regioner.

Klimarisiko innebærer utfordringer og muligheter knyttet til fysiske klimaendringer (fysisk risiko) og knyttet til omstilling til endringer i politiske rammebetingelser, samt endringer i teknologi og marked (omstillings- eller overgangsrisiko).

Mens mange næringer i Norge først og fremst står ovenfor omstillingsrisiko, står landbruket også ovenfor for stor fysisk klimarisiko. Tørkesommeren 2018 viste oss her hjemme hvor sårbart landbruket er for nettopp ekstremvær, om det er tørke eller flom. Men tørkesommeren viste også at vi må møte klimakrisen sammen, slik vi i samvirket gjorde den sommeren.

Det norske landbruket vil kunne dra nytte av en forlenget vekstsesong, mens mer ekstremnedbør og tørkeperioder kan gi mer ustabile avlinger og påvirke kvaliteten og volum av både fôrråvarer, frukt og bær. I tillegg gjør varmere og våtere klima norsk landbruk utsatt for spredning av fremmede arter og sykdommer. Viktige risikoer for Felleskjøpet er store svingninger i kornavlinger, med påfølgende konsekvenser for kornmottak og tørking, kraftfôrproduksjon og økonomien til Felleskjøpet og dets eiere.

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. FNs medlemsland har vedtatt felles mål for en bærekraftig utvikling frem mot 2030. 2030 er også et viktig klimaår. Norge og EU skal da ha redusert sine klimagassutslipp med 55 prosent sammenlignet med utslippene i 1990.

EUs «Grønne giv» og klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter, den såkalte «taksonomien», vil også være av både direkte og indirekte betydning for norsk landbruk og Felleskjøpet. Vi følger regelverksutviklingen, for å være oppdatert på kommende rammebetingelser.

Felleskjøpet samarbeider tett med resten av norsk landbruk. Felleskjøpet skal bidra til at norsk landbruk når målene i landbrukets klimaavtale.

FNs bærekraftmål

FNs bærekraftmål består av 17 mål og 169 delmål. Felleskjøpet har identifisert seks av FNs hovedmål og i alt 13 delmål vi skal bidra til. Disse er valgt ut basert på Felleskjøpets påvirkning på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, og sentrale interessenters forventninger, og dekker områder som bærekraftig jordbruk, sirkulærøkonomi, transport, klima, fornybar energi og bærekraftig økonomisk vekst. Dette er områder hvor Felleskjøpet har en reell mulighet til å gjøre en forskjell – i egen drift, i norsk landbruk og i leverandørkjeden både nasjonalt og globalt.

Felleskjøpet er en stor industri- og transportvirksomhet og har derfor betydelige klimagassutslipp fra egen virksomhet som skal reduseres. Klimagassutslippene fra jordbruket er vesentlig større, og Felleskjøpet skal også bidra til at norske bønder reduserer sine utslipp og at norsk jordbruk når sine klimamål.

Vesentlighetsanalyse

Til grunn for Felleskjøpets prioriteringer i bærekraftstrategien, ligger en analyse av de mest vesentlige bærekrafttemaene for Felleskjøpet. Vesentlighetsanalysen fra 2017 ble oppdatert i 2020. Interessentene ble valgt ut etter en bred kartlegging av Felleskjøpets interessenter, i samarbeid mellom avdelingen for forretningsutvikling, M&A og Felleskjøpet Vekst og kommunikasjons- og markedsavdelingen. Det ble gjennomført i alt 23 semi-strukturerte intervjuer med medarbeidere, eiere, leverandører og samarbeidspartnere, landbruksorganisasjoner (faglag), miljø- og dyrevernorganisasjoner.

Felleskjøpets bærekraftstrategi

Felleskjøpets bærekraftstrategi ble vedtatt av styret i 2020. Bærekraftstrategien peker på tre hovedområder som skal forsterkes og videreutvikles framover: Bedre utnyttelse av gårdens ressurser, bærekraftig handel og sirkulærøkonomi. Dette er områder der Felleskjøpet har direkte og indirekte påvirkning, og kan bidra til å øke det positive avtrykket og redusere det negative, og som er av stor strategisk viktighet for Felleskjøpet.

Bærekraftstrategien består av ti satsinger. Strategien omfatter alle deler av virksomheten med mål og ambisjoner fram til 2030. Det fjerde vesentlige temaet er sosial bærekraft, herunder helse, miljø og sikkerhet (HMS) og kompetanseutvikling. Dette er også temaer som framkom av vesentlighetsanalysen. Felleskjøpet vedtok oppdatert HR-strategi januar 2022.

Det er utarbeidet handlingsplaner i hver av divisjonene som følges opp av den enkelte divisjon. Sammen utgjør strategien og handlingsplanene de viktigste styringsverktøyene i Felleskjøpets bærekraftarbeid.

Hver enkelt divisjonsdirektør er ansvarlig for gjennomføring av de ulike satsingene. Divisjonen Forretningsutvikling, M&A og Felleskjøpet Vekst har overordnet og koordinerende ansvar for bærekraft, samt ansvar for satsingen på sirkulærindustri.

Rapportering og sertifisering

Felleskjøpet har siden 2014 vært medlem av og årlig rapportert til Etisk Handel Norge.

Felleskjøpet ble i 2020 ISO-sertifisert i henhold til ISO-standard 14001, og det gjennomføres årlig revisjon av akkreditert sertifiseringsorgan. Sertifikatet fornyes hvert tredje år.

For regnskapsåret 2021, styrker Felleskjøpet bærekraftrapporteringen og rapporterer for første gang i henhold til GRI-standarden (Global Reporting Initiative). Felleskjøpet rapporterer i henhold til GRI «core». Rapporteringen er gjort i henhold til GRI-prinsippene.

Bærekraftrapporten er strukturert slik at det rapporteres punktvis i tråd med hver av satsingene og tiltaksområdene i Felleskjøpets bærekraftstrategi, med vekt på vesentlige forhold og tiltak. Rapportering gjøres som en del av den øvrige årsrapporteringen. I denne første rapporten refereres også viktige målsettinger og tiltak noe mer tilbake i tid.

I 2022 skal Felleskjøpet utvikle egne indikatorer til bruk i Global Reporting Initiative (GRI) der det er relevant. Målet er å bedre kunne måle effekten av tiltakene over tid opp mot målene og ambisjonene i bærekraftstrategien.

Felleskjøpet Agri er et samvirkeforetak som i sin helhet eies av norske bønder, totalt i overkant av 41 000. Vår viktigste kunde er bonden. Felleskjøpet er en stor og bred virksomhet. Den omfatter både industri og handel, og har dermed svært mange interessenter. Foruten medarbeidere, våre leverandører og samarbeidspartnere, samhandler vi tett med organisasjonene i landbruket, andre bransjeorganisasjoner som NHO Mat og Drikke, offentlige myndigheter, forsknings- og miljøorganisasjoner, matindustrien og dagligvarebransjen, samt kapitalmarkedet. Bærekraft er et viktig tema for dialogen med disse interessentene.

Felleskjøpet har en bred dialog med bønder – både som kunder, eiere/ medlemmer og tillitsvalgte – i en rekke kanaler. Dialogen med kundene finner sted gjennom kundemøter, men også egne salgsmøter, brosjyrer og veiledningmateriell, e-læringskurs og videoer, foredrag og konferanser. I tillegg til direkte og løpende dialog med kundene, gjennomfører vi årlig en omfattende kundetilfredshetsundersøkelse.

Dialogen med medlemmer og tillitsvalgte er omfattende og velstrukturert. Gjennom tillitsvalgtsamlinger, distriktsrådsledersamling, kretsmøter og årsmøtet, ivaretar Felleskjøpet involvering og dialogen med medlemmene. Kretsmøter og årsmøtet ble gjennomført digitalt i 2021 på grunn av koronapandemien. I 2021 ble det gjennomført 113 digitale kretsmøter der bærekraft var et av flere temaer. Årsmøtet ble avholdt digitalt med cirka 220 deltakere. Det ble i tillegg gjennomført tillitsvalgtkonferanse, digitale møter med distriktsrådledere og distriktsråd, samt digitale møter for dialog rundt strategi og svingningene i råvaremarkedene. De siste årene har Felleskjøpet opprettet referansegrupper med medlemmer og tillitsvalgte innenfor ulike forretnings- og organisasjonsområder. I 2021 vedtok vi å etablere bærekraftambassadører blant våre medlemmer. Formålet er å styrke involvering og dialogen med våre medlemmer relatert til bærekraft. Medlemsbladet Samvirke er også en viktig kanal for dialog og utgis åtte ganger per år.

Medarbeiderne er nøkkelinteressenter, og bærekraft har vært et viktig tema gjennom 2021, både i form av utforming av handlingsplaner og kompetanseheving. «God Morgen Felleskjøpet» er Felleskjøpets jevnlige sendinger med statusoppdateringer til alle medarbeidere. Bærekraft har i året som har gått vært tema på tre av disse sendingene, herunder en egen bærekraftsending.

Felleskjøpet er medlem av og sitter i styret i både NHO Mat og Drikke og Norsk Landbrukssamvirke. Felleskjøpet samarbeider nært med Tine og Nortura og andre aktører i verdikjeden for mat. Felleskjøpet har løpende dialog med faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Klima har vært et sentralt tema i 2021, herunder videre arbeid med landbrukets klimakalkulator (se faktaboks). Norges Bondelag, Felleskjøpet, Tine og Nortura har i 2021 etablert et prosjekt for å kartlegge bærekraften i norsk jordbruk.

Felleskjøpet var en av pådriverne for opprettelsen av Norsk biokullnettverk i 2020 og har i 2021 sittet i styret for nettverket (se omtale under sirkulærindustri). Felleskjøpet er medlem av NCE Heidner Biocluster, som er Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. I 2021 har Felleskjøpet sittet i styret og ledet temagruppen bærekraft.

Felleskjøpet vedtok i 2021 å etablere Landbrukets Bærekraftspris. Prisen skal deles ut hvert år på årsmøtet, med nominasjon gjennom året. Formålet er å inspirere og dele kunnskap om bærekraftig jordbruk, forsterke dialog og involvering og sikre gode innspill til Felleskjøpets bærekraftarbeid.

Årets unge bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet for å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på produksjonen av norsk kvalitetsmat. Hensikten med kåringen er å finne fram til ledende unge bønder i Norge og kåre den beste blant disse. Kriteriene for å bli Årets unge bonde er enkle: Bonden må være matprodusent, under 35 år, og et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Årets unge bonde i 2021 ble Sofie Høybakk.

Landbrukets klimaarbeid og klimakalkulator

Felleskjøpet og store deler av næringen bidro med innspill til det som ble landbrukets klimahandlingsplan i 2019. En av de åtte satsingsområdene er utvikling av en klimakalkulator i regi av Landbrukets Klimaselskap SA.

