Et konkurranse-dyktig samvirke

Ny situasjon

– Kostnadsøkningene er kommet på helt sentrale driftsmidler, og de treffer alle, konstaterer konserndirektør for landbruksvirksomheten i Felleskjøpet Agri, Bjørn Stabbetorp.

Stabbetorp viser til at norsk landbruk i stor grad er styrt av politiske rammebetingelser.

– Vi er derfor ikke vant til at markedskreftene slår inn så kraftig som de gjør nå. I det øyeblikket verdensmarkedsprisene på råvarer til kraftfôrproduksjon overstiger grensen som tollsatsene setter, har vi ingen sikkerhetsventil. Da treffer prisene den norske bonden med en gang, sier Stabbetorp.

Det er sjelden prisene på verdensmarkedet overstiger grensene som tollvernet setter, og som regel i kortere perioder. Sist det skjedde var i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009 og under råvareboomen i 2011/2012.

– Det er stor usikkerhet og vanskelig å forutsi utviklingen, men vi er nå trolig i en noe annen situasjon med andre drivere bak prisoppgangen, sier Stabbetorp.

Prisdrivere

Energi utgjør over 70 prosent av kostnadene ved produksjon av nitrogengjødsel. Da gassprisene i Europa steg med 400-500 prosent ut over høsten 2021, stengte de store gjødselprodusentene, inkludert Yara, ned deler av sin ammoniakkproduksjon. Andre leverandører, som russiske produsenter, ble liggende «på været» og ble dessuten begrenset av nasjonale eksportrestriksjoner. I denne uoversiktlige markedssituasjonen valgte Felleskjøpet i en periode å stoppe handelen med gjødsel. Da handelen ble gjenopptatt, varslet Felleskjøpet sammen med Yara at de ville sikre gjødsel til norsk landbruk. Prisene økte sterkt, til nær en dobling fra inngangen på gjødselsesongen sommeren 2021.

Andre driftsmidler, som mineraler, aminosyrer og organiske syrer, blir produsert av et fåtall leverandører, hovedsakelig i Kina. Avhengigheten av få leverandører har i denne situasjonen vist seg å være utfordrende både når det gjelder leveringssikkerhet og priser.

Koronapandemien har også ført medseg mange praktiske utfordringer, særlig innenfor transport. Skipstransport fra Asia, og også i Europa, har vært vanskelig tilgjengelig. Dette har vært prisdrivende for Felleskjøpets transportbehov av handelsvarer, produksjonsråvarer og korn.

I det internasjonale markedet for kraftfôrråvarer er det historisk høye priser. Norge er ikke selvforsynt med kraftfôrråvarer og Felleskjøpet importerer mineraler, vitaminer, fett, proteiner og karbohydrater til sin produksjon. Også disse varene er påvirket av høye priser på energi og transport, samt stor etterspørsel. Høye energipriser fører blant annet til at mais og raps blir mer attraktive råvarer til energiformål (biodrivstoff). I tillegg har variable avlinger og stor etterspørsel fra enkeltland, ikke minst Kina, drevet prisene oppover. Merkostnad for GMO-frie råvarer, som norsk landbruk har valgt å forplikte seg til å bruke, er også blitt høyere. Midt i desember 2021 økte Felleskjøpet prisene på våre kraftfôrslag med 6-20 øre/kg på grunn av økninger i råvareprisene, og varslet videre prisoppgang første kvartal 2022. Fra desember 2020 til desember 2021 steg kraftfôrprisene med 2-5 prosent. Prisoppgangen skyldes først og fremst prisstigningene globalt og i beskjeden grad høyere norske kornpriser.

Dette gjør Felleskjøpet

– I denne situasjonen er det av stor viktighet for hele det norske landbruket å ha et sterkt innkjøpssamvirke som Felleskjøpet. Vi har høy kompetanse og gode relasjoner til sentrale leverandører som gjør at vi er leveringsdyktige. Jeg vil framheve den jobben våre mange ansatte gjør for å ivareta leveringssikkerheten til våre kunder. Det er og blir viktigst, sier Stabbetorp.

– Felleskjøpet beregner seg heller ikke økte marginer som følge av prisstigningen. Vi opererer med faste kronepåslag, ikke prosentsatser, for å dekke våre utgifter. Det sparer bøndene for store kostnader, fortsetter Stabbetorp.

Kraftfôr med høy andel norske råvarer rammes minst av prisstigningene. Samtidig optimaliserer Felleskjøpet Agri sine kraftfôrblandinger for å redusere effekten av økte priser på importråvarer.

– Felleskjøpet er trygge på at vi skal levere godt kraftfôr. Vi mener å ha sikker tilgang på ingrediensene vi trenger for å lage gode fôrmikser. Sammen med god rådgiving, skal vi sikre våre kunder fornuftige fôringsløsninger, sier Stabbetorp.

Kjøp og salg av korn er noe av det aller viktigste Felleskjøpet driver med. Med 42 kornmottak fordelt i alle korndistrikter, er forutsetningene gode for å være kornprodusentenes foretrukne partner. Det er imidlertid et stort vedlikeholdsetterslep på mange av anleggene og Felleskjøpet planlegger å investere 500 millioner kroner over fem år til vedlikehold, modernisering og økt mottaks- og lagerkapasitet på kornmottakene.

