Skuldene var litt høye og Kristin og Svein skulle gjerne sett at døgnet hadde litt flere timer de sju månedene fjøsbygginga foregikk, men da Samvirke besøker bøndene midt i desember har førjulsfreden virkelig senket seg over både gårdbrukere og dyr i Meldal. De serverer kaffe og hjemmebakte lefser på fjøskontoret, julestjernene lyser i fjøsvinduene og i den nye fødebingen er det så god plass og så mye halm at Josef og Maria trolig ville blitt misunnelige på ku nummer 765 som går og tråkker og venter på en førjulskalv med termin i dag.
- På en måte føles det som vi burde gjort dette for ti år siden. På den annen side har det vært en prosess å komme dit vi er i dag. For ti år siden, var vi ikke helt sikre på om det var melkeprodusenter vi ville være. Barna var så små at vi ikke visste noe om deres framtidsplaner, forteller Kristin. Nå har de to eldste valgt andre yrker og sagt at de ikke er interessert i å overta, mens yngstemann Sivert, som elsket å være med i traktoren og i fjøset fra lenge før han kunne gå, har begynt på agronomutdanning på Skjetlein og sier han gjerne vil bli bonde når den tid kommer.
- Ikke at han må stå ved det altså. Han er fremdeles veldig ung, så vi har tatt dette valget for oss selv. Han står fritt til å ombestemme seg, sier Kristin.
Plutselig karriereskifte
Kristin og Svein fikk selv en brå start på bondekarrieren. Kristins far døde plutselig av hjerteinfarkt da han var sekstien, så ekteparet ble bønder over natta. Det var Sivert, da fire år, som hadde oversikt over hvor morfar hadde plogen.
- Jeg husker den lille gutten som satt i traktoren og så på at vi prøvde å finne ut av ting. Han sukket og sa « Ja, det var morfar som kunne dette», smiler Kristin. Hun er selv regnskapsfører, mens Svein jobbet i bank da ulykken skjedde. Etter at de ble bønder, sluttet Svein i banken, mens Kristin har hatt halv stilling som regnskapsfører.
- Jeg hadde sterke følelser for gården og Svein er glad i meg, så vi bestemte oss for å satse. Vi er begge opptatt av at Norge trenger kortreist, rein mat, sier gårdbrukeren.
Ønsket nøkkelferdig bygg
Da Kristin og Svein hadde bestemt seg for å bygge nytt fjøs, tok de kontakt med flere forskjellige leverandører. Siden de hadde I-mek og melkerobot fra DeLaval i gamlefjøset, var det greit å fortsette med dette. De har også god kontakt med selger i Felleskjøpet, Ole Jon Gjøås. Paret ville ha betong og ikke trefjøs, fordi maling ikke står øverst på lista over favoritthobbyer og fordi vedlikeholdsfri fasade hadde en svært forlokkende klang. De ønsket gjødselkjeller i stedet for gjødsekum, fordi de har klokkertro på tyngdekraften, liten interesse for leamikk som går i stykker på julekvelden og dessuten synes gjødselkummer er et lite estetisk tilskudd til kulturlandskapet.
- Når du skal bygge fjøs er det så utrolig mye du må ta stilling til. Det er så mye du ikke kan og som det kanskje heller ikke er så viktig at du lærer, fordi du trolig aldri får bruk for den kunnskapen igjen. Vi fikk veldig godt inntrykk av Steinar Myhre As og syntes det var veldig attraktivt at de kunne levere hele fjøsbygget ferdig. Det føles også trygt at de har bygget hundrevis av landbruksbygg de siste åra og virkelig kan dette med fjøsbygging, sier Svein.
Lettstelt: Fjøset er 48 meter langt og 24 meter bredt. Det har vedlikeholdsfri fasade og full gjødselkjeller.
Fleksibel byggeleder
Ekteparet skryter av daglig leder Espen Myhre, som i praksis var byggeleder for prosjektet.
- Vi ringte han til alle døgnets tider. Fra han hadde første byggemøte her 5.mars 2020 til fjøset stod ferdig 8.oktober, har alt gått på skinner. På byggemøte presenterte han en framdriftsplan og hvem som skulle gjøre hva, når. Han koordinerte alle fagfolkene og det var også han som søkte om ferdigattest hos kommunen, oppsummerer Kristin. Mens Steinar Myhre AS stod for alt betongarbeidet inkludert full gjødselkjeller, stod Midt-Norsk Bygg og Eiendom for stål og sandwich, mens lokale håndverkere stod for rørlegging, elektrisk arbeid og grunnarbeid.
At Norge ble Covid-19-stengt en uke etter første byggemøte, fikk heldigvis ingen konsekvenser for framdriften i prosjektet, selv om bygningsarbeiderne stort sett var polske.
Arbeiderne flytta inn i kårboligen, og byggeplassen og kårboligen ble dermed et avgrenset karanteneområde. Kristin og Svein fikk handlelister og dro til matbutikken i bygda for å handle, slik at arbeiderne ikke trengte å forlate gården.
Naturlig ventilasjon
Gamlefjøset er fra 1960, men ble ombygd til løsdrift i 1994. Etter en stund satte Kristin og Svein inn melkerobot, en DeLaval VMS Classic 2010-modell, som har blitt med over i det nye fjøset.