Felleskjøpet er en av eierne av Landbrukets Klimaselskap SA, og sitter i styret. Selskapets viktigste tjeneste er utvikling av en klimakalkulator for beregning av utslipp på alle norske gårder. Kalkulatoren vil være et viktig verktøy for å redusere utslippene på gården, slik at jordbruket innfrir forpliktelsene i klimaavtalen med myndighetene.

I 2020 ble klimakalkulatoren lansert for produksjonene melk, korn og svin. I 2021 ble kalkulatoren utvidet til også å omfatte produksjonene ammeku, fjørfe og potet.

Flere bønder har manglet enkelte av dataene, og har ikke kunnet ta i bruk kalkulatoren i egen drift. I 2021 lanserte Landbrukets Klimaselskap en ny versjon hvor alle som ønsker får gjennomført en klimaberegning. Manglende data suppleres med standardtall basert på snittet fra lignende gårdsbruk.

Landbrukets Klimaselskap har også laget e-læringskurs tilgjengelig for både bønder og de som har tilknytning til næringen. I tillegg har flere av selskapets 17 eiere utdannet egne rådgivere, som kan hjelpe bonden med å lage klimahandlingsplan for den enkelte gård.

Felleskjøpet har siden 2017 årlig utarbeidet klimagassregnskap for morselskapet. Nytt fra og med rapporteringsåret 2021, er at vi også inkluderer klimagassregnskap for våre tre største datterselskaper: Cernova, Granngården og Nelson Garden.

Felleskjøpets klimagassutslipp i 2021 var på 40 336 tonn. Utslippene var i 2017 på 46 147 tonn, og har siden 2017 blitt redusert med om lag 13 prosent. I perioden fra 2017 til 2021 har Felleskjøpet økt sin omsetning fra 15,5 milliarder til 18,7 milliarder.

Hovedårsaken til reduksjon i utslipp er at fossil energi har blitt erstattet med fornybar energi, særlig i vår industri og til oppvarming av bygg. I tillegg fornyer vi maskiner og utstyr, og har fokus på effektiv drift med minst mulig forbruk av energi. Dette gjelder i vår transportvirksomhet, kornmottak, kraftfôrproduksjonsanlegg, butikker, verksteder og lager.

Om lag 2/3 av Felleskjøpets utslipp kommer fra transport. De største utslippene kommer fra transport av store varegrupper som kraftfôr, korn, gjødsel, maskiner og varer til våre butikker. Felleskjøpet kjøper inn transporttjenester fra ulike leverandører, og utslippene fra transport ligger derfor i scope 3. Om lag 1/3 av utslippene kommer fra produksjon av kraftfôr og tørking av korn, som begge krever mye energi. En god del av energien som trengs produseres på de ulike fabrikkene ved forbrenning av foreksempel fyringsolje og gass. Utslippene av klimagasser fra dette ligger i scope 1. I tillegg kjøper vi inn både elektrisk strøm og fjernvarme. Denne energien er produsert et annet sted, og utslippene beregnes derfor i scope 2.

Utslippene påvirkes også av andre forhold, for eksempel kornsesongen. I 2018 var det tørkesommer og lave kornavlinger. Lave kornavlinger medførte mindre behov for transport og tørking av korn, som reduserte Felleskjøpets utslipp av klimagasser. I tillegg kan utslippene også påvirkes av endringer i omsetningen. I 2021 økte salget av både butikkvarer og maskiner, sammenlignet med året før. Økt salg resulterte i noe økt frakt og utslipp fra transport i scope 3, sammenlignet med 2020. Totalutslippene for 2021 ble omtrent like store som i 2020, men om lag 3 100 tonn lavere enn 2019. Les mer om hvordan Felleskjøpet jobber for å redusere klimagassutslippene i avsnittet «Sirkulærindustri og klimakutt i Felleskjøpets egen drift».

Kua og andre drøvtyggere spiller en sentral rolle i bærekraftig norsk matproduksjon ved at de omdanner gras, som er den fôrressursen vi har mest av i Norge, til melk og kjøtt. Samtidig står kua og drøvtyggerne for om lag halvparten av klimagassutslippene i norsk jordbruk, fordi den slipper ut klimagassen metan, som en del av fordøyelsen. Felleskjøpets rolle som største leverandør av innsatsmidler til bonden, gjør området til et vesentlig bærekrafttema for Felleskjøpet.

Felleskjøpets ambisjon er å bidra til å redusere utslippene fra kua med mer enn 30 prosent innen 2030. Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor tre kategorier for å kutte klimagassutslippene: Kraftfôr, grovfôr og husdyrgjødsel.

Felleskjøpet skal utvikle, produsere og tilby et godt, effektivt og klimasmart kraftfôr

Felleskjøpet er Norges største produsent av kraftfôr og har også det største utviklingsmiljøet på kraftfôr. Gjennom 2021 har Felleskjøpet Fôrutvikling fortsatt sitt kontinuerlige arbeid med å forbedre og optimalisere sammensetningen av ulike råvarer til et kraftfôr som dekker dyras behov og gir best mulig tilvekst. Best mulig tilvekst gir de laveste klimagassutslippene per enhet produsert, og samtidig lavest forbruk av ulike fôrråvarer.

Det har de siste ti årene vært en betydelig økning i ytelsen hos norske melkekyr. En stor del av denne framgangen skyldes bedre fôr og fôring. I 2011 var ytelsen på 7 309 kg energikorrigert melk, mens det i 2021 har steget til 8 672 kg, som tilsvarer 16 prosent i løpet av ti år. Uten denne ytelsesframgangen ville vi trenge cirka 37 000 flere kyr for å produsere samme mengde melk. Våre beregninger viser at ytelsesframgangen alene har ført til en reduksjon av metanutslippet per kg energikorrigert melk på cirka 5 prosent.

I 2021 har vårt kontinuerlige forbedringsarbeid fortsatt, blant annet ved tilsetting av autolysert gjær i deler av kraftfôrsortimentet til drøvtygger. Effekten er bedre fôrutnyttelse. Vi har også påbegynt et arbeid med utledning av matematisk ligning for sammenhengen mellom fôring og fettrespons i melk. Dette vil bidra til mer presis rådgivning, videreutvikling av kraftfôr til drøvtyggere i Formelsortimentet, lavere klimaavtrykk og bedre lønnsomhet i norsk melkeproduksjon.

Tilsetningsstoffer i fôr er et av de viktigste tiltakene i landbrukets klimahandlingsplan, og er forventet å stå for om lag 20 prosent, eller 1,2 millioner tonn, av den samlede utslippsreduksjonen på 5 millioner tonn. Tilsetningsstoffer i fôr er foreløpig ikke et godkjent tiltak i det offisielle utslippsregnskapet, men føres i et eget regnskap. Tilsetningsstoffer vil også være det viktigste tiltaket for å nå målet om 30 prosent utslippskutt fra kua innen 2030.

Felleskjøpet startet i 2018 med å bruke tilsetningsstoffet Agolin, et planteekstrakt, i alle sine kraftfôrblandinger til drøvtyggere. Ut fra en nøktern vurdering om 10 prosent mindre metan fra husdyrene, vil bønder som bruker Felleskjøpets bærekraftfôr til sammen redusere sine årlige klimautslipp fra melk- og storfekjøttproduksjon med henholdsvis 66 000 og 68 000 tonn CO₂-ekvivalenter, til sammen 134 000 tonn per år. Tiltaket har hatt fullårseffekt siden 2019.

Det er stor forskningsaktivitet på området, og trolig vil det komme flere typer tilsetningsstoffer de neste årene. Tiltaket koster, men antas å være av de mer kostnadseffektive tiltakene i jordbruket, grunnet bedre fôropptak.

Felleskjøpet skal bidra til et godt, effektivt og klimasmart grovfôr

Kvaliteten på grovfôret påvirker hvor mye metan som dannes i vomma. Tidlig høsting bedrer kvaliteten, og gir lavere utslipp. Prosjektet «Grovfôr 2020» dokumenterte stort potensial i å dyrke både bedre og rimeligere grovfôr. På bakgrunn av dette gjennomførte Felleskjøpet kampanjen «Heia Grovfôr» i 2020 og 2021, med fokus på løsninger som kan forbedre drifta både innenfor dyrking, høsting, maskinlinjer og fôringsløsning i husdyrrommet.

I landbrukets klimahandlingsplan er det lagt til grunn et potensial for reduserte utslipp på 400 000 tonn, fra tidlig høsting av grovfôr. Dette tilsvarer 8 prosent av den samlede utslippsreduksjonen på 5 millioner tonn, men det er usikkerhet knyttet til estimatet for reduserte utslipp. Det skyldes både usikkerhet rundt dagens kvalitet på grovfôr, og at vær og tilgang på areal vil avgjøre det faktiske potensialet for forbedring. For å ta ut potensialet og beregne effektene, må det både mer målrettet rådgiving og bedre måling av kvalitet til. Bedre grovfôr er foreløpig ikke et godkjent tiltak i det offisielle utslippsregnskapet, men blir ført i et eget skyggeregnskap.

Felleskjøpet skal utvikle og tilby produkter og utstyr som gir redusert utslipp fra lagring og spredning av husdyrgjødsel

Ved lagring av husdyrgjødsel (blautgjødsel) slippes det ut klimagasser som lystgass (N2O) og metan (CH4). I landbrukets klimahandlingsplan er det lagt til grunn et potensial for reduksjon på 200 000-350 000 tonn.

Riktig spredetidspunkt og utstyr som stripespreder og direkte nedfeller reduserer utslippene av lystgass fra jord, og sikrer at mest mulig av nitrogenet tas opp av plantene. Felleskjøpet selger gjødselvogner med stripespreder og nedfeller, og datterselskapet Grønt Maskin selger slepeslangeanlegg med stripespreder.

Nok lagringskapasitet er viktig for å spre gjødsel i vekstsesongen og sikre best utnyttelse. Felleskjøpet er totalleverandør av bygg, som også omfatter gjødsellager.

Felleskjøpet Maskin har i 2021 bidratt til utprøving av John Deere sin NIR Sensor i en pumpestasjon. Arbeidet med å sikre relevans og kalibrering av denne vil fortsette fremover. Dette gjøres i tett samarbeid med flere kunder, NMBU og John Deere sin utviklingsavdeling.

Tiltak som å drenere, kalke og minimere jordpakking og bruk av vekstskifte og fangvekster, er viktig for plantevekst og opptak av næringsstoffer, og lavest mulig utslipp av klimagasser fra jorda.

For å nå FNs mål om å øke matproduksjonen i verden med 60 prosent frem mot 2050, må alle land bidra. Dette innebærer at også vi i Norge må utnytte arealene bedre og dyrke mer korn, gras, potet, grønnsaker, frukt og bær.

