Med økt samfunnsfokus på at norsk storfekjøtt bør produseres på mest mulig norske ressurser, er det blitt enda viktigere å få mest mulig næringsstoffer ut av gårdens egne fôrressurser, grovfôret.

Om grovfôret er tidlig eller seint slått påvirker både energi- og proteinnivået i fôret. Oksen responderer svært godt på et godt grovfôr, og kraftfôrbehovet kan reduseres med forbedring av grovfôret. Også gjæringskvaliteten virker inn. Ved sterk gjæring vil flere næringsstoffer tapes i ensileringsprosessen – og verdier på energi og protein kan reduseres. Dette gir videre utslag i AAT verdien i grovfôret.

Revidert utgave av Oksevekst

Høsten 2020 vil Felleskjøpets salgskonsulenter på kraftfôr ha tilgang til revidert utgave av OkseVekst – Felleskjøpets eget fôrplanleggingsprogram for okser. Normer for okser er blitt revidert i tråd med nye franske normer, og vi har gått over til E-Dairy verdier for fôrenheter, AAT og PBV, slik at disse blir på lik linje med våre verktøy for mjølkeku. Det er gjort grundige vurderinger av grovfôrets betydning i rasjonen, og spesielt gjæringskvalitet blir belønnet mer enn før.

Det er mange faktorer som virker inn på tilvekst på okser, og det er ikke enkelt å ha oversikt over alt. Programmet hjelper til med å predikere en tilvekst basert på de opplysninger vi har om grovfôret, status i fjøset og valg av kraftfôr. En av forbedringen er vurdering av grovfôrets gjæringskvalitet blir hensyntatt, noe som virker inn på blant annet dekning av AAT-ed.

AAT-Ed

Kort forklart er AAT-Ed en beregning på hvor mye aminosyrer rasjonen vil gi for opptak i tarmen. Dette avhenger av tilførsel av nitrogen og næringsstoffer til mikrobene, og tilførsel av protein og kvaliteten på proteinet. Med en sterk gjæring i grovfôret vil det si at flere av de tilgjengelige næringsstoffene, spesielt sukker og protein, blir brutt ned i gjæringsprosessen. Dette vil redusere grovfôrets AAT-innhold, og kreve mer tilførsel fra kraftfôret.

I sommer lanserte Felleskjøpet Formel Linnea Biff, som inneholder høy andel norsk korn, og er uten soyamel og palmefett. Med mye norsk korn blir det også høge verdier av rask nedbrytbar stivelse – som er bra for mikrobene i vomma, dersom det ikke blir for mye av det. Sammen med et godt til middels grovfôr med god gjæringskvalitet er dette en blanding som vil fungere godt med moderate kraftfôrmengder.

Vurdering av vommiljø i rasjonen

Til mjølkeku vurderes balansen mellom fiber og lett nedbrytbare karbohydrater for å predikere hvordan vomma vil håndtere rasjonen. Er balansen mellom NDF, sukker og stivelse god, vil strukto-verdien indikere at rasjonen vil fungere godt i vomma. Dersom det er få tildelinger av kraftfôr per dag vil dette påvirke hvilke mengder kraftfôr som aksepteres, og når vi kombinerer dette med flere parameter, får vi et godt bilde av hva vi kan forvente.

Bildet over viser en rasjon til NRF-okser fra 150-600 kilo levende vekt, som har for lav struktoverdi i starten. X-aksen viser levende vekt på dyret, og beregningene for 150-250 kg viser høg stivelse, mens NDF (fiber) er for lav. Dette indikerer at rasjonen vil være for sterk for vomma, grovfôropptaket for lavt og dermed gi blaut møkk og sur vom. Ved å redusere kraftfôrtilgangen i starten sikrer vi godt vommiljø og god tilvekst gjennom hele oppfôringsperioden. Bildet nedenfor viser hvordan fôrplanen bør se ut.



Eksemplene her er beregnet med Formel Linnea Biff som ble lansert i juli. Linnea Biff er uten soya og palmefett. Blandingen inneholder mye norsk korn, og er dermed også rik på stivelse. Kombinert med et godt grovfôr viser OkseVekt mulighet for god tilvekst. For dette eksemplet er det brukt fra 2,5 kilo Formel Linnea Biff ved start, samt 0,5 kilo opptrapping per måned opp til fire kilo per dag. Grovfôret er av middels god kvalitet, 0,86 fôrenheter per kilo tørrstoff. Det er antatt et godt grovfôropptak, og tilveksten er beregnet til 1400 gram per dag.

Oksens tilvekst

Tilveksten til oksen er en respons på fôringa, men også andre faktorer spiller inn. Antall dyr i bingen og eteplasser påvirker fôropptaket direkte. Uro i bingen og manglende plass for å legge seg ned påvirker drøvtygging og kan redusere tilveksten. Høy aktivitet i bingen krever energi – og kan dermed påvirke tilveksten. Potensialet vil dermed variere fra fjøs til fjøs og mellom innsett.

Tilbake til fôring av oksen er det grovfôret som trolig gir den største variasjonen i tilveksten, og som påvirker valg av kraftfôr. Oksen responderer svært godt på tidlig slått grovfôr. For lav energi og protein i grovfôret krever større mengder kraftfôr, noe som stiller krav til både innholdet i kraftfôret og fôringsregimet. Med en grovfôrprøve og OkseVekst kan man vurder ulike kraftfôr og planlegge en fôrplan for oksen som vil gi best mulig tilvekst.