Hos Avdem Gardsysteri opplever de at mange er opptatt av dyrehold og hvordan den lokale osten blir til. Derfor bruker de også kraftfôr med mye norsk korn.
Knapt noe er mer norsk i norsk landbruk enn gardene som ligger i de solvendte liene opp for Gudbrandsdalslågen på Lesja. Her fra taket mellom øst og vest kommer mjølkebilene med fulle tanker til bygd og by. Noe av mjølka brukes også til lokalprodusert mat, som hos Avdem Gardsysteri. Sammen med kona Åse Haugtad har Sigurd Avdem stått i spissen for etableringen av ysteriet, som etter oppstarten for 15 år siden har utviklet seg til en bedrift med ysteri, lokalmatutsalg og kafé med vel ti årsverk.
GODT FÔR, GOD OST: God ost krever god mjølk, og da er fôring av kuene alfa og omega, fastslår gründerne på Avdem.
– Vi har nokså tett kontakt med kundene og får en del spørsmål. De lurer på om dyra går ute hele året og om de eter bare gras, og en del så nok helst at det var slik. Da må vi forklare at når en driver gard på Lesja kan det være lurt å ha fjøs til dyra om vinteren. Vi forteller at vi fôrer med mest mulig egenprodusert grovfôr og at vi bruker kraftfôr med mest mulig norske råvarer. Markedsføringsmessig kunne vi sikkert gjort enda mer ut av dette, men uansett er det fryktelig godt å kunne være ærlig når kundene spør, sier Sigurd Avdem.
Noen kilometer lenger bort i bygda driver Ole Bjørner Flittie stor mjølkeproduksjon på konvensjonelt vis, der all mjølka leveres til konsum og videre produksjon hos Tine. Flittie er imidlertid like opptatt av «å produsere norsk» som Avdem.
– Jeg tror vi må vri mjølkeproduksjonen enda mer i forhold til å bruke norsk korn. Soyabåtene fra Brasil er ingen god PR for norsk landbruk, når vi ber om sterkt importvern og stengte grenser for andre matvarer. Det handler om hvordan landbruket blir oppfattet som næring, sier Flittie, som imidlertid er rask med å legge til:
– Samtidig må vi få fram at soya utgjør en forsvinnende liten del av den totale fôrrasjonen til ei norsk ku!
97 prosent norsk
Både Avdem og Flittie har klare mål om at graset fra egen drift skal utgjøre mest mulig av fôrrasjonen til kuer og ungdyr. Og de lykkes godt med det. På begge gardene ligger kraftfôrforbruket rundt 26-27 kg kraftfôr per 100 liter produsert mjølk.
Begge har valgt å bruke kraftfôr med en høy andel norsk korn. På Avdem tok de raskt i bruk Formel Linnea Ekstra, som er et kraftfôr helt uten soyaprotein og palmeolje, rett etter at Felleskjøpet lanserte Linnea-sortimentet for et par år siden. Flittie bruker normalt Formel Basis, som også inneholder mye norsk korn.
– Forrige vinter brukte jeg bare Formel Basis. Da regnet jeg ut at 97 prosent av fôrrasjonen til kua her på garden var norsk, forteller Flittie.
Valg av kraftfôr går heller ikke ut over produksjonen. Flittie kan vise til høy ytelse i besetningen med det norske fôret. Hver ku mjølker i gjennomsnitt godt over 10 000 kg energikorrigert melk (EKM) pr. år.
Avdem brukte Formel Basis 80 før de gikk over til Formel Linnea. Her har ytelsen faktisk gått opp etter overgangen.
– Økningen har sikkert også noe å gjøre med bedre grovfôr, men vi kan i hvert fall slå fast at det ikke har vært noe dropp i produksjonen, sier Hans Avdem, som har ansvar for mye av fjøset og gardsdrifta.
Avdråtten hos Avdem er opp mot 8 600 kg EKM, med fett- og proteininnhold på henholdsvis 4,4 og 3,6 prosent. De ønsker for øvrig ikke for fet mjølk fordi det kan gjøre det vanskeligere å drenere ut vannet i ysteprosessen.
Økt interesse
Salgskonsulent Maren Kveen Løken i Felleskjøpet sier bøndene er blitt mye mer opptatt av norskandelen i kraftfôrblandingene, samtidig som det er større oppmerksomhet rundt kvaliteten på eget grovfôr.
– Felleskjøpets formålsparagraf sier jo at vi skal sikre bondens inntekt på kort og lang sikt, og for oss er det viktig at bonden oppnår en god produksjon basert på mest mulig egenprodusert grovfôr. Vi i hjelper til med å matche kraftfôr mot grovfôr, slik at de oppnår best mulig økonomi i sin produksjon, sier hun.