I perioden 2014 til 2018 har norske husdyr i gjennomsnitt hatt en diett bestående av 82 prosent norske råvarer. Dette omfatter både gras, beite og alt norsk korn som inngår i kraftfôret. Felleskjøpets rolle som kraftfôrprodusent og største leverandør av innsatsmidler til bonden, gjør området til et vesentlig bærekrafttema for Felleskjøpet.

Felleskjøpet skal bidra til å øke norskandelen i fôrrasjonen fra 82 prosent. Målet er å utvikle produkter og tjenester innen grovfôr og kraftfôr som gjør at bonden kan produsere melk med minst 95 prosent norske råvarer. Felleskjøpet har også ambisjon om å bidra til å øke produksjonen av norsk frukt, bær, grønnsaker og potet.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor kompetanse, sortsbetaling, sortsutvikling og teknologi, samt forskning og utvikling for best mulig utnyttelse av råvarene for å nå målet om økt norskandel i fôret.

Bidra til å øke produksjonen og andelen norske fôrråvarer

For å stimulere til økt norsk produksjon av protein, startet Felleskjøpet i 2021 med å tilby leveransekontrakter og merpris for erter og åkerbønner. Det var 70 bønder som sluttet seg til ordningen med et forventet kontraktvolum på 2 400 tonn. Tiltaket har bidratt til å redusere behovet for import av proteinråvarer. Felleskjøpet viderefører denne satsningen og har ambisjon om økning i 2022.

I 2021 lanserte vi frøblandinga Spire Resåing som er satt sammen av arter som er best tilpasset fornying av enga uten forutgående jordarbeiding. Fornying av eng er viktig for å utnytte grasarealene best mulig.

Graminor utvikler og leverer bedre sorter korn, engvekster, potet, frukt og jordbær tilpasset vekstforholdene i Norge. Dette fører til høyere avlinger, og bedre kvalitet på avlingen som igjen bidrar til høyere norskandel både for grovfôr og korn. Innen grovfôr satser Graminor på å utvikle flerårige raigrassorter. Felleskjøpet er største eier i Graminor.

Felleskjøpet skal tilby norske kornbønder maskiner tilpasset norske forhold. Det var bakgrunnen for at Felleskjøpet i desember 2020, og med effekt fra kornsesongen 2021, ble leverandør av Sampo treskere.

Felleskjøpet jobber med flere initiativ der industrielt fremstilt protein inngår (se sirkulærindustri og klimakutt i egen drift).

I 2021 ble «Partnerskap for matkorn og planteproteiner» etablert. Felleskjøpet var sammen med Norges Bondelag og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) pådrivere for prosjektet som skal bidra til å øke produksjonen og forbruk av matkorn og proteinvekster i Norge. Målet er at økt etterspørsel etter plantebasert kost skal dekkes med norske råvarer så langt det er mulig, og øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent til 90 prosent i 2030.

Vi har også gjennomført flere tiltak for å bedre utnyttelsen av de ulike råvarene, og slik øke norskandelen:

I 2021 har de viktigste tiltakene vært utprøving av nytt fôrtilskudd til gris, som ga økt plass til norsk korn og betydelig redusert bruk av importert protein (soya og raps). Produktet kan bli tilgjengelig i 2022. I 2021 har vi for verpefôr gått over til «SID» (standardisert tynntarmsfordøyelighet) for bedre utnytting av protein, og dermed optimalisert bruk av norsk korn og andre råvarer. Vi har også demonstrert at bruk av to norske råvarer med marint opphav, gir gode produksjonsresultater og redusert behovet for importert protein.

Felleskjøpet lanserte i 2021 Formel Linnea Sau, en kraftfôrblanding med høyt innhold av norsk korn og uten råvarer som soyamel og palmebasert fett. I 2020 startet Felleskjøpet et prosjekt for å teste ut mulighetene for et helnorsk kyllingfôr. Forsøket viste at kylling ikke trenger soya for å vokse og at kyllingen vokser like bra eller bedre med mer norske råvarer i fôret. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Prior og Nortura, og ble avsluttet i 2021.

Tilby kurs og veiledning for hvordan utnytte gårdens ressurser bedre og gjøre jordbruket mer bærekraftig

Gras er den viktigste norske fôrressursen, og den viktigste kilden til protein dyrket på norske jordbruksarealer. Prosjektet Grovfôr 2020 viste store variasjoner i avling og kostnad mellom driftsenheter, og er en av flere kilder til mulige forbedringer. I 2021 videreførte vi arbeidet med informasjonskampanjen Heia Grovfôr, der fire av våre Agrofil-sendinger var relatert til forbedringer av grovfôr. Høyere energi- og råproteinproduksjon i hjemmeavlet grovfôr, kombinert med å legge til rette for høyt grovfôropptak, reduserer kraftfôrbehovet. Behovet for importert protein reduseres, og samtidig sikres avsetning på norsk fôrkorn siden kraftfôrblandinger med høy norskandel passer fint sammen med energi- og proteinrikt grovfôr.

Mer og bedre grovfôr var et viktig tema for Felleskjøpet under bransjens store maskinutstilling Agroteknikk i 2021.

I 2021 har vi også utviklet og gjennomført et kurs for å heve landbrukskompetansen hos våre selgere i butikk. Vi har tilbudt kurs til våre kunder om bruk av presisjonsutstyr og bedre bruk av maskiner og utstyr.

Felleskjøpet Fôrutvikling er landets ledende utviklingsmiljø på kraftfôr. Medarbeiderne har i tillegg til å utvikle ny innsikt og forståelse, en viktig rolle med tanke på å formidle og dele sin kunnskap. Primært til medarbeiderne i morselskapene Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder, men også til bønder og andre fagmiljøer gjennom innlegg på seminar, konferanser og i ulike tidsskrifter. Dette arbeidet har pågått løpende i 2021.

Utvikle og tilby produkter og tjenester basert på bondens data for mer presis dyrking, høsting og jordbearbeiding

Felleskjøpets pågående satsing på presisjonsjordbruk gir viktige bidrag til mer ressurseffektiv produksjon av korn og grovfôr. Vi er deleiere i selskapene Mimiro og Dataväxt, som begge utvikler og tilbyr digitale tjenester til bonden. Viktige digitale verktøy vi tilbyr er Crop-Sat, AtFarm, Yara N-sensor, JD Link, LogMaster og Kverneland GeoSpread. Verktøyene kan bidra til bedre spredning av gjødsel, mindre overlapp, variabel tildeling av innsatsmidler som gjødsel og større og bedre avlinger.

En viktig satsing de siste årene har vært forskningsprosjektet Future Farm. Målet med prosjektet har vært mer og bedre grovfôr. Prosjektet ble avsluttet høsten 2021. Yara, Tine, NMBU og Eurofins var de viktigste partnerne til Felleskjøpet i dette prosjektet. Forskningsprosjektet hadde som mål å modellere hvordan mjølkeprodusenten kan effektivisere driften og redusere klimagassutslippene, ved å bedre målstyre grovfôrproduksjonen basert på gårdens produksjonsgrunnlag og behov for grovfôr.

Høsten 2021 startet Felleskjøpet sammen med Tine, Norsk Landbruksrådgiving og Yara et nytt grovfôrprosjekt som foreløpig har navnet «Økt norsk selvforsyning gjennom bærekraftig grovfôrproduksjon og optimal fôring». Prosjektet bygger videre på erfaringer og resultater fra prosjektene «Grovfôr 2020» og «Future Farm». Målet med det nye prosjektet er å øke norskandelen i fôrrasjonen til mjølkekyr, og indirekte drøvtyggere generelt.

Fossil energi er en viktig kilde til utslipp i jordbruket, i tillegg til de biologiske utslippene fra dyr, gjødsel og jord. Landbruket har som mål å bli fossilfritt i 2030. I 2020 var utslippene fra jordbrukets maskinpark beregnet til 343 000 tonn, og utslippene fra oppvarming beregnet til 53 000 tonn. Det utgjør cirka 400 000 tonn, eller om lag 9 prosent av klimagassutslippene i jordbrukssektoren.

Felleskjøpet er en stor leverandør av traktor og utstyr, bygg, innendørsmekanisering og varme- og energiløsninger, og har en viktig rolle i omstillingen. Derfor er dette et vesentlig område for Felleskjøpet. Felleskjøpets mål er å bidra til at landbruket når målet om å bli fossilfritt i 2030 og å øke omsetningen fra 30 til 300 millioner kroner i kategorien fornybar energi innen 2030.

Bærekraftstrategien peker på tiltak for redusert forbruk av energi og diesel, overgang til produksjon av fornybar energi på gården, nullutslippsteknologi og landbruksbygg i tre for å nå målene om et fossilfritt landbruk i 2030 og tidobling av omsetningen innen 2030:

Utvikle og tilby løsninger som reduserer forbruket av diesel på traktoren og fossil energi til oppvarming av bygg

Felleskjøpet er leverandør av John Deere som har en av markedets mest dieselgjerrige motorer.

Felleskjøpet har i flere år tilbudt dieselgaranti på flere av sine John Deere traktorer. Med dieselgarantien får kunden tilbake penger hvis traktoren bruker mer diesel enn lovet. Kjører sjåføren slik at traktoren bruker mindre enn det som er garantert, betaler John Deere tilbake det dobbelte av det som er spart. Felleskjøpet har i 2021 aktivert 85 slike dieselgarantier. Programmet ble avsluttet av John Deere i november 2021.

Tomgangskjøring kan utgjøre over 30 prosent av maskintiden. Med John Deeres digitale løsninger får sjåfør og eier bedre oversikt, og kan lettere gjennomføre tiltak som reduserer tomgangskjøring, og sparer diesel og brukstid.

I 2021 har 1600 traktorer vært oppkoblet til John Deeres digitale verktøy, og det er registrert arbeid på over 690 000 dekar, primært gjødsling og sprøyting.

Forbruket kan reduseres ytterligere gjennom mange små grep. Det handler om riktig dekktrykk, som kan spare inntil 10-15 prosent, vektoptimalisering, innstilling av redskap, samt optimaliserte kjørelinjer på jordet for å utnytte arbeidsbredde på redskapen.

Felleskjøpet leverer ulike løsninger for energibesparelse: Varmegjenvinnere til fjørfehus er nå standard. EC-vifter med energisparende motorer på ventilasjonsanleggene med opptil 70 prosent redusert energibehov. LED-lys er også standard ved alle leveranser i dag.

Etterspørre og tilby nullutslipps­ teknologi på traktor og andre maskiner

Felleskjøpet tilbyr i dag Avant E5/E6 og elektrisk John Deere Gator. Dette er mindre elektriske maskiner til bruk på gård og i park og anlegg. Felleskjøpet vil fra 2022 tilby en 10-tonns elektrisk gravemaskin fra Caterpillar.

