Lasse Vikhagen Gjeitnes tenkte og tenkte. Regnet og tegnet. Snakket med seg selv og familien. Ville livet bli enklere hvis han solgte melkekvota på 155 tonn og jobbet som rørleggermester og ingeniør i stedet? Skulle han fylle opp det gamle båsfjøset med okser? Eller skulle han få tak i mer kvote, virkelig satse og bygge helt nytt fjøs? Da han sendte søknad til Innovasjon Norge fikk han beskjed om at de ikke ville støtte ham før han fikk 200 tonn kvote. Da Lasse fikk leie 130 tonn og plutselig satt med 285 tonn kvote, viste driftsplanen at dette kunne bli et lønnsomt prosjekt. Da fjøset var ferdig, fikk han kjøpe ytterligere 40 tonn, slik at han nå kan produsere totalt 325 tonn.


– Man kan ikke være melkeprodusent om det ikke er økonomisk forsvarlig i forhold til det ressursgrunnlaget man har. Jeg var veldig opptatt av å lage en realistisk driftsplan, og jo mer jeg arbeidet med planene, jo mer fikk jeg lyst til å satse. Det er vanskelig å holde i stand en eiendom med skog, marker og bygninger, hvis du ikke skaper et levebrød og en inntektskilde på gården. Dessuten er jo melkeproduksjon en helt spesiell livsstil, som jeg er vokst opp med og liker veldig godt, oppsummerer Lasse. Han fikk hjelp av Felleskjøpet I-mek i Molde til å tegne og planlegge det nye fjøset sitt.


Orden i sysakene

Den unge melkeprodusenten tar imot Samvirke i fjøset som ble tatt i bruk første gang 5.desember 2018. Snøen har lagt seg som et hvitt og vakkert teppe over hele gården, men det er ikke bare himmelens korrekturlakk som sørger for et ryddig inntrykk. Her er det ikke et gjenglemt redskap å se, ingen rundballeplast på avveie, ingen bygningsmaterialer langs veggene. Inne i fjøset er det så rent og ryddig at man godt kunne spist lunsj på fôrbrettet. Sokkelesten er det absolutt mest naturlige valget når man trer inn på fjøskontoret, teknisk rom og melkerommet.
- Det er viktig for meg å ha det ryddig og ordentlig til enhver tid. Dette er et produksjonslokale for trygg, sunn, norsk mat og jeg skal når som helst kunne ta imot besøk fra Mattilsynet, politikere, journalister eller forbrukere, sier Lasse. Han er svært opptatt av å etablere gode rutiner, både for seg selv og for de unge, lokale avløserne han har lært opp.

- Jeg har valgt å bruke en del penger på rådgiving fra Felleskjøpet og Tine nå i starten. Det er fint å ha noen utenforstående å diskutere drifta med.

 

Først ut med VMS300

I fjøset har Lasse både melkerobot VMS300, gjødselrobot og OptiDuo- fôrfrisker. Han var blant de aller første i landet til å ta i bruk VMS300, og har etter den erfaringen konkludert med at det ikke nødvendigvis er en fordel å være først ute.

- Det er absolutt en fordel at servicepersonellet kjenner roboten godt, og det gjør de ikke når den er ny. Det kom jevnt og trutt feilmeldinger som ingen hadde sett før. Heldigvis har jeg en dyktig lokal servicemann. Den lengste robotstoppen varte i atten timer og det døgnet vil jeg helst ikke gjenta, oppsummerer Lasse, som etter innkjøringsfasen har lært seg å verdsette den nye budeia si.

- Jeg har alltid likt å melke og fryktet at jeg skulle gå glipp av mye informasjon når - jeg ikke lenger kjenner fysisk på alle jur to ganger om dagen, men jeg ser jo at jeg har utrolig mye mer informasjon om hver ku nå enn jeg hadde i båsfjøset. Viser roboten at ei ku har en eller annen form for avvik, går jeg alltid bort og undersøker kua selv, sier Lasse. Han har to skjermer tilknyttet datamaskinen, hvorav den ene vender ut i fjøset, slik at han kan se den gjennom vinduet til fjøskontoret når han er ute i fjøset. Ved hjelp av en musepeker på telefonen har han tilgang til all vesentlig informasjon uten at han må inn i rein sone igjen.

