Røste og Moskvil har i utgangspunktet et nokså forskjellig forhold til teknologi.

Jeg synes teknologi er interessant, sier Røste. Han har et installert et sensor- og styringssystem, som blant annet registrerer klima og styrer ventilasjon, veier inn riktig fôrmengde, styrer lyset og sørger for veiing av dyra.

Alt kan styres fra telefonen. Ved en anledning var jeg faktisk i Sør-Korea og kunne følge med på at et innsett av nye dyr gikk greit. Jeg følte nok at det var like bra å snakke med avløseren på telefonen, men alt ble enklere når vi kunne ha det samme skjermbildet og jeg kunne fortelle hva han skulle trykke på, forteller han.

Røste understreker imidlertid at han ikke klarer å stole utelukkende på teknologien. For eksempel leser han av vannforbruket manuelt til samme tid hver morgen, for raskt å kunne fange opp avvik i flokken.

Det hjelper ikke med alarmer og ditt og datt hvis du ikke følger med, sier Røste.

Jeg er ikke så flink med teknologi som Røste, men jeg ser verdien av den. Jeg må få med meg alt dette nye og har et mål om skaffe meg teknologien nå, sier Moskvil.

Moskvil, som driver med rugegg, jordbær og korn i Nykirke i Vestfold, er med hjem til Røste på Helgøya sammen med fagsjef for fjørfe i Felleskjøpet, Walle Løwgren, for å snakke fag.

Jeg må holde faget «varmt», ler Moskvil, som akkurat i år har opphold i rugeggproduksjonen fordi det foretas ombygginger på jernbanen tett inntil gården. Sprengninger og tung trafikk lar seg ikke kombinere med hønehold fordi dyra blir skremt og oppskaket.

I verdenstoppen
Å produsere egg for klekking av kyllinger er en svært spesialisert produksjon. Produktiviteten og resultatene måles etter hvor mange levende kyllinger som klekkes per høne per år. Tall fra foredlingsselskapet Aviagen, som leverer dyremateriale over hele verden, også til Norge, viser at norsk rugeggproduksjon ligger helt på topp i verden.

Det er særlig fire forhold som er avgjørende for resultatet: dyremateriale, bonden, fôr og rugeriet, poengterer Walle Løwgren. Han er utdannet ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Uppsala og kom til Felleskjøpet fra søsterbedriften Lantmännen for 16 år siden.

Norske rugeggprodusenter har hatt en formidabel produktivitetsutvikling de siste ti årene. Det kommer av forbedringer hos alle fire aktører i verdikjeden, men det er klart at bøndenes management i hønehuset og ny teknologi som bidrar til bedre styring er svært viktig. Dette er en kompleks produksjon, der det betyr mye å ha god harmoni i flokken av høner og haner slik at parringen fungerer godt og man får kyllinger ut av eggene. Høy produktivitet gjenspeiler rett og slett god dyrevelferd. Ny teknologi gir også bonden mer rom for å fange opp signaler fra flokken, sie han.

Alle tre er enige om at økonomi er en viktig drivkraft. Røste og Moskvil leverer sine egg til Samvirkekylling. Her ligger de i rugemaskinene i 18 dager før klekkingen foregår de tre siste dagene. De sier at betalings- og bonussystemene stimulerer til bedre drift, men understreker også at rugeriet er blitt flinkere.

Hvis vi ikke hadde forbedret oss, ville vi i hvert fall ikke tjent penger. Dyra har fått det bedre. De er i bedre hold og ser penere ut. Det er mer trivelig å gå i hønehuset nå enn før, sier Moskvil.

Helt enig. Vi ser også at dyra nå holder lengre enn før. Rugegghønene produserer flere egg og verpeprosenten er høyere på slutten av innsettet enn for noen år siden, sier Røste.

Moskvil viser til at relativ lang tomperiode mellom innsettene, gjør det enda viktigere å tjene penge på de innsettene man har. – Du må «treffe» når du har dyr inne. Derfor legger vi vekt på at alt skal gjøres best mulig, sier han.

Norsk fordel
Røste og Moskvil er meget dyktige og dermed helt i verdenstoppen, sier Løwgren.

De to bøndene og fagsjefen i Felleskjøpet mener produksjonssystemet i Norge har en god del av æren for de gode resultatene. Selv om hønehusene her i landet er om lag like store som i andre land, gir konsesjonsgrensen på 7 500 høner rom for bare ett hus pr. bruk, mens det er vanlig med flere hus på samme driftsenhet, i tillegg til at bruk med fjørfe ligger betydelig tettere, i andre land.