Felleskjøpet er i løpende dialog med John Deere om utviklingen av elektriske og hybride drivlinjer. I desember 2021 kjøpte John Deere opp den østerrikske batteriprodusenten Kreisel. Med oppkjøpet forventer Felleskjøpet at vi raskere vil kunne tilby et bredere spekter av mindre elektriske maskiner og utstyr, særlig rettet mot park og anlegg.

Utvikle og tilby løsninger som bidrar til å øke produksjonen av fornybar energi på gården

Felleskjøpet og datterselskapet Grønt Maskin tilbyr solceller, solfangere og biovarmeanlegg for produksjon av strøm og varme med utgangspunkt i gårdens fornybare energiressurser. I tillegg tilbys utstyr for varmegjenvinning og annet utstyr for smart styring og bruk av energi. I 2021 har det vært økende interesse og etterspørsel etter denne type produkter. I 2021 ble det vedtatt å avslutte satsingen på biovarme i Grønt Maskin. Satsingen videreføres i Felleskjøpet.

Utvikle og tilby landbruksbygg i tre

Felleskjøpet har siden oppkjøpet av RingAlm Bygg i 2018 vært en totalleverandør av landbruksbygg, inkludert bygg i tre.

I desember 2021 lanserte Felleskjøpets reviderte byggkatalog med standardiserte klimavennlige bygg, som tilrettelegger for god dyrehelse og et godt arbeidsmiljø. De standardiserte modellene tilbys for ulike dyreslag og driftsformer, samt et modulbasert fjøs. Modulfjøset skal gjøre det mulig for de mindre og mellomstore brukene å investere i nybygg over flere år. Bygg i tre har positiv effekt med tanke på klimaavtrykket, sammenlignet med bygg der stål og betong utgjør hovedmaterialet. 1 m3 trevirke binder 1 tonn CO₂, så materialvalg og konstruksjon vil ha stor påvirkning på hvor mange tonn CO₂ som bindes i bygningen.

Tilby rådgivning og kurs i klimasmarte løsninger

Felleskjøpet har gjennom 2021 hatt ulike kommunikasjonstiltak og kurs for bonden for å bidra til at bonden sparer diesel og reduserer utslipp.

Informasjon om fordelene med presisjonsjordbruk er delt e-læring på nett og egne videoer på Felleskjøpets You- Tube-kanal.

I 2021 gjorde vi også en vesentlig intern kursing av maskinselgere og mekanikere, for å kunne tilby kundene denne kompetansen i en-til-en-møte med Felleskjøpets medarbeidere. Felleskjøpet gjennomførte også flere fysiske kundekurs i alle regioner på hvordan ta denne teknologien i bruk.

God og fruktbar jord er det beste utgangspunktet for all dyrking av korn, gras, frukt, grønnsaker, bær og blomster. Jorda skal gi gode vekstvilkår for plantene, slik at plantenæringsstoffene i både husdyrgjødsel og mineralgjødsel blir utnyttet best mulig. Felleskjøpets rolle som leverandør av innsatsmidler til bonden og produsent av jordprodukter, gjør området til et vesentlig bærekrafttema for Felleskjøpet.

Felleskjøpet skal være ledende produsent og tilbyder av sirkulære og bærekraftige jord- og gjødselprodukter og dyrkingssubstrater innenfor alle markedssegmenter i Norden. Felleskjøpets mål er å ha torvfrie alternativer for alle kategorier jordprodukter til konsument.

Bærekraftstrategien peker på tiltak som rådgivning og god agronomi, gjenbruk av biomasse og næringsstoffer for å nå målene:

Styrke tilbudet av rådgivning og tjenester innenfor god agronomi, presisjonsjordbruk og balansert og riktig gjødsling, slik at bonden får det beste ut av jorda

Presisjonsjordbruk inneholder flere elementer. For å ta ut potensial som ligger innen presisjonsjordbruk, kreves kompetanse om maskiner, drift av maskiner (service/vedlikehold) og agronomisk tolkning av data. Felleskjøpet har høy kompetanse på alle områdene.

Jordhelsa kan også bedres med presisjonsjordbruk. Jordpakkinga kan reduseres med mindre overlapping i jordarbeidinga og/eller med faste kjørespor. Presisjonskalking vil også gi et positivt bidrag til jordhelsa ved å jevne ut pH innenfor skiftegrensene.

Kalking av jord er et tiltak som bidrar til god rotutvikling og derfor god plantevekst. Det gir økt utnyttelsesgrad av andre innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler. Felleskjøpet hadde en rekordhøy omsetning av kalk i 2021, bortimot en dobling sammenlignet med 2017. Variabel tildeling av kalk innenfor skiftet øker, såkalt presisjonskalking eller «GPS-kalking».

Utvikle og tilby organisk gjødsel, sirkulære plantenæringsstoffer, biorest og rebruk av matjord

Felleskjøpet tilbyr organisk handelsgjødsel som stort sett brukes i økologisk jordbruk. Det er et viktig supplement for økologiske produsenter som har for lite husdyrgjødsel. Salget i 2021 nådde for første gang 4 000 tonn. Høsten 2021 startet vi salg av mineralorganisk gjødsel til det konvensjonelle jordbruket. Vi solgte 500 tonn av NPK 20-4-8 som er en miks av pelletert husdyrgjødsel og urea.

Utvikle, produsere og tilby torvfrie og torvreduserte alternativer til alle jordprodukter ved bruk av sirkulære råvarer

Felleskjøpet etablerte i 2019 Jordfabrikken sammen med Innherred Renovasjon og Ecopro. Jordfabrikken er et utviklingsanlegg for å teste ut bruk av råvarer, som kan erstatte torv i våre jordprodukter. Jordfabrikken har produsert 600 m3 med torvfri råvare som skal inngå i våre jordprodukter i 2022.

I tråd med Nelson Gardens nye strategi ble Nelson Garden Innovation etablert i 2021. Det ble tilført ekstra utviklingsressurser, og gjort investeringer for raskere å levere på torvfrie og torvreduserte jordprodukter. Nelson Garden har også økt sin andel av resirkulert emballasje til jordprodukter, og vil øke denne i 2022.

Felleskjøpets datterbedrift NORGRO produserer jordprodukter for proffmarkedet. I 2021 utviklet NORGRO sammen med HUNTON Fiber, en blanding av torv og trefiber (50/50 prosent) for et torvredusert produkt til yrkesgartnere brukt både til oppal av småplanter og som dyrkingsmedium for veksthus- og tabletop produksjon i tunnel.

Parallelt har NIBIO Apelsvoll drevet forskning på trefiber iblandet torv som dyrkingsmedium for jordbær og utvalgte grønnsaker. NORGRO og HUNTON har vært partnere i prosjektet. I 2021 ble det kjørt vellykkede storskalatester hos utvalgte gartnere slik at produktet Fibergrow® fra norsk gran, vil komme i regulært salg for 2022.

Utvikle og fremme nye produkter basert på biokull til urbant landbruk, hage, hus, park og anlegg og bonden

I 2021 inngikk Felleskjøpet en samarbeidsavtale med Standard Bio. Formålet er å utvikle og kommersialisere lønnsomme og effektive biokullbaserte produkter og løsninger, til landbruk, konsum/hage, anleggsgartnere og grøntnæringen.

Felleskjøpet og Standard Bio deltar begge i forskningsprosjektet Decarbonize. Målet med Decarbonize er å utvikle ny teknologi for kostnadseffektiv produksjon av gjødselimpregnert biokarbonmateriale. Det vil muliggjøre konkurransedyktig produksjon av nye jord- og vekstmedier, og bidra til reduksjon i CO₂-avtrykket. I 2021 har fokuset vært på nye primærprodukter med basis i billigere råstoff. En rekke vekstforsøk er gjennomført.

Dyrevelferd og dyrehelse er helt sentralt i bærekraftig landbruk. Dyr skal ha det godt. God dyrevelferd handler om gode rutiner og riktige innsatsfaktorer kombinert med god omsorg for dyra.

Felleskjøpets rolle som en viktig leverandør av fôr, produkter og tjenester til husdyrhold og annet dyrehold, gjør området til et vesentlig bærekrafttema for Felleskjøpet. Felleskjøpet skal bidra til at dyrevelferden og dyrehelsen til norske husdyr og kjæledyr styrkes. Dette skal gjøres gjennom om å tilby produkter, utstyr og konsepter basert på mest mulig oppdatert kunnskap om hvordan best mulig ivareta dyras helse og velferd.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor fôr og fôring, driftsbygninger, innendørsmekanisering, miljøberikelse og aktivisering for å nå målene:

Utvikle og produsere fôr tilpasset dyras behov for helse og velferd, herunder fôr og tilskuddsfôr som bidrar til å forebygge sykdommer

Felleskjøpet bidrar på flere områder til god dyrevelferd på norske gårder. Godt og næringsrikt fôr er det aller viktigste vi kan bidra med for dyrevelferden. Felleskjøpet bruker store ressurser på forskning og utvikling. Her følger noen eksempler på hva vi jobbet med i 2021.

God tarmhelse er viktig for å beskytte mot sykdom, for god generell helse og for en best mulig utnyttelse av fôrråvarene. Ved å gi speddyra en god start, legges et godt grunnlag for helse og trivsel gjennom hele dyrets liv. Format purkefôr blir tilsatt probiotika som overfører flere positive bakterier til spedgrisen. Spedgrisen får etablert en god mage- og tarmbalanse som bidrar til god utvikling av grisens immunforsvar. Hensikten er en mer robust smågris som er mer motstandsdyktig mot eventuelle sykdommer og bedre fordøyelse med bedre fôrutnyttelse.

Felleskjøpet benytter tarmhelsefremmende tiltak i alt startfôr og tarmhelsefôr til slaktekylling. Dette har bidratt til lavere førsteukesdødelighet og lavere kassasjon på slakteriet (leverkassasjon). I 2021 har vi utvidet bruken av tarmhelsetiltak til flere kraftfôrslag.

Høsten 2021 tok Felleskjøpet i bruk mer nøyaktige beregningsmetoder for næringsinnhold, og ny fôrrådgivning for høns. Den nye fôringsstrategien bidrar til bedre fôrutnyttelse, lavere fôrkostnader, bedre skallkvalitet, bedre dyrehelse og lavere nitrogenutslipp ved å redusere overskudd av protein. Samtidig reduseres behovet for importert fôrprotein i rasjonen.

