Ida og Kjell-Kristian Bamsrud har hatt et år med store oppturer og nedturer. I januar vant bjørnebærsorbeten deres, laget med egg fra eget hønehus og lokale bjørnebær, førstepremie i prestisjekonkurransen Det norske måltid. I april fikk odelsgutten en lillesøster. Så kom koronaviruset. Over natta forsvant all etterspørselen etter den prisbelønte isen fra café og restaurantmarkedet. Samtidig kom avbestillingene på løpende bånd til gårdens selskapslokale, hvor det vanligvis er konfirmasjoner, brylluper og større selskaper hele våren og forsommeren. Om ikke annet, ble de tidlig ferdig med våronna, og både korn og åkerbønner kom i bakken før 1. mai.

- Det er hvertfall godt å ha flere bein å stå på når det plutselig går veldig galt i ett marked, konkluderer de to.

720x480 driftige folk.jpg

DRIFTIGE FOLK: Ida og Kjell-Kristian er kornprodusenter, eggprodusenter og iskremprodusenter. Ida er i tillegg veterinær på produksjonsdyr.

Krevende eggmarked

Det er ikke spesielt enkelt å være eggprodusent heller i disse dager. Økte kraftfôrpriser kommer på toppen av overetablering og allerede lave eggepriser. En fersk undersøkelse fra Norsk Fjørfelag viser at åtte av ti fjørfebønder er bekymra for hvordan de skal klare seg om ikke økningen i kraftfôrpris blir kompensert.

- Det er mange ytre omstendigheter vi ikke kan gjøre noe med, men vi har hvertfall tatt de grepene vi kan for å forbedre våre egne produksjonsresultater og dyrevelferden i hønsehuset vårt de siste årene, sier bøndene. Idas foreldre bytta ut bur til fordel for aviar-innedning i 2010. Etter at Ida og Kjell-Kristian overtok i 2016 har de oppgradert styringssystemet. Nå er det et anlegg av typen Skov DOL 359, som styrer fôring, vann, temperatur og ventilasjon i fjøset. Vannbåren biovarme sørger for oppvarming. Den gamle belysninga er bytta ut med helt nye lamper fra Hato. I tillegg har de skifta kraftfôrtype. Mens de tidligere ga pelletert kraftfôr til hønene, har de i dette innsettet for første gang prøvd seg på Felleskjøpets nylanserte Verpetrivsel med mjølstruktur.

- Vi har hørt snakk om dette kraftfôret i flere faglige sammenhenger, og bestemte oss for å prøve det. Årsaken er først og fremst et ønske om bedre dyrevelferd. Siden dette kraftfôret ikke er pelletert, men mer finmalt, bruker hønene mer tid på å spise. Det betyr mindre tid til å hakke på hverandre og gjøre ugagn. Sammenliknet med forrige innsett synes vi hønene har finere fjørdrakt nå. Dødeligheten per uke 44 er dessuten redusert fra 1,2 i forrige innsett til bare 0,5 prosent nå. I og med at vi begynner å tjene penger på hønene først rundt uke 40 er det fint at fleste mulig høner overlever hele innsettet, oppsummerer Ida.

Fôrskiftet har ikke bare medført bedre dyrevelferd, men også økt fôreffektivitet. Hvis fôreffektiviteten fortsetter slik den har gjort fram til nå, vil det kunne se ut som at Bamsrud sparer 0,1 kilo fôr per kilo produsert egg i dette innsettet. Hvis vi tar utgangspunkt i at hver høne produserer 22 kilo egg i løpet av ett innsett og ganger opp med 7500 høner og kraftfôrpris på ca. 4,15 kroner, vil den økte fôrutnyttelsen resultere i 67 000 kroner i sparte fôrkostnader gjennom innsettet.

720x480 bedre fôrutnyttelse.jpg

BEDRE FÔRUTNYTTELSE: Etter overgangen til Verpe Trivsel brukte hønene i snitt 100 gram mindre kraftfôr per kilo produserte egg. Det betyr en besparelse på 67 000 kroner per innsett.

Europa foretrekker mjøl

Når verpehønsprodusenter i Europa snakker om kraftfôr til sine verpehøner, er det kraftfôr med mjølstruktur de snakker om. Årsaken til at norske eggprodusenter ikke tidligere har hatt tilgang til slikt fôr, skyldes blant annet at kravet til varmebehandling av fôrråvarer, har gjort det enklest å produsere pelletert kraftfôr. Etter ombyggingen av Felleskjøpets fabrikk på Kambo i 2015, fikk fabrikken imidlertid en unik mulighet til å lage kraftfôr med mjølstruktur.

