Ny vekst

– Hovedoppdraget vårt er å skape bondenytte. Gode, raske og trygge leveranser trumfer alt, sier Roar Jørgensen, som er sjef for sentral logistikk i Felleskjøpet.

Felleskjøpet Logistikk samler alt av maskiner, reservedeler, butikkvarer, fôrvarer i småsekk og annet i det nye lageret. Med det nye logistikksenteret ønsker Felleskjøpet også å ta enda mer av styringen over varelogistikken selv. Et moderne logistikk- og distribusjonssenter er også en forutsetning for Felleskjøpets ambisjoner innenfor netthandel.

FK-skolen, Felleskjøpets opplæringssenter for mekanikere, selgere, kunder og andre, får også tilholdssted i logistikksenteret.

Automatisering

Mye av arbeidet vil være automatisert. Blant annet tas det i bruk et spesielt lagringssystem for mindre varer med roboter som plukker varer. Selvgående trucker, som blir ladet med strøm fra solcellene på taket av bygget, vil sørge for å transportere varer fra varemottak til innlagring og ferdig plukkede varer til utlasting. Truckene frigjør tid og 6 000 kilometer med kjøring internt på lageret til annet arbeid for våre medarbeidere.

– Store deler av varehåndteringen blir nå mer effektiv og rimeligere enn at arbeidet gjøres manuelt, forklarer Jørgensen.

Systemet er også utstyrt med gjennomløpsreoler som opererer etter first in first out-prinsippet, som vil sikre at dyrefôr håndteres etter riktig holdbarhet.

– Den toppmoderne teknologien og samlokalisering av tidligere lagre med deres organisasjoner gir oss betydelige effektiviseringsgevinster. Alle fast ansatte blir likevel med videre, for Felleskjøpet skal øke aktiviteten, men vi vil redusere innleie av vikarer, sier Jørgensen.

Trygg arbeidsplass

Trygge og sikre arbeidsforhold for de ansatte har stått helt sentralt ved etableringen av det nye logistikksenteret.

– «Trygg hverdag» er en kjerneverdi for Felleskjøpet Agri og vi har sterkt fokus på sikkerhet. Bygget og hele anlegget med de cirka 40 dekarene med uterom er etablert for å sikre trygge omgivelser blant annet når det gjelder lastebil- og persontransport, sier Jørgensen.

Alle ansatte må gjennomføre et digitalt sikkerhetsprogram. En HMS-vegg blir sentralt plassert, der det blir daglige tavlemøter med fokus på sikkerhet.

Kapasitet for framtida

– Stort lager og stort uteområde sikrer oss god kapasitet i tiden framover. Der er også muligheter til å bygge på. Om det ikke skjer noe ekstremt de neste ti årene, vil vi klare oss godt med det nye senteret, sier Jørgensen.

Felleskjøpets detaljhandelsvirksomhet hadde i 2021 en samlet omsetningsvekst på 7 prosent sammenlignet med 2020, som også var et veldig godt år delvis drevet av koronaeffekter. Størst var veksten i Felleskjøpet, som bedret sitt resultat med 9 prosent. Mot slutten av 2021 var effekten avtagende og det er ventet at detaljhandelen totalt vil se en normalisering etter hvert som reiseliv, kultur og opplevelser igjen blir mer tilgjengelig for alle.

Under hele den lange pandemien har kjernemålgruppene til Felleskjøpet og Granngården vært stabile kunder. Kjæledyr, hage og uterom er sterke kategorier i begge land med etablerte kundegrupper. I Norge har bonden en helt spesiell posisjon i Felleskjøpets butikker og størstedelen av omsetningen er det fortsatt bonden som står for, selv om forbrukersegmentet sikrer veksten. Netthandelen er fortsatt økende og omsetningen for Felleskjøpets tre e-handelskanaler økte med 16 prosent, til rundt 300 millioner kroner. Sterkest var veksten i Norge med over 30 prosent vekst.