Levere driftsbygninger og innendørsmekanisering som styrker dyrevelferden

Som leverandør av bygg og innendørsmekanisering, tilbyr Felleskjøpet mange produkter som ivaretar en god planløsning, optimal fôringsteknikk og moderne lys- og ventilasjonssystemer. Slik sikrer vi at dyra har nok vann, plass og frisk luft, og har riktig temperatur og gode løsninger for håndtering av fôr og gjødsel.

Tilby produkter og tjenester for miljøberikelse som sikrer aktivisering, god helse og økt trivsel i husdyrrommene

Aktivitet er viktig for dyra. Felleskjøpet tilbyr en rekke produkter innen miljøberikelse som gir aktivitet, positive opplevelser og variasjon i dyras miljø. I 2021 har vi tilbudt ulike pakkeløsninger med trivselsprodukter sammen med andre aktører i markedet.

Tilby nye digitale løsninger som gir bonden bedre oversikt og grunnlag for å kontinuerlig tilpasse forholdene etter dyras behov

Felleskjøpet tilbyr ulike sensorer og utstyr som overvåker dyret og regulerer blant annet fôring og temperatur, slik at dyra til enhver tid har det bra. Slik brukes data for å bedre dyrevelferd.

Velfungerende økosystemer er viktig for å opprettholde næringskjedene og sikre blant annet jordsmonndannelse og nedbrytningsprosesser i jord. Samtidig vet vi at jordbruket kan svekke det biologiske mangfoldet. Felleskjøpets rolle som en viktig leverandør av innsatsmidler til bonden, gjør biologisk mangfold vesentlig for Felleskjøpet.

Felleskjøpet skal bidra til å styrke det biologiske mangfoldet gjennom tilpassede produkter, konsepter og tjenester.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor presisjonsjordbruk, mer fruktbar jord og økt karbonbinding samt frøblandinger for å nå målene:

Bidra til å redusere bruk av plantevernmidler gjennom presisjonsjordbruk

Presisjonsjordbruk bidrar til å gi bonden oversikt og kontroll over planteproduksjonen. Det kan redusere bruken av plantevernmidler ved å bedre evaluere effekt og behovet for endringer, og at mindre og spesifikke områder fremfor hele åkeren sprøytes, og derigjennom redusere negative effekter plantevernmidler kan ha på biologisk mangfold.

Felleskjøpet jobber for å spre kunnskap om avdriftsreduserende dyser, og laget blant annet en «dysekatalog» i 2021, slik at bonden kan velge dyser for best mulig biologisk effekt og minst mulig påvirkning av omgivelsene. Hvert år oppdaterer Felleskjøpet Plantevernkatalogen. Den gir beslutningsstøtte for om tiltak skal iverksettes, og valg av preparat og dose når det er nødvendig for å sikre god avling av god kvalitet.

Felleskjøpet jobber fortløpende med å skolere medarbeidere som betjener plantevernkunder, slik at kundene tilføres produktkunnskap som er en forutsetning for riktig bruk av preparatene.

Fremme jordoppbyggende tiltak for økt fruktbarhet og karbonbinding

For å øke kompetansen og stimulere til økt bruk av fangvekster, utviklet Felleskjøpet i 2021 en ny fangvekstbrosjyre. Brosjyren er en guide for å velge blandinger som passer best til behovet på gården. Fangvekster bidrar til bærekraft på mange vis. Det forebygger erosjon, reduserer næringstap ved utvasking, bedrer jordstrukturen, kan hente nitrogen fra lufta, mat til pollinerende insekter og karbonbinding.

Tilby bærekraftige frøblandinger og styrke det biologiske mangfoldet i byene

Felleskjøpet har i samarbeid med NIBIO, Schrader Gartneri og U.Reist iverksatt et prosjekt for å tilby stedegne frøblandinger i langt større kvanta. Prosjektet skal bidra til at flere områder kan beplantes og slik utvide leveområdene til humler, bier og andre insekter som er viktige som pollinatorer (bestøvere). Omleggingen til stedegnede/pollineringsvennlige frøblandinger byr på flere utfordringer, som en ønsker å løse i prosjektet. Prosjektet ferdigstilles våren 2022.

Norsk Kylling, Felleskjøpet og NIBIO har i 2021 vært samarbeidspartnere i et pilotprosjekt hvor formålet var å etablere pollinatorstriper hos kornprodusenter tilknyttet Norsk Kyllings verdikjede, der Felleskjøpets frøblanding SPIRE insektsvenn ble brukt. NIBIO stod ansvarlig for registrering av blomsterressurser og humler, for å se hvordan pollinatorstriper oppfyller funksjonen som matressurs for pollinerende insekter gjennom vekstsesongen. Felleskjøpet bidro med såfrø og finansiering av prosjektet. Det ble tilsådd et areal tilsvarende 13 fotballbaner.

I fremtiden må vi produsere mat, fôr, materialer og energi mer bærekraftig og med mindre utslipp av klimagasser. Mye av svaret ligger i sirkulærøkonomien. Jord- og skogbruk skaper produkter og verdier med utgangspunkt i fornybar biomasse, og er det beste eksempelet på gjenbruk og sirkulær økonomi. Felleskjøpets rolle som produsent av jord og fôr, samt leverandør av gjødsel, gjør sirkulærindustri til et vesentlig bærekrafttema for Felleskjøpet.

Felleskjøpet skal være ledende produsent og tilbyder av sirkulære jord-, gjødsel- og fôrprodukter. Felleskjøpets mål er å ha 1 milliard kroner i lønnsom omsetning på sirkulære produkter innen 2030.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor jord og gjødsel, råvarer til fôr og landbruksplast for å nå målene:

Styrke utviklingen av bærekraftige og sirkulære verdikjeder

Felleskjøpet er medlem av NHO Mat og Drikke og sitter i styret i landsforeningen. I 2021 har vi bidratt i utformingen av NHO Mat og Drikke sitt politikkdokument «Industrielle muligheter i bioøkonomien». I 2021 tok Felleskjøpet, sammen med Norges Bondelag, Tine og Nortura, initiativ til en kartlegging av bærekraften i norsk jordbruk og matproduksjon. Rapport ferdigstilles i 2022.

Felleskjøpet var en av pådriverne for opprettelsen av Norsk Biokullnettverk i 2020 og har i 2021 sittet i styret for nettverket. Nettverkets formål er å fremme biokull som en viktig del av den sirkulære bioøkonomien, og jobbe for at Norge skal bli ledende i verdiskaping knyttet til produksjon og anvendelse av biokull. Felleskjøpet er medlem av NCE Heidner Biocluster, Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. I 2021 har Felleskjøpet sittet i styret og ledet temagruppe bærekraft.

Utvikle, produsere og tilby bærekraftige sirkulære jord- og gjødselprodukter til bonde, forbruker, proff og urbant landbruk

Felleskjøpets datterbedrift Nelson Garden er den største produsenten av jordprodukter til forbruker i Norge. Torv utgjør en vesentlig andel av råvarene som inngår i jordproduktene. Nelson Garden vedtok i 2021 å bli 100 prosent sirkulære, og fase ut bruk av torv. De vedtok også en plattform med fem fokusområder: Halvere klimagassutslippene hvert tiår fra 2020 til 2050, ta ansvar for hele livssyklusen til våre produkter, bidra til et sterkt biologisk mangfold som en bevart kulturarv, tilby produkter produsert med rettferdige arbeidsforhold og brukt på en ansvarsfull måte, og bidra til et inkluderende samfunn, personlig helse og trivsel samt økt livskvalitet, ved å tilby muligheter til å dyrke.

Gjennom 2021 har både Felleskjøpet og våre datterbedrifter Nelson Garden, NORGRO, SW Horto og U.Reist vært i dialog og vurdert ulike muligheter for samarbeid og prosjekter relatert til mer bærekraftig jord- og gjødselprodukter til henholdsvis bonde, forbruker og urbant landbruk (se også avsnittet om torvfri jord under satsingen «Ta vare på jorda»).

Utvikle, produsere og tilby bærekraftige sirkulære norske fôrråvarer til husdyr og kjæledyr

I 2017 etablerte Felleskjøpet sammen med Nortura selskapet Bioco. Bioco er et bioteknologi- og bioraffineringsselskap, lokalisert i Hærland, med formål å utvikle og implementere en ny bioraffineringsprosess for å utnytte restråstoff fra kylling enda bedre. Bioco bruker kontinuerlig enzymatisk hydrolyse på restråstoff fra kylling og kalkun til å lage proteinprodukter av høy kvalitet, som inngår både i kjæledyrfôr og humanføde. I 2021 åpnet fabrikken, som gir Nortura bedre utnyttelse og større verdiskapning på fjørfeproduksjon, og som gir Felleskjøpet kortreiste råvarer av høy kvalitet til sitt kjæledyrfôr.

Forskningsprosjektet Foods of Norway er en del av SFI-ordningen (Senter for forskningsdrevet innovasjon), som skal styrke innovasjonsevnen i det norske næringslivet og fremme god og langsiktig næringsrettet forskning. Foods of Norway har som formål å utvikle nye proteinråvarer til bruk i fôr til husdyr og fisk, ved bruk av biomasse som det i Norge finnes store mengder av, som trebiomasse og tare. Prosjektet ble startet opp i 2015, og er finansiert frem til 2024. Felleskjøpet er partner og styreleder i Foods of Norway.

Felleskjøpet har i 2021 vurdert flere prosjekter hvor insekter omdanner ulike restråstoffer til protein og frass, som er avfall fra insektsproduksjon. Protein kan inngå i fôr til både husdyr og kjæledyr. Frass kan inngå som råvare i ulike jord- og gjødselprodukter. På denne måten kan ulike restråstoffer oppgraderes fra lavverdi til høyere verdi.

Felleskjøpet har i ni år brukt varm damp i stedet for kjemisk beis for soppfjerning og behandling av såkorn. Metoden kalles ThermoSeed. I løpet av de ni årene har vi bidratt til 200 tonn redusert forbruk av kjemisk beis, samtidig som det bidrar til et godt arbeidsmiljø uten støv og kjemikalieeksponering. Metoden er også godkjent for økologisk dyrking.

Felleskjøpet er alene om å satse på produksjon av økologisk kraftfôr i Norge, og produserte i 2021 cirka 40 000 tonn. Dette utgjør omkring 4 prosent av den totale kraftfôrproduksjonen i Felleskjøpet i 2021.

Etablere et sirkulært kretsløp for landbruksplast

I 2020 etablerte Felleskjøpet et pilotprosjekt med mål om å gjøre innsamlingen av landbruksplast bedre og billigere, og derigjennom bidra til 100 prosent innsamling og skape et sirkulært kretsløp for bruk av landbruksplast.