Fagsjef for verpehøns, Anne Line Dørum, er veldig tilfreds med at også norske eggeprodusenter endelig kan servere hønene sine kraftfôr med en struktur som er spesielt tilpasset verpehønas instinkter og preferanser. Ifølge fagsjefen skal 80-90 prosent av partiklene i Verpetrivsel være større enn én, men mindre enn tre millimeter. Det jevne og homogene kraftfôr vil gi jevnt og godt fôropptak og hønene vil ikke ha mulighet til å selektere. Høytrangerte og lavtrangerte høner vil få samme fôr.

- Fjørfe har sterke grunnleggende instinkter som gjør de vil bruke mesteparten av dagen til å søke og hakke etter mat. Partikler mellom én og tre millimeter er tilpasset disse instinktene. Et fôr med denne partikkelstørrelsen vil gi lenger etetid og mer normal eteadferd enn fôr med større gryn eller pellets. Fordi hønene bruker mer tid på å spise, får dyra mindre tid til å hakke på seg selv og andre, og vi antar de vil beholde fjørdrakten i større grad. Ei høne med fjær spiser mindre enn ei naken høne, derfor kan vi ofte se at fôropptaket er mer moderat og mer stabilt gjennom innsettet hvis hønene får mjølfôr, sier Dørum.

Med et jevnt og homogent fôr vil høyt rangerte og lavt rangerte dyr få det samme fôret. Ida og Kjell-Kristian merker at det er mindre sortering nå.

- Aviaret i hønsehuset vårt er 70 meter langt. Vi har et kjede i bunnen av fortroa, som trekker kraftfôret med seg gjennom huset. I motsatt ende av der siloene står, var pelletsen ofte blitt knust. Da fikk de høyest rangerte hønene de store partiklene, mens lavere rangerte individer måtte ta til takke med små partikler. Dette slipper vi nå.

720x480 fine fjør.jpg

FINE FJÆR: Etter at produsentene på Bamsrud gikk over fra pellets til kraftfôr med mjølstruktur, mener de hønene holder bedre på fjærdrakten sin. Fordi de bruker mer tid på å spise, har de mindre tid til å hakke på seg selv og andre.

Hvit og gul belysning

De positive endringene i fjøset kan ikke ene og alene tilskrives fôrskiftet. Omtrent samtidig som kraftfôret ble bytta ut, ble også belysningen i hønsehuset skifta ut. Den nye belysningen har dagslysspekter (inneholder alle farger dagslys har) og kan skifte gradvis mellom hvitt og gult lys. Det hvite lyset står på fire timer om morgenen, når hønene skal verpe. Det hvite lyset øker kontrasten mellom redene og omgivelsene, slik at redet fremstår som mørkere og mer attraktivt sted å verpe. Når fire timer er gått og verpinga er ferdig, skifter belysningen gradvis, slik at lyset blir mer gult og behagelig.

Tidligere var det mange høner som ikke ville ut av redene sine, men som strittet imot da gitteret gikk ned. Nå ser det ut til at de trives bedre på gulvet og er mer interessert i å forlate redene sine. Tidligere hadde også de lavtrangerte en tendens til å klumpe seg litt i hjørnene i starten av innsettet. Det har vi ikke sett noe av nå. Det virker som belysningen har ført til mindre stress, oppsummerer bøndene.

Trenger to siloer

På tross av at Verpetrivsel er et svært homogent fôr, merket Ida og Kjell-Kristian at det skjedde en viss separering i siloen. De tyngste partiklene falt til bunns i siloen, mens skall og kli ble liggende på toppen. Da siloen begynte å bli tom, var ikke kraftfôret som havnet i troa, så attraktivt.

- Heldigvis har vi to siloer og et styringssystem som gjør det mulig med et automatisk gradvis skifte. Nå legger vi inn på styringscomputeren at vi ønsker en gradvis overgang fra den ene siloen til den andre når det er rundt tre tonn igjen. Systemet regner selv ut hvor mye den kjører inn fra hver silo, slik at overgangen blir så liten som mulig, sier produsentene, som håper de gode

 

720x480 prisbelønt gårdsis.jpg

PRISBELØNT GÅRDSIS: Gårdsis fra Bamsrudlåven er laget av egg fra Bamsrud gård. I de variantene som inneholder melk, kommer melka fra nabogården. I år vant bjørnebærsorbeen førstepremie på Det norske måltid i kategorien «Årets grønne, foredlet». Foto: Bamsrudlåven.