Det har blitt utarbeidet Europeiske standarder for å samle bestemmelser om personlig verneutstyr blant medlemsstatene.
Rådsdirektiv 89/391/EØF fastsetter brede retningslinjer for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Direktivet innfører også strenge krav til leverandører av personlig verneutstyr. Disse kravene er nå internasjonalt anerkjent og gjør det enklere for arbeidsgivere å velge riktig verneutstyr, inkludert vernehansker.
Som arbeidsgiver er man pålagt å bruke godkjente standarder for personlig verneutstyr, samt "gjøre nødvendig verneutstyr tilgjengelig for sine ansatte."
Generelle krav
Vernehansker er delt inn i tre kategorier for å oppfylle en rekke krav i den kommersielle sektoren:
Kategori I: Minimal risiko.
Kategori II: Middels risiko, f.eks. mekanisk risiko.
Kategori III: Høy risiko, som kan gi varige skader eller føre til død, f.eks. skader fra kjemikalier.
EN 420:2003 - Vernehansker – Generelle krav og prøvingsmetoder
EN 420 er minstestandarden som alle vernehansker må oppfylle for å gi høyest mulig beskyttelse innenfor det tiltenkte bruksområdet. Her vurderes følgende faktorer:
- Utforming og konstruksjon
- Sikkerhet og harmløshet
- Bevegelighet
- Komfort og bruk
EN 388:2003 - Vernehansker mot mekanisk påførte skader
Denne standarden gjelder alle vernehansker med hensyn til fysisk og mekanisk påførte skader forårsaket av slitasje, skjæring, riving og punktering.
Beskyttelse mot disse farene er angitt med et piktogram etterfulgt av fire tall (beskyttelsesnivå). Hvert av tallene representerer resultatet de oppnådde ved prøving mot en bestemt risiko.
- A - Slitasjemotstand
- B - Skjæremotstand
- C - Rivemotstand - Basert på kreftene som kreves for å rive prøvestykket fra hverandre.
- D - Punkteringsmotstand – test av kreftene som kreves for å trenge gjennom prøvestykket med en skarp syl. Gir ikke en indikasjon på bestandighet mot spisse gjenstander, som kanyler.
EN 374:2003 - Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer
Spesifiserer hanskenes evne til å fungere som en barriere mot kjemikalier og/eller mikroorganismer. Standarden består av tre deler:
- Del 1: Terminologi og funksjonskrav (i samsvar med EN 388:2003)
- Del 2: Bestemmelse av motstand mot gjennomtrengning (EN 374-2)
- Del 3: Bestemmelse av motstand mot molekylær gjennomtrengning av kjemikalier (EN 374-3:2003)
Begrenset kjemikaliebestandighet
Brukes for hansker som ikke oppnår en gjennombruddstid på minst 30 minutter for minst tre kjemikalier på listen over 12 spesifiserte standardkjemikalier, men som består gjennomtrengningsprøven.
Full kjemikaliebestandighet
For at en hanske skal godkjennes som "kjemikaliebestandig", må den oppnå minst nivå 2 (gjennombruddstid på mer enn 30 minutter) for minst tre kjemikalier på en liste over 12 spesifiserte standardkjemikalier.
EN 374-1: Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Begrenset kjemikaliebestandighet)
EN 374-2: Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Motstand mot gjennomtrengning)
EN 374-3. Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer (Full kjemikaliebestandighet)
Se liste over de 12 spesifiserte standardkjemikalier
EN 511:2006 - Vernehansker mot kulde (ned til -50 °C)
Beskyttelsen mot kulde vises ved hjelp av et piktogram og tre beskyttelsesnivåer knyttet til bestemte egenskaper: motstand mot overføringskulde, kontaktkulde og vanngjennomtrenging.
EN 455 - Engangshansker til medisinsk bruk
Denne standarden spesifiserer krav til og prøving av hansker til medisinsk bruk. Kravene er beskrevet i rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr.
- Fravær av hull.
- Fysiske egenskaper- strekkfasthet.
- Biokompatibilitet- spesifiserer metoder for prøving på protein (som har stor innvirkning på lateksallergi), puddernivåer og endotoksinnivåer.
- Holdbarhet. Muliggjør dokumentasjon på at produktene er holdbare i opptil tre år (vanligvis) uten at egenskapene svekkes, så vel som at de oppfyller kravene i EN 455.
EN 1082 : Hansker og armbeskyttere mot kutt og stikk fra håndkniver
EN 10819: Vernehansker mot mekanisk påførte skader