Erfaringene fra 2020 var gode og vi valgte å utvide piloten for 2021. Piloten viser at bonden kan spare både tid og kostnader. Fordi den innsamlede plasten inneholder mindre vann, jord og annen forurensing, reduseres kostnadene med transport og gjenvinning, samt at kvaliteten på innsamlet rundballeplast øker. Det ble i alt samlet inn 200 tonn i 2021. For 2022 er ambisjonen å samle inn 2000 tonn landbruksplast.

For å skape et sirkulært kretsløp har Felleskjøpet parallelt økt sin etterspørsel etter produkter basert på gjenvunnet plast. Fra og med 2021 tilbyr Felleskjøpet produktet Trioloop, som består av resirkulert rundballeplast. Gjenvunnet plastråstoff utgjør 30 prosent og klimaavtrykket reduseres med minst 22 prosent sammenlignet med konvensjonell rundballeplast. Gjenvunnet rundballeplast inngår også i våre plastposer i butikk.

Kraftfôrproduksjon, korntørking og transport bruker mye energi, og står også for betydelige klimagassutslipp. Det gjør klimagassutslipp i egen drift til et vesentlig område for Felleskjøpet (se også avsnittet om «Klimagassregnskap»).

To tredeler av Felleskjøpets klimagassutslipp kommer fra transport og en tredel kommer fra korntørking og produksjon av kraftfôr. Felleskjøpets mål er å redusere klimagassutslippene i egen drift med minst 50 prosent innen 2030.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor mer effektiv transport og industri med lavere forbruk av energi og mindre svinn, energieffektivisering og overgang til fornybar energi i henholdsvis transport og industri for å nå målene.

Gradvis gjøre transporten mer effektiv, og minimere svinn og bedre utnyttelse av råvarene i våre fabrikker

Felleskjøpet jobber kontinuerlig med bedre utnyttelse av lastebilene, og har de tre siste årene økt gjennomsnittslasten på våre bulkbiler med 700 kg. Dette tilsvarer redusert utslipp av CO₂ med 5000 tonn. Vi har i 2021 også jobbet med ny leverandør for hjemlevering ved netthandel. Krav i ny avtale er at nullutslippsløsninger skal brukes til kunder i større byer i Norge og Sverige. Ny avtale trer i kraft i 2022.

Felleskjøpet har åtte modulvogntog i drift. Fire modulvogntog erstatter fem vanlige vogntog. I 2022 kommer det ytterligere seks modulvogntog.

Felleskjøpet skal i årsskiftet 2021/2022 overta sitt nye logistikksenter på 20 000 kvadratmeter lokalisert ved Gardermoen. Logistikksenteret har Autostore med 30 000 kasser og 26 roboter. I tillegg er det kjøpt inn tre selvkjørende trucker for mellomtransport fra varemottak til innlagring og fra ferdig plukk til utlast. Det er også installert solcelleanlegg, brukt LED-lamper i hele bygget og fjernvarme brukes til oppvarming. Det er også lagt til rette for lading av el-bil for medarbeidere.

Ny teknologi sparer både energi, kostnader og gjør arbeidshverdagen for våre medarbeidere tryggere. Det nye logistikksenteret vil også gi bedre muligheter for samlasting, som igjen vil redusere det samlede transportbehovet og utslippene av CO₂ fra transport. I 2022 tas nytt Enterprise Resource Planning (ERP) system i bruk. Det vil kunne gi ytterligere besparelser og forbedringer.

I 2021 har Felleskjøpet vurdert hvordan selskapet best kan anvende kornavrens, som er et restråstoff fra mottak og tørking av korn. Mer tørket og pellettert kornavrens skal erstatte 400 000 liter fyringsolje ved vårt produksjonsanlegg for kraftfôr på Kambo. Det vil redusere utslippet av CO₂ med 1080 tonn.

I 2021 videreførte vi vårt arbeid med innføring av LEAN, eller kontinuerlig forbedring, på våre fabrikker. Gjennom dette arbeidet, og utvikling av energiledelse ved våre industrianlegg, forventer vi både å spare energi, redusere svinn av råvarer og redusere utslippene av CO₂.

Erstatte fossil energi med fornybar energi

I 2021 forberedte vi vår infrastruktur for å fase ut oljekjelen i vår kraftfôrfabrikk i Vaksdal med elkjel. Utfasing vil redusere forbruket med 700 000 liter fyringsolje og gi 1850 tonn lavere utslipp av CO₂ pr. år. I 2021 skiftet vi fra olje til el ved vårt anlegg på Lena. Tiltaket reduserer forbruket av olje med 345 000 liter per år, som vil gi 345 tonn lavere utslipp. I tråd med vår policy for utskifting av trucker, ble fire eldre dieseldrevne trucker erstattet med elektriske i 2021.

Felleskjøpet er den største kjøperen av norsk korn. Kornet må tørkes, noe som er energikrevende. Felleskjøpet jobber systematisk for å erstatte gamle oljekjeler med elkjeler og gass. I 2019 ble årlig forbruk på 30 000 liter fyringsolje i Eidskog erstattet med gass. I 2021 ble gammel oljekjele med tankanlegg og 60 000-90 000 liter olje på Eidsvoll erstattet med gasskjele. I 2022 er planen å erstatte oljekjeler på Rygge og på Frosta med elkjeler. Til sammen vil dette redusere forbruket med 40 000 liter olje. Innen 2025 vil alle oljekjeler på Felleskjøpets kornmottak være faset ut.

Gradvis erstatte fossilt diesel med biodiesel og biogass

Felleskjøpet har siden 2019 hatt to vogntog som går på biogass på Østlandet. I 2022 vil det, avhengig av tilgangen på lastebiler, i tillegg komme to vogntog på biogass i Trøndelag og en elektrisk lastebil. Tiltakene er estimert å gi 120 tonn reduksjon utslipp CO₂.

Fase inn hydrogen og andre nullutslippsløsninger

I 2021 ble et LNG/hybridskip satt i trafikk fra Trondheim og nordover. Skipet frakter korn for Felleskjøpet, og er det første av sitt slag i verden. Skipet har 25 prosent lavere utslipp av klimagasser og 95 prosent lavere utslipp av NOx, sammenlignet med skipet det erstatter.

I 2020 gikk Felleskjøpet og HeidelbergCement sammen og tilbød en langvarig transportkontrakt til rederiet som kan tilby et utslippsfritt bulkskip. I 2021 ble det inngått kontrakt med Egil Ulvan rederi om bygging og drift av verdens første nullutslipps bulkskip. Bulkskipet driftes utelukkende av kombinasjonen hydrogen og rotorseil.

Gjennom program for energieffektivi­ sering redusere forbruket av energi og CO₂-­utslipp i industri og fra oppvarming av bygg

Felleskjøpet startet i 2020 et program for ny fabrikkstruktur i Midt-Norge. Investeringer i ny og moderne teknologi vil gi redusert forbruk av energi og lavere utslipp ved våre fabrikker på Skansen i Trondheim og Steinkjer. I 2021 er det også vurdert å gjennomføre en pilot for å utnytte spillvarmen fra kraftfôrproduksjonen. Dette vil gi ytterligere besparelser og lavere utslipp. Avklaring vedrørende pilot gjøres i 2022.

Ved utskifting og nyanskaffelser har vi et kontinuerlig fokus på overgang til mer energieffektive motorer ved våre kraftfôrfabrikker.

Det er også laget en investeringsplan for kjøleaggregatene på våre største til middels store kornmottak. Tiltakene vil redusere energibruk for tørking av korn. I 2021 ble det ansatt en egen energiingeniør, som skal jobbe med energiledelse og energirelaterte prosjekter på våre industrilokasjoner.

Felleskjøpet er en stor leverandør av produkter til bonden, og forbrukermarkedet innen hage, uterom og kjæledyr, og har satt seg klare mål innenfor bærekraftig handel.

Felleskjøpet skal utvikle og tilby de mest bærekraftige produktene, tjenestene og konseptene innenfor urbant landbruk, hage, uterom og kjæledyr. Innen 2030 skal 100 prosent av småmaskiner som selges til hus og hage, være elektriske.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor krav til leverandør og flere bærekraftige produkter, urbant landbruk og grønne byrom, elektriske småmaskiner og kjæledyrfôr.

Utvikle grønn kategori hage: Stille nye og strengere krav til leverandører, merke bærekraftige produkter og øke andelen av disse

I 2021 utarbeidet Felleskjøpets divisjon Detaljhandel en handlingsplan for denne bærekraftsatsingen. Arbeidet involverte alle divisjonens avdelinger og til sammen deltok 67 medarbeidere. Handlingsplanen omfatter tiltak innenfor produkt og emballasje, leverandør og transport, butikk og nettbutikk og medarbeidere og opplæring. Tiltakene er valgt ut og prioritert etter kriteriene bærekraft, lønnsomhet, konkurransekraft og gjennomførbarhet.

I 2021 har det vært gjennomført en rekke tiltak i tråd med handlingsplanen: Å utfordre leverandørene til å bruke mindre emballasje, øke andelen gjenvunnet plast og gå over til bioplast. Andre kategorier av tiltak er mer kortreiste råvarer i kjæledyrfôr, øke tilbudet av småelektrisk og mer effektiv og klimavennlige logistikk.

Felleskjøpet har siden 2017 opprettet hagesenter ved 47 avdelinger. Satsingen har et særlig fokus på å tilby et sortiment med en høy andel norskproduserte planter, som nå ligger på cirka 80 prosent. Det er svært høyt sammenlignet med våre konkurrenter.

Det bidrar med å sikre norsk produksjon av norske planteskolevarer og blomstrende inne- og uteplanter. Utvalgte butikker har også lokale leverandører der dette er mulig.

Tilby komplette løsninger for urbant landbruk, dyrking i hage og på tak, grønne byrom og andelsjordbruk

Klimaendringene skaper store utfordringer i byene, ikke minst når det kommer kraftige regnskyll. Det må utvikles nye jordblandinger tilpasset behovene til morgendagens by. Dette skal Felleskjøpet prioritere.

Våren 2019 ble Fornebu samdyrkelag etablert av Felleskjøpet, OBOS og U.Reist, og våren 2020 etablerte Felleskjøpet og U.Reist Lillestrøm samdyrkelag. Ved konvertering av ubrukt mark samt parker til dyrkbar mark og blomsterenger, bidrar vi til matproduksjon og biologisk mangfold.

I september 2021 åpnet vi sammen med samarbeidspartnerne Vedal Entreprenør, Oslo Pensjonsforsikring, U.Reist og NORGRO, Nord-Europas største spiselige tak på nye Økern Portal i Oslo. Gjennom retensjonsmattene fra NORGRO/Optigreen og fire spesialutviklede jordblandinger fra NORGRO, vil vi sørge for opptil 100 prosent retensjonsgrad av regnvann på taket. 2022 og årene som kommer vil bli viktige i testing av både frøtyper, vegetasjon og løpende innsatsmidler for å kunne gjøre taket på Økern mest mulig bærekraftig og mest driftsvennlig.