- Det var litt av en dag den dagen melkeroboten skulle flyttes. Det var tre montører fra DeLaval, elektriker, rørlegger, ti dugnadshjelpere fra familie og samdriftspartner, og en fyr med hjullaster i sving. Ni timer etter siste melking i gamlefjøset, melket vi den første kua her nede, forteller Svein.
Det nye fjøset er 48 ganger 24 meter. Det har 70 liggebåser, hvorav ti er til sinkyr. Bøndene har investert i melkerobot, skraperobot, kraftfôrautomat og roterende børste. På den ene siden av fôrbrettet er det tre rekker med liggebåser, mens kalver, kviger og okser står på andre siden av det tre meter brede fôrbrettet. Foreløpig kjøres grovfôret ut med minilaster, men Kristin og Svein ser for seg at det kanskje blir fôrmikser og båndfôring om noen år. Det er en stor velferdsavdeling med halm og plass til at fem kyr kan kalve samtidig. I tillegg er det en utskillerbinge i direkte tilknytning til roboten, hvor dyr kan plasseres hvis de skal insemineres eller ha veterinærbehandling. Fjøset har naturlig ventilasjon og en værstasjon på taket. Værstasjonen måler vind, temperatur og fuktighet og bruker denne informasjonen til å åpne og lukke gardinene og kipen.
Det er så fint å ha det så lyst og luftig og høyt under taket. Både dyr og mennesker setter pris på den friske lufta, sier Kristin.
Høyt under taket: Fjøset har tre liggebåsrekker og naturlig ventilasjon. Uteluft slippes inn via gardiner og ut via kipen i taket.
God start for kalven
Kristin og Svein er svært fornøyd med kalvestellet i det nye fjøset. Rett ved melkeroboten har de kalvekjøkken med fem enkeltbokser hvor småkalvene kan stå den første uka. Etter råmelksperioden flyttes de til kalvebinger med melkebar og plass til seks kalver i hver binge. Her får de fri tilgang på grovfôr, kalvemusli og vann, i tillegg til ni liter ferdig varma søtmelk fordelt på to måltider. Melka tildeles ved hjelp av melketaxi, en investering paret allerede er blitt svært glade i.
- Nå kommer vi til ferdig oppvarma melk og kan fôre kalvene uten å slite ut kroppen på å bære tunge bøtter, forteller Kristin. Når kalvene er tre-fire måneder skilles kvigekalvene og oksekalvene. Mens kvigekalvene kjøres til samdriftspartneren for videre oppdrett, blir oksene værende i fjøset. Er det god plass, fôres oksene fram til full slaktevekt, er det trangt i fjøset leveres de som mellomkalv ved 140 kilo.
Fornøyde kalver: Kristin og Svein er veldig fornøyde med den nye melketaxien fra DeLaval. Kalvene får ni liter søtmelk fordelt på to måltider. De er også fornøyd med å ha grinder mellom kalvebingene, som gjør det enkelt å flytte kalvene oppover fôrbrettet etter hvert som de vokser til.
Trives i samdrift
Kristin og Svein ser fram til resten av karrieren i nytt fjøs. For ti år siden gikk de i samdrift med naboen. Samdrifta leier fjøset, som Kristin og Svein eier, samt dyr og kvote. Grovfôr kjøpes fra deltakerne. Arbeidet fordeles etter eierbrøk, slik at Kristin og Svein tar 85 prosent av arbeidsdagene, mens samdriftspartneren jobber 15 prosent.
- Denne løsningen fungerer kjempefint for oss. Vi har ikke kårfolk, men kan likevel få fri to uker om sommeren og litt i jula og noen helger, vel vitende om at dyra og fjøset er i de beste hender. Er det noe spesielt, som flytting av dyr eller klauvskjæring, bidrar vi alle sammen, sier Svein.
Fakta om samdrifta Re Melk DA
- Ligger i Meldal kommune i Trøndelag
- Drives av Kristin Øverland og Svein Rian (85 prosent) i samarbeid med Kjell Olav Berg og Sigrun Sæther (15 prosent)
- Samdrifta har en kvote på 450 tonn
- Samdrifta leier fjøs, kvote og dyr fra deltakerne og kjøper også grovfôr fra disse.
Arbeidssom budeie: Melkeroboten, en VMS Classic 2010-modell fra DeLaval, ble med fra gamlefjøset. Kristin og Svein har laget grav i halve robotens lengde, slik at de kan stå oppreist og ha tilgang til juret. Graven slutter før styringsskapet, slik at servicefolk enkelt får tilgang til styringsskapet.
Fin fødestue: En fødebinge med masse halm er god dyrevelferd.
Fri kutrafikk: Fjøset har fri kutrafikk, men ved hjelp av manuelt nedsenkbare grinder til venstre for roboten, kan bøndene lede enkeltdyr inn i roboten, ved behov. Grindene kan også tas ned på fast basis hvis det hoper seg opp med kyr foran roboten, men dette har foreløpig ikke vært noe problem.
Spekalvavdeling: De minste kalvene står i enkeltbokser med halm og varmelampe den første uka.
Publisert 07.01.2021