– At Felleskjøpet, som mange andre aktører innen detaljhandelen, har gjort det godt på e-handel er ikke uventet når pandemien har tvunget frem ny adferd hos kundene. Samtidig har vi jobbet målrettet med nye e-handelsløsninger og ser nå tydelige resultater i begge land. Vi lanserte ny e-handelsløsning i Granngården tidlig i 2021 og gjennomførte en rekke forbedringer i Felleskjøpets e-handelsløsning. Felleskjøpet skal også over på ny plattform, og med innsikt og erfaring vi henter fra vårt datterselskap Dyrekassen, vil det løfte e-handel som del av vår flerkanalsatsing i Detaljhandel ytterligere, sier Trond Fidje som er konserndirektør Detaljhandel Norden i Felleskjøpet Agri.

Kundene krever mer

Sammen med nye kundegrupper følger også andre forventninger til kjøpsopplevelsen. Tjenester som gir kundene merverdi blir viktigere sammen med individualiserte løsninger. Et eksempel på slike tjenester er Granngårdens tilbud av «trimstudio» for kjæledyrpleie i utvalgte butikker. I løpet av 2021 er det også innført skann- og betalløsninger i 10 butikker som forenkler handelen i de fysiske butikkene.

– Kundene våre krever mer og vil ha løsninger som enten forenkler handelen eller gir en tydelig merverdi ved å oppsøke butikkene våre. Stell av kjæledyr og enklere handel er gode eksempler på hvordan kunder kan få merverdi ved å handle hos oss, og da knyttet til noe som betyr svært mye for dem, sier Fidje.

I tillegg til tjenester er medarbeidernes kunnskap avgjørende for å ta posisjonen som ledende faghandel i årene som kommer.

– Våre kunder forventer å få hjelp av kompetente medarbeidere. Bonden har alltid stilt høye krav til oss både innen landbruk, maskin og service. Det er en krevende posisjon med et stadig mer teknologidrevet landbruk. Samtidig er denne kunnskapen også viktig for stadig flere kunder. Vår kompetanse innen dyrking er et godt eksempel på dette, hvor vi også er en faghandel for store kundegrupper som dyrker selv i egen hage. På vår nye konseptbutikk på Fornebu utenfor Oslo tar vi nå dette et steg videre og tilbyr kurs og rådgivning til kunder i urbane strøk, forteller Fidje.

Butikken her åpnet sommeren 2021 og er en spesialbutikk for planter, dyrking og kjæledyr. Vårt datterselskap U.Reist, som jobber i stor skala med urbant landbruk og spiselige uterom, har også sitt kontor i butikkens lokaler.

Sterk satsing på kjæledyr i Norden

Markedet for kjæledyrfôr og utstyr vokser årlig med 6 til 7 prosent i de nordiske landene. I Felleskjøpet bidrar kategorien betydelig til inntjeningen i Detaljhandel, og omsetningen i våre butikker og på e-handel var i 2021 på rundt 826 millioner kroner. Felleskjøpet og Granngården har sammen med Dyrekassen alle forutsetningene som skal til for å ta en tydelig posisjon som ledende leverandør av kortreist, bærekraftig kjæledyrfôr og kjæledyrutstyr. Vi er i en unik posisjon hvor vi eier hele verdikjeden fra råvarer, via produksjonen i Vaksdal og helt ut til kjæledyreiere med salg av våre egne merkevarer som basis for vårt totale tilbud til kjæledyrkunden.

– Potensialet er stort, og vårt fremtidige mål er å bli en destinasjon for kjæledyrkunden. Det betyr at vi skal utvikle eksisterende tilbud i butikkene, satse kraftig digitalt med vesentlig bredere sortiment enn i dag. Vår satsing på kjæledyr skal være en lønnsom investering for hele konsernet. Vi har allerede lykkes med å lansere felles merkevarer i Norge og Sverige. Klarer vi å utnytte kapasiteten som ligger i fabrikken i Vaksdal, effektivisere vår logistikk, styrke kundeopplevelsen på nett og utnytte innkjøpsfordelene av et vesentlig bredere sortiment og økt volum, skaper vi ringvirkninger som løfter oss totalt sett, sier Fidje.