Tilby et stadig bredere sortiment av elektriske småmaskiner til hus og hage

Felleskjøpet har i 2021 utvidet sortimentet av elektriske småmaskiner til hus og hage. Vi har både økt tilbudet av elektriske robotgressklippene og ordinære gressklippere.

Utvikle og tilby kortreist og bærekraftig kjæledyrfôr som i hovedsak baseres på nordiske høykvalitetsråvarer

I 2021 har vi byttet ut soya i vårt økologiske fôr til høner. Vi har lansert godbit/ snacks til hund av insektsmel og et vegetaralternativ av gulrot. Vi har også kuttet alle kjøttråvarer fra Asia i vårt sortiment. Vi erstatter dette med sortiment fra Europa og USA. Vi bruker også hydrolysert protein fra Bioco (se omtale under sirkulærindustri). 80-90 prosent av råvarene i vårt kjæledyrfôr er fra nordiske leverandører.

Som forhandler av en lang rekke produkter til bonden, hage og fritid, har Felleskjøpet en viktig rolle for å sikre bærekraft i hele verdikjeden, og at varer er produsert med minst mulig belastning på klima og miljø, og under gode arbeidsforhold. Felleskjøpet skal jobbe systematisk med bærekraft i hele verdikjeden, og legge vekt på økt åpenhet og sporbarhet.

Bærekraftstrategien peker på tiltak innenfor transparens, leverandørdialog, miljøsertifisering og emballasje for å nå målene.

Styrke åpenhet (transparens) i leverandørkjedene, slik at vi vet hvor alle produktene vi kjøper for videresalg og foredling kommer fra

Vi har i 2021 fortsatt arbeidet med å kartlegge og stille nye og strengere krav til både innenlandske og utenlandske leverandører. Felleskjøpet har siden 2014 vært medlem av Etisk Handel Norge, og rapporterer årlig på ansvarlig forretningspraksis i tråd med menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. I 2021 startet vi arbeidet med å revidere retningslinjer for etisk handel. Dette for bedre å ivareta bærekraft og nye krav. Denne skal vedtas i 2022.

Vi jobber også for å bidra til åpenhet (transparens) i leverandørkjedene, slik at vi vet hvor alle produktene vi kjøper for videresalg og foredling kommer fra. Dette er et arbeid vi har jobbet systematisk med over tid. Felleskjøpet har et svært stort antall leverandører. For rapporteringsåret 2021 hadde Felleskjøpet kommersielle relasjoner med 3955 leverandører.

Felleskjøpet har i 2021 etablert en revisjonsplan basert på vårt risikokartleggingsverktøy. Revisjon skal gjennomføres etter den praksis som vil gi best innsikt i leverandørene. På grunn av Covid-19 har få revisjoner latt seg gjennomføre, men dette arbeidet fortsetter inn i 2022. Revisjonsplanen vil oppdateres hvert år basert på identifisert risiko.

95 prosent av Felleskjøpets 545 avtaleleverandører i 2021 har akseptert Felleskjøpets retningslinjer for etisk handel.

Felleskjøpet ble miljøsertifisert (ISO 14001) i 2020. Det gjennomføres årlig revisjon av akkreditert sertifiseringsorgan. Sertifikatet fornyes hvert tredje år.

Redusere bruk av emballasje og øke graden av gjenbruk

Felleskjøpet jobber etter prinsippene i avfallshierarkiet «Reduce, Reuse and Recycle». Vi jobber kontinuerlig med å redusere mengden emballasje der vi kan.

Der vi fortsatt er avhengig av å bruke emballasje, ser vi på muligheten for gjenbruk. Målet er at 100 prosent av vår papp, papir og plast skal gjenvinnes.

I 2021 startet arbeidet med en policy for redusert bruk av emballasje. I samarbeid med kategoriproduktsjefene i divisjonene Detaljhandel og Landbruk ser vi også på hvordan vi kan etterspørre resirkulert emballasje og materialer i de varene vi kjøper inn.

Alle Felleskjøpets butikker, fabrikker, verksteder og lagre har sorteringsløsninger for papp, papir, trevirke, plast og farlig avfall. Vi har også satt oss mål om 85 prosent sorteringsgrad på alt avfall. Dette vil bidra til å øke gjenvinningen av ulike avfallsstrømmer. Felleskjøpet har siden 2018 jobbet aktivt for å øke sorteringsgraden. I 2020 hadde vi en sorteringsgrad på 73,7 prosent som i 2021 har økt til 77,5 prosent. Det har vi greid ved bruk av data og identifisering av forbedringspotensial. Vi fortsetter med denne jobben i 2022 og mot det overordnede målet.

Bærekraftige fôrråvarer

Felleskjøpet jobber for å øke produksjonen av kortreiste og bærekraftige produserte fôrråvarer. Samtidig er vi i dag avhengig av å importere ulike råvarer for å dekke behovet i de ulike kraftfôrslagene til de ulike husdyrproduksjonene. For de råvarene vi importerer stiller vi strenge krav.

All soya Felleskjøpet bruker, har full sporbarhet tilbake til produsent, er fri for genmodifiserte organismer (GMO-fri) og er bærekraftsertifisert av Proterra. Soyamelet vi bruker i Norge kommer ikke fra områder som er avskoget etter 2008.

Felleskjøpet sluttet seg i 2014 til FNs New York-erklæring mot avskoging. FN arbeider for å bedre rapportering og gjennomføring av avtalen. Felleskjøpet har siden 2015 hatt en felles policy sammen med Denofa og fôrbransjen i Norge for avskogingsfri soya. Avtalen ble revidert tidlig i 2020 for å sikre mer åpenhet og bedre oppfølging av målene. Felleskjøpets viktigste bidrag er høy tilstedeværelse og påvirkning av produksjonen. Felleskjøpet skal for første gang rapportere vårt forbruk av bærekraftig soya inn i «The Accountability Framework», i tråd med revidert utgave av det norske initiativet for bærekraftig soya. Rapporteringen gjelder for 2021.

Fra 2010 til 2021 har Felleskjøpet halvert andelen soya i kraftfôret. I 2021 utgjorde andelen soya under halvparten av innblandingsnivået i EU.

Felleskjøpet er partner i «Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri». Målet er at palmeoljen som må brukes, skal være produsert bærekraftig eller sertifisert i henhold til kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Felleskjøpet er også medlemmer av RSPO og rapporterer årlig til RSPO når det gjelder forbruk av bærekraftig palmeolje og dekning av såkalte «RSPO Smallholder certificates».

2015 satte Felleskjøpet seg en ambisjon om å fase ut bruken av palmeolje i våre kraftfôrprodukter. For enkelte fôrslag har dette vært utfordrende, mens i andre blandinger enkelt. Felleskjøpet har fjernet palmeolje fra alle kraftfôrblandinger til fjørfe og gris og i alt økologisk kraftfôr. Vi har også kraftfôr til drøvtyggere uten palmeolje, men det brukes fortsatt da det er viktig for fettinnholdet i melka. Høgt innhold av fett i mjølka er viktig for meieriindustrien som trenger fett til blant annet smør og fløte, og for melkebondens økonomi. Innkjøp av palmebasert fett er redusert med om lag 2 500 tonn siden 2013, og utgjør i gjennomsnitt kun én prosent av råvarene i vårt kraftfôr.

Felleskjøpet legger vekt på å skape en trygg og god arbeidsplass, med gode verdier i bunn. Kjerneverdiene våre er trygg hverdag, handlekraft, engasjement, kompetanse og kvalitet. Våre medarbeidere forvalter kunnskapen om hvordan dyrke jord og holde dyr. Kompetanse må utvikles og fornyes. Derfor sørger vi for at våre medarbeidere kontinuerlig oppdaterer seg på sitt fagområde.

Felleskjøpet har i 2021 utarbeidet en ny HR-strategi. Strategien ble vedtatt av konsernledelsen i januar 2022, og bygger på fire områder; ledelse, kompetanse, kultur og bærekraft.

I bærekraftrapporten rapporteres det på helse, miljø og sikkerhet (HMS), kompetanse, etikk, mangfold og likebehandling.

HMS og trygg hverdag ligger som en forutsetning for alt vi gjør i selskapet.

Felleskjøpet har en nullvisjon for alvorlige skader på både mennesker og miljø. Det rapporteres månedlig til styret på sentrale måltall og tiltak.

Felleskjøpets HMS-strategi er førende for HMS-arbeidet i konsernet. HMS har stort fokus og alle i konsernledelsen arbeider etter tydelige HMS-mål. HMS var i hele 2021 tema på styremøter, allmøter, konsernledermøter og avdelingsmøter. Styret og konsernledelsen foretar årlig gjennomgang av HMS-arbeidet.

Lavt sykefravær

Sykefraværet i morselskapet er fortsatt lavt, og endte på 4,6 prosent i 2021. Dette er en forbedring fra 5,0 prosent i 2020. Det jobbes hele tiden aktivt med langtidssyke og man har god oversikt over sykefraværet.

Trygg hverdag

Antall skader holder seg på samme nivå som i 2020, og H1-verdien (skader med fravær pr. million arbeidstimer) endte på 6,7 (6,8 i 2020). Skader som krevde medisinsk behandling og/eller tilrettelegging gikk noe opp slik at H2-verdien, gikk opp fra 12,3 i 2020 til 13,9 i 2021. Samtidig ser vi at alvorlighetsgraden på skadene er mindre, og antall fraværsdager cirka halvparten av hva det var i 2019. Antall registrerte HMS-observasjoner økte med cirka 40 prosent fra 2020 til 2021, noe som er viktig i det forebyggende arbeidet.

Sentralt arbeidsmiljøutvalg (AMU) har avholdt fire ordinære møter i 2021 (digitalt). Alle avdelinger med mer enn 50 medarbeidere har lokale AMU, og det finnes også sentralt AKAN- og IA-utvalg. Fagforeningenes involvering i organisasjonsutvikling og tilpasninger har stor verdi for medarbeidere og ledelse.

Felleskjøpet lanserte i 2021 «Trygg hverdag» som ny – og viktigste – verdi. I 2021 lanserte vi obligatorisk spillbasert opplæring i «Trygg hverdag», for alle våre medarbeidere. Spillet består av grunnleggende HMS-områder. I tillegg gjennomføres det lokal opplæring i HMS, og det holdes HMS-kurs for ledere, verneombud, AMU-medlemmer med flere. Det har i 2021 også vært gjennomført flere lokale HMS-dager.

Felleskjøpet har i mange år vært sertifisert på kvalitet i henhold til ISO 9001. Felleskjøpet (morselskap) ble i 2020 miljøsertifisert i henhold til ISO 14001.