720x480 Lasses visningsfjos-6.jpg

VMS300: Lasse var blant de aller første som installerte VMS300. Etter litt barnesykdommer og innkjøringsutfordringer, er han nå blitt svært glad i sin nye budeie.

Tre ble for dyrt

Aller helst ville Lasse bygget i tre og hatt fjøs med naturlig ventilasjon, men siden han bygde før tretilskuddet ble innført, ble kostnaden ved å bygge i tre svært mye høyere enn kostnadene ved å bygge i sandwichelementer.

- I det gamle fjøset var det lavt under taket, dårlig klima og dårlig ventilasjon. Jeg ønsket meg et lyst fjøs med god takhøyde og godt inneklima. For å ha råd til dette, ble det til at jeg gikk for stålbuer og sandwich-elementer, sier melkeprodusenten. Han er opptatt av at ting ikke skal skiftes ut hvis de fremdeles fungerer, og har derfor valgt en enkel fôringslinje tilpasset utstyr fra det gamle fjøset. Lasse har 3,60 meter bredt kjørbart fôrbrett og bruker traktor og avlesservogn til å kjøre ut fôr to ganger om dagen. Førsteslåtten legges i en glassfibersilo, mens andreslåtten høstes i rundballer ved hjelp av entreprenør.

- Så lenge jeg har to høstelinjer, er det vanskelig å lande på en dyr fôringslinje som bare er tilpasset en av løsningene. Jeg har imidlertid støpt ned stolper, slik at jeg kan automatisere med eksempelvis båndfôring seinere, sier bonden. Han har allerede vært i mange situasjoner hvor han har vært svært takknemlig for kjørbart fôrbrett.

- Forleden dag måtte vi dessverre ha nødslakt. Da var det helt ukomplisert for nødslakteren å kjøre inn og heise opp det døde dyret. Når vi har henta dyr på beite, er det bare å kjøre dyrevogna rett inn i fjøset til riktig binge, forklarer Lasse. Han er også fornøyd med at han har etablert utvendig spyleplass tilkoblet varmtvannsvasker i begge ender av fjøset.

720x480 Lasses visningsfjor-4.jpg

FRITTSTÅENDE: Fjøset er bygget med stålbuer og sandwich. Lasse ville gjerne bygget i tre, men siden tretilskuddet ikke var innført da han søkte om penger, ble tre for kostbart.

720x480 Lasses visningsfjos-3.jpg

 

 

 

 

 

 

 

KJØRBART: Fôrbrettet er 3,6 meter bredt. Lasse bruker traktor og en gammel avlesservogn til fôring, men har støpt stolper slik at han eventuelt kan automatisere fôringa seinere.

 

Fornøyd med OptiDuo

Fordi Lasse har valgt en så rimelig utfôringsløsning, tok han seg råd til å kjøpe en OptiDuo-fôrfrisker. Først programmerte han den til å skyve fôr inntil frontene åtte ganger i døgnet, men etter litt testing, har han funnet ut at seks ganger i døgnet fungerer vel så bra, samtidig som vedlikeholdskostnadene holdes nede ved å redusere antall turer. I tillegg til at OptiDuoen skyver grovfôret inntil har den en beholder for kraftfôr eller tilleggsfôr. Denne bruker Lasse for å tildele Pluss Storfe Pellets til ungdyra, slik at også dyra som får lite kraftfôr, får i seg alle vitaminer og mineraler de trenger.

- Jeg gir dem tilskuddsfôret den siste gangen OptiDuoen går før det kommer nytt fôr. I og med at de er veldig interessert i tilskuddsfôret, blir også grovfôret mer interessant på denne måten, forklarer Lasse.