Godt i gang

Arbeidet er godt i gang og i løpet av 2021 ble det investert 60 millioner kroner på Felleskjøpets kornanlegg. Koronarelaterte forsinkelser fra underleverandører og utfordringer knyttet til innreisetillatelse for montører, skapte forsinkelser, men ved årets slutt var kornanleggene i Rakkestad, Eidsvoll, Årnes, Grue, Lena, Eidskog Landbrukssenter AL og Steinkjer Kornsilo SA i ferd med å bli betydelig oppgradert og modernisert både med hensyn på kapasitet og forbedring av HMS.

– Mottakene våre må tilpasses strukturrasjonaliseringen i norsk kornproduksjon. Det en bonde brukte flere dager på å høste før, kan de største treskerne svelge unna på et par timer nå. Dette krever store endringer av oss, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.

For å få til en mest mulig effektiv og rasjonell kornlogistikk mener hun det er viktig å få på plass et nytt Romeriksanlegg, som sammen med økt kapasitet på andre anlegg i korndistriktene, gjør at Felleskjøpet kan selge Stavanger havnesilo. Det igjen kan finansiere ytterligere oppgraderinger i infrastruktur i Felleskjøpet sine kornproduserende distrikter.

– Det er mest effektivt, rasjonelt og bærekraftig å ha kornanleggene der kornet produseres. Vi er i full gang med å finne riktig tomt og regulere denne til formålet. Et nytt anlegg på Romerike vil være en sentral del av en velfungerende kornlogistikk i Felleskjøpet.

Kvantumbaserte pristillegg

Felleskjøpet har et mål om å knytte kornleverandørene tettere til seg via avtaler. Tettere samarbeid vil gjøre det lettere å drive rasjonelt og effektivt i hele verdikjeden. Som en del av dette, innførte Felleskjøpet i 2021 for første gang et kvantumsbasert pristillegg for alle som inngår avtale om å levere alt kornet sitt til Felleskjøpet. Målet med avtalen er at denne skal bidra til deling av informasjon som grunnlag for effektiv og rasjonell håndtering av produsentkornet, og gi økt konkurransekraft overfor produsenter som ønsker å samhandle med Felleskjøpet gjennom hele kornsesongen. Alle som leverer over 25 tonn kan inngå en slik avtale og pristillegget øker med økende volum. De som leverer opp til 100 tonn får ett øre ekstra per kilo, mens de som leverer over 400 tonn får fem ekstra øre per kilo.

– Det er svært viktig, men også svært kostbart å ha en desentralisert anleggsstruktur med kornmottak i alle korndistrikt. For å kunne opprettholde, finansiere og videreutvikle anleggsstrukturen vår, er vi nødt til å ha store volumer å fordele de høye kostnadene på. Nå ser vi at konkurrentene går offensivt til verks mot de store produsentene i sentrale strøk. Da finnes det ingen annen bærekraftig løsning enn å møte denne konkurransen. God anleggsstruktur med tilstrekkelig mottakskapasitet er et viktig konkurransefortrinn, men vi kommer ikke unna at også prisen er viktig, sier Jødahl Skuterud.

Felleskjøpet forbindes ofte med fjøs og kornåkre, men også hagebruksnæringen er en viktig og økende kundegruppe for Felleskjøpet. Gjennom datterselskapene Grønt Maskin og NORGRO er Felleskjøpet en viktig partner for profesjonelle dyrkere av grønnsaker, frukt, bær og blomster, enten på friland eller i veksthus i Norge.

– Grøntnæringen er i vekst og har store ambisjoner. Felleskjøpet har tro på denne næringen og ønsker å være totalleverandør av både driftsmidler og maskiner, sier Jo Anders Moflag, konserndirektør Felleskjøpet Vekst. Felleskjøpet Vekst ble etablert i 2021 for at Felleskjøpets datterselskaper rettet mot grøntnæringen skal samarbeide tettere og styrke konkurransekraften gjennom å ta ut synergieffekter. Selskapene som inngår i Felleskjøpet Vekst omsatte for 1,3 milliarder i 2021 og bidro med 7,7 prosent av det totale driftsresultatet i konsernet.

Dyrking er in

Nordmenns økte interesse for å dyrke selv i hager og balkonger har bydd på store muligheter for Felleskjøpet som faghandel. Den grønne bølgen som har rullet over landet, har ført til økt salg av hagerelaterte produkter i Felleskjøpets butikker og har også bidratt til økt omsetning for datterselskapet Nelson Garden. Nelson Garden selger frø, hageredskap, dyrkingsutstyr, jord og jordforbedringsprodukter til forbrukermarkedet.

– Nelson Garden har levert rekordomsetning i 2021 og vi har stor tro på at de gode resultatene vil fortsette, sier Moflag.

Bærekraft

Grøntnæringen er opptatt av bærekraft og det er også selskapene i Felleskjøpet Vekst.

– Sirkulærøkonomi er viktig for selskapene i Felleskjøpet Vekst og vil bli enda viktigere i fremtiden. Blant bærekrafthøydepunktene fra 2021 er Nelson Gardens produksjon av torvfri jord og Bioco som utnytter biprodukter fra kyllingslakterier til å lage høyverdi fett og protein som inngår i Felleskjøpets kjæledyrproduksjon, oppsummerer Moflag. Han lover at selskapene i Felleskjøpet Vekst skal styrke fokuset på sirkulærløsninger ytterligere i de neste årene.