Avhengig av økonomi
De to Lesja-produsentene understreker at fôringsstrategi alltid må vurderes opp mot økonomien i drifta. Og økonomien vil alltid være påvirket av rammevilkårene for en nasjonal mjølkeproduksjon. Da koronapandemien førte til stengte grenser og økt innenlandsk etterspørsel, ble det behov for mer mjølk. Stikk i strid med anslagene om en vesentlig reduksjon i norsk mjølkeproduksjon når eksporten av Jarlsberg-ost falt bort, ble mjølkekvotene økt i 2020 og 2021. Da har det vært lønnsomt å øke produksjonen, siden de faste kostnadene stort sett er de samme. For Ole Bjørner Flittie, som har en grunnkvote på 620 tonn, innebærer dette at han i år kan produsere 670 tonn.
– Denne situasjonen er et godt eksempel på at vi som selvstendig næringsdrivende må tilpasse oss og utnytte mulighetene når de byr seg. Selv har jeg i deler av 2020 derfor spedd på fôrrasjonen med Formel Premium 80, som er et mer energirikt fôr, for å øke ytelsen og fylle kvoten, sier Flittie.
– Alle må ta hensyn til hvordan kvoteåret blir seende ut. Ingen ønsker å bomme med flere titalls tonn for å kjøre en «norsk-strategi», sier Kveen Løken.
– Nei, det har vi ikke råd til. Muligheten til å produsere de ekstra tonnene kom nå, og marginene i norsk mjølkeproduksjon er ikke så store at vi kan se bort fra den. Det er tross alt bedre at mjølka produseres i Norge på stort sett norske råvarer enn at den blir importert fra utlandet, poengterer Flittie.
Han er imidlertid opptatt av å vurdere grovfôrgrunnlag og produksjon nøye før en velger kraftfôrstrategi.
– Vi kan igjen komme dit at mange sitter med stor kapasitet og mye grovfôr i forhold til produksjonsmulighetene. Da er det naturlig å tenke mindre kraftfôr og at det kraftfôret en bruker inneholder mye norsk korn. For egen del har jeg som mål å dreie tilbake til bare Formel Basis. Hvis jeg ligger bra an produksjonsmessig, kan jeg kanskje få det til allerede tidlig i 2021, sier Flittie.
Prøvene av fjorårets 1. og 2. slått viser en energikonsentrasjon på henholdsvis 0,85 og 0,83 FEm.
– Det er i underkant av hva jeg hadde håpet og trodd. Vi har fått mye lengre vekstsesong i dalen. Selv om vi slår tidligere enn før, ser vi at graset likevel lett blir for gammelt. Målet er å ligge i nærheten av 0,90. Da er det mulighet til i større grad å bruke kraftfôr med stor norskandel som Formel Basis, sier Flittie, som også har som mål å på sikt kunne gå over til Formel Linnea Ekstra.
I samråd med Tine-rådgiveren fortsetter han de første månedene med Formel Basis 80 i kombinasjon med Formel Premium 80.
På Avdem fylte de i fjor opp hele mjølkekvoten til Tine på 142 tonn. Ut over den ordinære mjølkekvoten har de som lokalmatprodusent en såkalt foredlingskvote, som innebærer at de kan produsere alt de makter til egen produksjon. Her er det salg av ost og andre produkter fra gardsysteriet som avgjør. I 2020 leverte de 100 tonn mjølk til ysteriet på garden.
– Da vi bygde om til løsdrift i 1990, hadde vi en kvote på 115 tonn, og har dermed nær doblet produksjonen siden vi startet eget ysteri. I ysteriet er vi avhengig av mest mulig jevn tilgang på mjølk hele året. Vi driver i et fjøs med 30 liggeplasser. Vi er avhengig av økonomi og må bruke de plassene vi har optimalt. Ytelsen i besetningen kan derfor ikke gå på akkord for norskheten, understreker Avdem.
La om grashøstinga
På begge bruk legger de stor vekt på å høste og ta vare på graset på en optimal måte. Flittie legger graset i plansilo. Avdem benytter tårnsilo, men har også en stor andel høy.
TÅRN: Tårnsilo sikrer jevnere og bedre kvalitet på grovfôret enn rundballer, mener Sigurd Avdem. Her sammen med Maren Kveen Løken i Felleskjøpet og sønnen HansHaugstad Avdem.
– Vi har mål om å bruke mest mulig eget fôr, og det som er nokså spesielt hos oss, er at vi har fryktelig mye høy, forteller Avdem.
