Bjørn Halvor Granrud, Rendalen i Hedmark, har 400 vinterfôra sau, og vet hva han prater om. Den unge bonden tok over drifta på gården for tre år siden, men har naturlig nok også med seg erfaringer fra tidligere år da foreldrene drev.
Alle dyr på innmark
– På grunn av rovdyrproblematikken har jeg valgt å holde alle dyr på innmark, sier Granrud.
Det å drive med sau på innmark er krevende, og sommeren 2018 var intet unntak. På grunn av mye jurbetennelse i tillegg til normal slakting av søyer, var det et behov for å øke påsettet for å opprettholde dyretallet. Derfor er situasjonen hos Granrud litt spesiell i år, med hele 117 påsettlam.
– Det er jo dyrere å fôre opp påsett enn å vedlikeholdsfôre søyer, og i tillegg vil det bli færre lam. Men slik er nå en gang situasjonen i år, slår den unge bonden fast.
Det er mange faktorer som spiller inn med tanke på om man lykkes eller ikke, men bonden i Rendalen har fått ordnet seg med grovfôret han trenger gjennom vinteren før beitesesongen starter igjen i begynnelsen av mai.
Mineral- og vitamintilskudd
Nå om vinteren gir Granrud tilskudd i form av Pluss E-vitamin med selen og biotin, og saltstein. Om sommeren gir han normalt bare saltstein, men han har også brukt VM-blokk.
– For sau som går på innmark blir det naturligvis et mer intensivt næringsopptak enn for sau i utmark. Dette må jeg ta hensyn til i alle beslutningsprosesser.
Før og under lamming gir han E-konsentrat, siden mye tyder på at dette motvirker lammedød. Bolus gir han etter råd fra veterinær.
– Veterinæren er jo sauenes «fastlege», så her følger jeg rett og slett bare de rådene jeg får.
Beite rundt 1. mai
Når lamminga er unnagjort handler det om å få dyra ut av fjøset og ut på beite raskest mulig. På de tidligste beitene kan det skje rundt 1. mai. Forrige år fikk voksensauen hos Granrud gjennomsnittlig 2,5 lam, og påsettlammene 1,7.
– Jeg lar de voksne gå med to lam, og påsettlammene går med ett.
Alle lammene får råmelk fra mora. Mødrene melkes for hånd, og råmelka doseres og gis med sprøyte. Vi er veldig nøye med dette, og gjør en omstendelig jobb for å være sikre på at alle får. I tillegg supplerer vi med råmelk fra ku. Det fungerer fint, sier han.
Grovfôr med lite struktur
Tilstanden på grovfôr og beite er selvfølgelig vesentlig, og forrige sesong var som kjent litt spesiell med lang tids tørke.
– En del av rundballene mine hadde for lite struktur, og det merket jeg fort da sauene ble for løse i magen.
Granrud har ikke fôrmikser og dermed heller ikke mulighet til å blande inn for eksempel halm for å få riktig struktur. Han løste det på den måten at han faktisk fikk tak i rundballer med mer struktur – og deretter solgte sine egne som ikke var egnet for sauene hans.
– Alt i alt har det løst seg på en bra måte, konkluderer den unge bonden.
150 kopplam
Årlig fôrer han opp om lag 150 kopplam, og for ham er det en viktig suksessfaktor at han lykkes med det. Siste sesong hadde han en gjennomsnittlig bruttoinntekt på ca. 1750,- kr pr. kopplam. Det gir et godt tilskudd til økonomien totalt.
– Det er mange som er gjerrige både på kraftfôr og melkepulver til kopplammene, men for meg er det ikke aktuelt å være gnien på det. Kopplammene får kraftfôr av typen FORMEL Lam. De har tilgang til vann, og de får også litt høy å nappe i mens de i tillegg får melkeerstatning.
TID FOR MAT: Kopplammene får full bevertning med tilgang til vann, høy og kraftfôr i tillegg til melkeerstatning. (Foto: Bjørn Halvor Granrud).
Kopplammene får godt grovfôr, men ikke for mye pr. fôring. Med denne strategien har Granrud god erfaring med tre fôringer pr. dag. Da går det mindre kraftfôr. Med bortimot fri tilgang på kraftfôr ligger opptaket på ca. 0,6 kg per lam per dag i snitt, og dette mener han er en god investering for å lykkes med kopplammene og oppnå en bra pris.
Melkeerstatning Ulla
– Jeg har god erfaring med Ulla, det ser ut til å fungere optimalt for meg. Gjennomsnittlig framfôringstid forrige sesong var på 129 dager, og det har gått med ca. en halv sekk melkepulver per lam. Melkefôringsperioden er på om lag 30 dager, og avvenning skjer når lammene veier 15 kg.
Nils Arve Frøisland, produktsjef for tilskuddsfôr hos Felleskjøpet, er med på besøket hos Granrud. Han lurer på hvordan tilveksten er sett opp mot forbruket av melkepulver.
– Jeg har ikke regnet så nøye på det, men det kunne jo være interessant å finne ut, svarer bonden.
UTMERKET: Melkeerstatningen Pluss Ulla gjør susen hos Granrud. Produktsjef Nils Arve Frøisland (t.h) hos Felleskjøpet er skjønt enig i at det er et utmerket produkt for Granruds bruk.
Dermed er de i gang. Granrud henter opp data på noen lam på nettbrettet sitt, Frøisland noterer og kalkulerer. Konklusjonen blir at det er om lag en kilo tilvekst ved forbrukt en kilo melkepulver, noe både produktsjefen og bonden sier seg fornøyde med.
Automat fra DeLaval
Melkeerstatningen gis med automat fra DeLaval. Frøisland kan fortelle at denne typen automater har blitt mer og mer populært.
– Jeg har to av disse automatene, og det sparer meg for mye arbeid, sier Granrud, og fortsetter: – Det er viktig at det gjøres riktig. Renhold er en suksessfaktor. Dårlig renhold gir dårlig resultat.
Han påpeker også at det er viktig at maskinen kalibreres ved oppstart hver sesong. Dette for at blandingsforhold skal bli riktig. Det kan være variasjoner i egenvekt på pulveret fra sesong til sesong.
– Jeg sjekker maskinen både morgen og kveld. For stabil drift er det viktig at den aldri går tom. Videre må jeg følge med kontinuerlig. Jeg prøver å ikke ha for høy tetthet av lam pr. binge, og jeg må påse at det ikke er for stor pågang på maskinen, presiserer sauebonden fra Rendalen.
VIKTIG MED RENHOLD OG ETTERSYN: Automaten fra DeLaval sparer Granrud for mye tid og arbeid – men det er viktig å gjøre nøyaktig arbeid med renhold og ettersyn. (Foto: Bjørn Halvor Granrud).