Vi har friskere dyr i Skandinavia. Vi slipper vaksineprogrammer som kjøres i mange land og som er ganske belastende for dyra. Dessuten er det mer trafikk av blant annet ansatte mellom husene, sier Røste.

Müsli-revolusjonen
Da Felleskjøpet introduserte müsli i fjørfefôret for 4-5 år siden, var det en liten revolusjon i næringen. Mer hele korn i fôret fører til at dyra bruker mer tid på spising, blir mer aktivert og får en mer naturlig oppførsel.

Müslifôret har hatt betydning for resultatene. Spisesituasjonen blir betydelig roligere. Alle i flokken får en bedre sjanse til å forsyne seg og det blir færre tapere ved matfatet. Dette gjør noe med flokken også utenfor spisesituasjonen. Det blir lavere stressnivå som skaper bedre utgangspunkt for parringsaktiviteten og andre forhold. Resultatet er bedre produksjon, forklarer Løwgren.

Sensommeren 2019 foretok Felleskjøpet justeringer i sitt Kromat Gull Müsli-sortiment som har forenklet anbefalingene og bruken av müslifôret. Perioden for bruk av Kromat Gull Müsli 1 er utvidet fra starten av eggleggingen ved ca. 23 uker fram til hønene er 35 uker (tidligere fram til 27 uker). Senere brukes Kromat Gull Müsli 2 fram til 50 uker og Kromat Gull Müsli 3 ut resten av tiden for innsettet. Hanene får sitt eget Kromat Gull Müsli Hane som er tilpasset riktig vektutvikling og fertilitet.

For meg virker det som hele korn i fôret er med på å stimulere det naturlige fordøyelsessystemet hos dyra. Vi har fått et mer tilfreds, rolig og «annet» dyr. Jeg synes det er viktig å få fram at vi nå utnytter dyra bedre. Ruggegghøna bruker litt mer enn for noen år siden, men den produserer flere kyllinger, slik at fôrforbruket pr. daggammel kylling er lavere. Jeg mener det er etisk riktig å utnytte potensialet i dyra ved å gi dem best mulig fôring og levekår, sier Røste.

Dyrematerialet endrer seg hele tiden og tilpasning av fôret er en viktig faktor. Det fine med müslifôret er at det er enklere å få en jevn flokk. Spisesituasjonen kan være stressende for dyra, men det blir roligere når de må bruke mer tid på å spise, sier Moskvil.

Høyere pensjonsalder
For noen år siden startet Samvirkekylling «140-klubben» som et insitament for å løfte rugeggproduksjonen.Jeg ble nesten sint den gang, for jeg trodde 140 kyllinger per høne per år var et nærmest uoppnåelig mål. Men de gikk jo, og nå er vi langt over!, ler Moskvil.

Moskvil og Røste er i sine beste innsett oppe i 160-165 kyllinger. Men kan produksjonen tas enda videre? Bøndene og Løwgren tror høyere pensjonsalder for hønene kan være et av svarene. I dag slaktes de fleste flokker når de er rundt 60 uker, men både Røste og Moskvil har selv hatt flokker lengre. Så lenge hønene verper godt, er det god lønnsomhet i å la dem fortsette.

Jeg tror vi kommer til å øke antall kyllinger per høne, sier Røste.

Ja, men det er ikke mulig å fortsette samme økning som vi har hatt, mener Moskvil. Den mest kritiske fasen i et innsett er fra dyra kommer til gården og fram til de er kommet godt i gang med verpingen, men Moskvil er opptatt av at bonden må holde «trøkket» oppe også mot slutten av innsettet.

Dyrene er jo en stor kostnad, så hvor lenge vi kan beholde flokkene framover vil ha stor betydning for bondens økonomi, sier Løwgren, og mener tekniske hjelpemidler for styring og kontroll av alle funksjoner av dyrenes miljø da vil være viktig for bonden.

I gjennomsnitt har produktiviteten økt og blitt mer stabil for våre flokker på Østlandet. Jeg tror dyra er blitt mer utholdende. Det er i seg en kvittering på at vi gjør de riktige tingen, men det er ikke rom for å lene oss bakover. Vi må kontinuerlig tilpasse oss nye forhold, for å gi dyrene forutsettinger for å holde ut lenger, sier han.

En utfordring kan bli å unngå at hanene blir for store når de blir eldre. Det vil ikke være bra for parringen.

Vi må jobbe annerledes med hanene, for å få dem til å holde ut i 62 uker, sier Moskvil.

Kanskje det er fôring og håndtering av hanene som blir viktig i framtida, undres Løwgren.