På de vel 400 dekarene med gras som de driver, høster de så mye høy på 1. slåtten som de får plass til i låven. Som regel blir det høy fra minst 150 dekar. Resten av graset går i tårnsiloen.
– Det gir jevn kvalitet, sier Avdem, som vil ha minst mulig rundballer fordi kvaliteten da kan variere mye mer.
JEVN KVALITET: Flittie har stor kapasitet og jevn grovfôrkvalitet med plansiloene i bakgrunnen.
I 2020 la vi om høsteregimet og høstet graset tidligere. Det har vi gjort helt bevisst for å bedre kvaliteten på fôret og kunne øke ytelsen basert på eget fôr. Jeg synes det er en veldig positiv utvikling innenfor rådgivingen med fokus på gras som proteinkilde og mindre bruk av kraftfôr, sier Hans Avdem.
Tidlig høsting gir normalt større energikonsentrasjon i fôret, og raskere innhøsting sikrer mer ensartet kvalitet. Fôranalysene hos Avdem viser at silofôret har en energikonsentrasjon på 0,87 FEm pr. kg tørrstoff. Analysen av høyet viser 0,80 FEm, men de tror energiinnholdet er bedre en dette. Høyet ble høset tidlig. Det var svært tørt, og de tror noe av bladmassen kan ha blitt knust under innblåsing og ført til et noe tilfeldig prøveuttak.
For å få bedre mulighet til å høste graset til rett tid, har de investert i en traktor med fronthydraulikk og byttet ut den gamle slepeslåmaskinen med en front- og en sidemontert slåmaskin. Dermed er slåbredden omtrent fordoblet.
NY STRATEGI: Hans ved de nye slåmaskinene og den nye traktoren som har vært en bevisst investering for å kunne legge om høstestrategien. Nå slår de graset tidligere og har fått større kapasitet til å høste til rett tid og oppnå bedre kvalitet på grovfôret.
– Det har gitt mye større kapasitet. Vi har vært litt spente fordi vi nå har kjøpt slåmaskiner uten stengelknekker, men det ser ut til å fungere fint, sier han.
Uten stengelknekker krever slåmaskinene mindre ytelse på traktoren. Hans sier deres nye John Deere 6120M klarer jobben fint.
Ole Bjørner Flittie bygde plansiloer i 2014 og høster graset med lessevogn. Også her er det stor høstekapasitet som gjør det enklere å skre god kvalitet på grovfôret.
Viktig jobb
– Skal du lage god ost, må du ha god mjølk, og da er fôring alfa og omega. Råvarene er alltid viktig, og for oss som yster med upasteurisert mjølk er råvarene ekstra viktig, sier Åse Haugstad, som er daglig leder på gardsysteriet. I tillegg er lokalprofilen og norske råvarer avgjørende ut mot kundene.
– Det er viktig at Felleskjøpet tar jobben med å lage kraftfôr som imøtekommer markedskrav om norske råvarer. Da de kom med sine Linnea-blandinger diskuterte vi med vår Tine-rådgiver og ble enige om å prøve dem, og vi gikk over til Linnea Ekstra nesten med en gang den ble lansert. Nå bruke vi dette kraftfôret både sommer og vinter, sier Avdem.
I 2020 klarte de målet om et kraftfôrforbruk på 27 kg per 100 liter produsert melk, og i år er målet å komme ned i 26 kg.
På slutten av fjoråret slet de noe med bløt gjødsel fra kuene. Da ga de enda mer høy i rasjonen, noe som ser ut til å ha hjulpet.
GODE RESULTATER: Maren Kveen Løken i Felleskjøpet er imponert over resultatene Ole Bjørner Flittie får til i fjøset.
– I en slik situasjon vil det normalt hjelpe med mer fiber i fôret. Høyere fiberinnhold i grovfôret øker også fett- og proteininnholdet i melka, men ytelsen vil trolig gå ned, sier fagkonsulent Maren Kveen Løken i Felleskjøpet.
Flittie framhever fôrutviklingen i Felleskjøpet.
– Her blir det gjort mye. Samtidig må vi få kornbøndene til å dyrke det som er etterspurt i kraftfôrindustrien. Vi er et stykke på vei, men bør komme enda nærmere å bli selvforsynt med fôrkorn. Jeg erkjenner selvfølgelig av vi er avhengig av været og mange andre faktorer for å lykkes både i mjølk- og kornproduksjonen, men synes vi de siste årene har sett større oppmerksomhet rundt og vilje til større bruk av norsk korn i kraftfôrblandingene, sier han.
NORSK: Ole Bjørn Flittie bruker helst kraftfôr med mye norsk korn.