Leasing blir en stadig mer populær form for finansiering blant Felleskjøpets kunder, etter hvert som flere ser de ulike fordelene ved leasing. I 2020 og 2021 har vi arbeidet med å øke kunnskapen om leasing for å vise hvordan ulike løsninger kan passe den enkelte kunde. Vi har også vært aktive med rentekampanjer og tatt i bruk leasing med restverdier i større grad.

En stor andel av traktorene som ble solgt av Felleskjøpet i 2021 ble finansiert via BNP Paribas Leasing Solutions, som er Felleskjøpets samarbeidspartner på leasing. I tillegg velger noen kunder å lease gjennom andre finansieringsselskaper. Leasing brukes også til finansiering av redskaper, brukte traktorer, melkeroboter og andre maskiner.

Bruktmaskinomsetningen gir positivt bidrag

– Det man gjør ofte, blir man god på. Prising, markedsføring og salg av brukte maskiner er et eget fag, og vi så et stort potensial innen bruktomsetningen før vi åpnet Bruktmaskinsenteret på Kløfta i mars i 2019, forteller maskindirektør Frode Dahl.

To år inn i satsingen på Felleskjøpets Bruktsenter gir strategien resultater. I 2021 har denne delen av maskinorganisasjonen nå gitt positive resultatbidrag. Et raskere salg av innbyttetraktorer er viktig for lønnsomheten. Felleskjøpet har i løpet av 2021 omsatt over 500 brukte traktorer.

– At vi nå klarer å hente ut gevinster av bruktsatsingen vår er avgjørende, men vel så viktig er det at Bruktsenteret frigjør kapasitet til nysalg hos selgerne våre, både innen traktor og tresker, og innen park og anlegg. Samarbeidet mellom avdelingene lokalt og Bruktsenteret gjør at vi har blitt mye bedre på markedsføring av brukte maskiner, og omløpshastigheten øker lokalt. Dette var også intensjonen, sier Dahl.

Bruktmarkedet er stabilt, og 80 prosent av bruktmaskinene selges fortsatt lokalt av Felleskjøpet-avdelingen som tar dem i innbytte, men prisen settes i samarbeid med Bruktsenteret, som har en ekspertrolle. De resterende maskinene transporteres til Bruktsenteret for videresalg. Bruktlageret er fargerikt, og en av tre traktorer og maskiner er av merker som ikke selges av Felleskjøpet. I tillegg til salg i det norske markedet, eksporterer Bruktsenteret maskiner som ikke lenger er lønnsomme å reparere i Norge. Bruktsenteret importerer også brukte maskiner som det er underskudd på i det norske markedet.

– En bieffekt vi fikk var at Bruktsenteret også er blitt en salgskanal for nye maskiner som av forskjellige årsaker har blitt stående litt for lenge, forteller Frode Dahl.

Utforsker markedet for maskinutleie

Maskinutleie startet som en pilot i mars 2021, og det har vært stor interesse for leie av maskiner både i brøytesesongen, våronna og slåtten. På slutten av året ble antallet maskiner og utleiesteder utvidet for å møte etterspørselen. Fra starten av 2022 vil vi ha traktorer, kompaktlastere, en minigraver og diverse småmaskiner klare for utleie fra Kløfta, Molde, Klett og Harstad.

– Målsetningen er at Felleskjøpet skal kunne levere en fullstendig løsning på bondens maskinbehov, uansett om det er leie, leasing eller kjøp. Vi forventer derfor en økning både av maskinparken og av antall utleielokasjoner i årene som kommer. Deleøkonomi er en trend som nok vil øke også innen landbruket. Det betyr fordeler økonomisk for de som benytter seg av leiemaskiner og det er bærekraft i praksis, sier Tor Helge Uglum, som er salgssjef for brukte maskiner i Felleskjøpet.