Kompetanse må utvikles og fornyes. Derfor sørger vi for at våre medarbeidere kontinuerlig oppdaterer seg på sitt fagområde. Felleskjøpet investerer i sine medarbeidere, og utvikling av medarbeidere og ledere skjer gjennom opplæringsprogrammer, utviklingssamtaler og intern kartlegging. Det er system for etterfølgerplanlegging for særlig viktige posisjoner, og konsernet har eget lærlingeprogram.

Felleskjøpet vedtok i 2018 en kompetansestrategi som skal oppdateres i 2022. Kartlegging av kompetanse på tvers av divisjoner og av fremtidig kompetansebehov på tvers av divisjoner sto sentralt i oppfølgingen av strategien. Vi har analysert gapet mellom dagens kompetanse og fremtidig kompetansebehov, og på grunnlag av denne analysen identifisert nødvendige tiltak for å tette gapet mellom fremtidig kompetansebehov og dagens kompetanse.

De siste årene har Felleskjøpet lagt enda større vekt på å løfte kompetansen i hele virksomheten. Vi ser at behovet for kompetanseløft i hele organisasjonen er stort når selskapet er i endring, slik det er nå.

Felleskjøpet jobber kontinuerlig med kompetanseheving. I 2021 har vi satset spesielt på seks kompetansetiltak: Drifts- og salgsledelse i detaljhandel for ledere, salgskurs til medarbeidere i butikk, styrking av kompetanse blant medarbeidere i butikk på landbruk, på kampanjer og kundeopplevelse, styrke tilbudet til nyansatte gjennom introduksjonskurs, grunnkurs i bærekraft alle medarbeidere, utvikling og gjennomføring av obligatorisk HMS-opplæring gjennom brannvernkurs og spillbasert opplæring.

Konsernets etiske retningslinjer vedtas av styret, og revideres årlig. Felleskjøpet etterlever diskrimineringslovens formål. I 2021 hadde morselskapet 11 varslingssaker. Sakene behandles i henhold til Felleskjøpets varslingsrutine. Kartlegging av mobbing inngår som en del av undersøkelse om medarbeidertilfredshet.

Felleskjøpet jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Sammen med bedriftens tillitsvalgte er det igangsatt et arbeid for å kartlegge risiko, analysere årsaker og igangsette tiltak. I første omgang er fokusområdene kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne.

Kjønnsmessig fordeling i morselskapet er stabil. Kvinneandelen blant medarbeidere er 23 prosent. Ved årsskiftet besto konsernledelsen av fire kvinner og syv menn. Konsernstyret består av tolv medlemmer. Av disse er fem kvinner og syv menn. 33 av 152 (22 prosent) av eiernes tillitsvalgte årsmøteutsendinger er kvinner. Det må ses i sammenheng med at kvinner utgjør cirka 15 prosent av aktive bønder. Fire av åtte eiervalgte styremedlemmer er kvinner, og de ansattvalgtes styremedlemmer består av en kvinne og tre menn.

Del 2: Vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering

Felleskjøpet vil jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i selskapet. Sammen med bedriftens tillitsvalgte er det igangsatt et arbeid for å kartlegge risiko, analysere årsaker og igangsette tiltak. I første omgang har det blitt arbeidet med diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne.

Prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og mot diskriminering

• Likestillingsarbeidet er forankret i Felleskjøpets etiske retningslinjer. Disse skal gjennomgås årlig av alle medarbeidere.
• Omhandles i bedriftens Bærekraftrapport.
• Selskapet har en egen varslingsrutine, med et tilhørende varslingssystem.
• Hensynet til likestilling og ikkediskriminering søkes ellers inkludert i den øvrige personalpolitikken, og bedriften har en nedfelt livsfasepolitikk som skal sikre lik behandling av ansatte i alle faser.

Arbeid for å sikre likestilling og ikkediskriminering i praksis

Felleskjøpet Agri har i 2021 startet et systematisk arbeid i samarbeid med tillitsvalgte fra de ulike fagforeningene for å sikre og dokumentere arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering. Arbeidet gjøres med utgangspunkt i aktivitetspliktens fire steg:

a) Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling

b) Analysere årsaker til identifiserte risikoer.

c) Iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskrimineringen og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten.

d) Vurdere resultatet av arbeidet etter bokstav a – c.

Det har vært flere arbeidsmøter, og tiden mellom møtene har vært brukt på forberedelser for å styrke kompetanse. For å komme i gang med arbeidet og metodikken, ble det valgt å fokusere på tre diskrimineringsgrunnlag knyttet til personalområdene som er beskrevet i loven (rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging eller mulighet for å kombinere arbeid og familieliv):

Arbeid med å identifisere risiko for diskriminering og hindre for likestilling

• I dag er det HR og tillitsvalgte som er involvert i arbeidet.
• Fremover vil faste møtepunkter legges inn i årshjulet, og resultat av arbeidet som er gjort vil bli evaluert.
• For fremtiden er det naturlig med kvartalsvis behandling av likestillingsarbeidet i AMU.
• HR og tillitsvalgte har gjennomgått bedriftens retningslinjer og praksis på de ulike personalområdene for å avdekke hvilke mål vi har på områdene og om vi kjenner til at det er utfordringer.
• Kartlegging av kjønnslikestilling ble utført i fjerde kvartal, og denne ble gjennomgått av HR og tillitsvalgte.

Avdekkede risikoområder for diskriminering og hindre for likestilling

En gjennomgang viser at det er innen industri og mekaniske stillinger at kvinneandelen er lavest. Videre avdekkes det at bedriften er lite mangfoldig med tanke på etnisitet. Når det gjelder ansatte med nedsatt funksjonsevne er mer arbeid gjort, men ytterligere kartlegging er nødvendig. Når det gjelder lønnspolitikk er cirka 50 prosent av bedriftens medarbeidere omfattet av tariffbestemte lønnsregulativ – hvor tariffavtalens bestemmelser følges. Det er kun en marginal forskjell mellom kvinner og menns lønn, i favør av kvinner. Dette tyder på at det ikke er diskriminering i lønnspolitikken på overordnet nivå, fremover vil det bli arbeidet med å analysere stillingsgrupper.

Mulige årsaker til risikoer og hindre, tiltak igangsatt

HR og tillitsvalgte har funnet følgende mulige årsaker til risikoer og hindre:

• Kvinneandelen innen industri og mekaniske stillinger er lav i Felleskjøpet. En av årsakene kan være at det er gjennomgående lav kvinneandel i norsk industri. Videre er dette i hovedsak stillinger med krav til fagbrev. Det er generelt en utfordring at det er få ungdommer som velger denne fagutdanningen. Flere kvinner enn menn velger høyere utdanning utover fagbrev/videregående. Noe som gjenspeiles i yrkesvalg.
• Den marginale lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan skyldes at det i de siste årene er ansatt flere kvinner i høyere stillinger.
• Bedriftens policy for livsfasepolitikk – og mulighetene som ligger her – er kanskje ikke godt nok kjent blant medarbeiderne.
• Når det gjelder jobbsøkere med minoritetsbakgrunn, kan manglende kunnskap blant rekrutterende leder være en årsak til skepsis ved ansettelse.
• Felleskjøpet har en utpreget norsk profil, og er tydelig på at norsk er arbeidsspråk, samt god norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne i mange av sine stillingsannonser. Dette kan være til hinder for søkere som egentlig snakker «godt nok» norsk, men som ikke har norsk som morsmål.
• Felleskjøpet er lokalisert over hele Norge, også på steder hvor samfunnet er mindre mangfoldig. Dette gjenspeiles også i arbeidsstokken.
• En i utgangspunktet lav andel av ikke etnisk norske kan bidra til at andre ikke ønsker å søke.

I 2021 har bedriften implementert Mercers metodikk for stillingsevaluering. Dette er en objektiv og systematisk prosess for å rangere stillinger (ikke stillingshaver) basert på bidraget den har i organisasjonen. Dette gir en oversikt over stillingens lønnsmessige plassering i forhold til markedet.

Planlagte tiltak 2022:

• Bruk av kjønnsnøytrale ord og bilder i annonser, guider osv. både i egne rekrutteringer og ved bruk av rekrutteringsbyrå.
• Revidere gjeldende rekrutteringsprosess for å bevisstgjøre ledere om å gjøre en vurdering når det gjelder kjønnsbalanse, etnisitet og nedsatt funksjonsevne i rekrutteringen.
• Lærlingordningen er tatt inn i HR-strategien, og det må utarbeides en helhetlig plan for hvordan øke antall lærlinger samt skape kjønnsbalanse.
• Synliggjøre for ledere hva NAV kan tilby i form av støtteordninger og tilskudd for å senke terskelen for å ta inn jobbsøkere med annen etnisitet eller nedsatt funksjonsevne.
• Utarbeide mål for 2023 på antall vi tar inn på arbeidstrening.

• Utarbeide et forbedret datagrunnlag for analyse på kjønn og lønn.
• Kartlegge eventuelle utfordringer knyttet til fasiliteter ved avdelingene (garderobe etc.)

• Etterfølgerplanlegging. Kartlegge mulige etterfølgere og kompetansebehov. Dette kan gjøre det enklere for kvinner å ta utfordringer.
• Utarbeide kompetanse- og utviklingsplaner på de ulike nivåer i Mercer.

• Gjøre en kartlegging av årsaken til eventuell manglende kjønnsbalanse innen divisjonene.
• Gjennomgå varslingsrutinen med tanke på om den må tydeliggjøres med tanke på diskriminering.
• Spørsmål om behov for norskopplæring tas inn i skjema for utviklingssamtale.
• Alle obligatoriske kurs må være tilgjengelig også på engelsk.

• Utarbeide en rutine som beskriver hva som må være på plass etter krav fra Arbeidstilsynet (ammerom, garderobe etc.) Rutinen vil være grunnlag for kartlegging ved de ulike avdelingene.
• Kartlegge hvilke avdelinger/områder hvor forholdene ligger til rette for å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne.
• Beste praksis – synliggjøre hva de som er gode på tilrettelegging gjør.
• Informasjon til plasskoordinatorer om at støtende bilder, plakater, tekster etc. skal fjernes. Felleskjøpets leverandører må informeres om at bedriften ikke vil ha diskriminerende reklamemateriell.

• Synliggjøre bedriftens livsfasepolitikk
• Bevisstgjøre reglene som gjelder ved sykt barn/barnepasser

Resultater av arbeidet og forventninger til arbeidet fremover

Kartleggingen har vist at Felleskjøpet Agri allerede har mye på plass når det gjelder tilrettelegging, men at det bør arbeides videre med områder som holdningsarbeid og arbeidsmiljø. Dette vil vi ha større fokus på fremover i et mer strukturert arbeid for likestilling og mot diskriminering.