Kjeller og gjødselrobot

Noe Lasse absolutt ikke savner fra det gamle fjøset, er gjødseltrekket. Det var 25 år gammelt og medførte på slutten daglig hjerte i halsen-frykt, for at det ikke skulle starte. I det nye fjøset stoler Lasse på at tyngdekraften og gjødselroboten får møkka trygt plassert i den tre meter dype møkkakjelleren under fjøset. Han måtte ha flyterenner under sjukebingene og bingene til småkalvene, men siden robotvannet ledes dit, krever heller ikke denne gjødseltransporten ekstra arbeid.

- Jeg tenkte veldig langsiktig da jeg bygde. Dette er et bolignært bruk med folk på alle kanter. Utvendig gjødsekum lukter, ser ikke pent ut og krever attpåtil nedbygging av dyrka mark. Fordi det er så mye nedbør her at jeg ville trengt tak, ville utvendig kum i tillegg blitt kostbart, forteller Lasse. Fra før hadde han to elektriske flyktpumper, som heldigvis fungerte greit i kombinasjon med firkanta kjeller med 24 søyler og en pumpekum på hver side av fjøset.

Friske kalver

Lasse er svært fornøyd med at han ikke har måttet behandle en eneste kalv etter at han flytta inn i det nye fjøset. Kalvene står i enkeltbokser i en ukes tid, før de flyttes over i fellesbinger med seks kalver i hver binge. I bingene er det spaltegulv og liggeplatting. På menyen står temperert syrna melk fra melkebar tre ganger om dagen, samt fri tilgang til Formel Mysli og grovfôr.
Melkeprodusenten er også glad for at han prioriterte en ganske stor velferdsavdeling i tilknytning til roboten. Her kan dyr som har beinproblemer, skal brunstkontrolleres, trappes opp på kraftfôr før kalving eller venne seg til roboten, få være litt i fred en periode.

720x480 Lasses visningsfjos-1.jpg
KALVEBINGER: Kalvene går sammen i grupper på seks. De får syrna melk tre ganger om dagen i melkebar, samt fri tilgang på Formel Mysli og grovfôr.

Viktig å være tett på

Fra Lasse fikk svar fra Innovasjon Norge om at han fikk to millioner i tilskudd i februar 2018 og til kyrne flytta inn i sitt nye hjem, gikk det ti måneder. Byggefasen var ikke bare rosenrød. Det var kaos i mange ledd, nøkkelpersoner som slutta midt i prosessen og spalter som fikk brudd. Lasses tanke var i utgangspunktet ikke å være byggeleder selv, men da det oppstod problemer, skjønte han at eneste mulighet for å lande med beina på jorda og innenfor budsjett, var å være svært tett på alle leverandører og stille tydelige krav. Som rørleggermester og ingeniør var prosjektledelse og byggeprosjekter heldigvis ikke helt ukjent for melkeprodusenten, som fulgte opp fra morgen til kveld.


- Jeg synes det er merkelig at fjøsbygging ikke kan være en mer standardisert prosess. Det bygges jo hundrevis av fjøs hvert eneste år, så man skulle tro det var enkelt, men også jeg ville jo ha mine egne tilpasninger. At Felleskjøpet var villige til å utvise fleksibilitet da fjøset skulle tegnes innvendig, var årsaken til at jeg valgte dem til planlegging og som leverandør på innendørsmekaniseringa, oppsummerer Lasse. Han konkluderer med at mennesker har god evne til å glemme krevende ting.

- Nå er jeg veldig fornøyd med den nye hverdagen. Den kan ikke sammenliknes med hverdagen i båsfjøset. Ytelsen har økt med ca. 1000 liter per ku og både kyrne og jeg har et bedre og mer fleksibelt liv. Jeg gleder meg til fortsettelsen, avslutter den unge bonden.

720x480 Lasses visningsfjos-2.jpg

FÔRSKYVER: OptiDuoen går seks ganger i døgnet. I tillegg til å skyve fôret inntil fronten, deler den også ut tilskuddsfôr.