Et godt vanninntak er også viktig for optimalt fôropptak og fordøyelse og kan dermed påvirke produksjon og økonomi.


Vannkilde

Hvilken vannkilde du har i ditt fjørfehus er avgjørende for hvilken behandling vannet skal ha før det tilbys dyra. Har du kommunalt drikkevann er det kommunen som har ansvar for at vannet har god nok kvalitet. Har du egen drikkevannskilde, må du selv sørge for å ta de nødvendige prøvene og gjennomføre tiltak for å sikre kvaliteten. Vannprøver bør tas både ved vanninntaket og der dyra skal drikke (fra nippel). Ta prøver regelmessig og minst en gang i året, men husk at vannkvalitet kan variere med årstider. Veileder for drikkevann kan du finne hos Mattilsynet.

Vannhygiene
Det er ofte nødvendig å gjøre tiltak for å sikre god vannhygiene. Vannkvaliteten kan endres gjennom året ved f.eks forurensing med overflatevann vår og høst. Hvilken vannbehandling og desinfeksjon du velger er avhengig av kvaliteten på vannet. Vannets pH, jerninnhold, organiske partikler med mere, påvirker effekten av ulike behandlingsmetoder. Animalia har laget en god veileder for valg av desinfeksjon.

Rengjøring og desinfeksjon av vannlinjer og nipler/kopper gjøres samtidig med vask og desinfeksjon av huset før dyra settes inn. Biofilm dannes i vannrør av organiske partikler og mikroorganismer og det er viktig at dette fjernes. Spyl gjennom vannrør med midler som løser opp biofilm og pass på at du følger bruksanvisningen for utblanding og virketid slik at du får den effekten du ønsker. Mangelfull rengjøring og bruk av rengjøringsmidler kan føre til at det gror i rørene. Dette kan igjen løsne og ødelegge nipler eller føre til sykdom hos dyra. Bruk også vannbehandlingsmidler etter det er blitt gitt medisiner eller vitamin/mineral behandling og husk å spyle gjennom med friskt vann etterpå.

Se også Felleskjøpets brosjyre for vask og desinfeksjon av fjørfehus her

Hindre biofilmdannelse og tilsetting av syrer
For å hindre dannelse av biofilm anbefales det at man spyler igjennom vannrekker minst en gang ukentlig. Aviagen anbefaler å spyle 2 ganger daglig de første 4 dagene. Dette er spesielt viktig i starten av et innsett og når det er varmt. Man kan også tilsette vannbehandlingsmiddel, slik som organiske syrer, under produksjonsperioden for å forebygge biofilmdannelse. Man oppnår at vannet blir friskere og smaker bedre. Surgjøring av vannet har også en gunstig effekt på tarmhelsa. Ved å senke pH på drikkevannet, senkes pH i kroa og fôret. Riktig pH er viktig for aktivering av fordøyelsesenzymer og hindrer også kolonisering med uønskede bakterier. Organiske syrer øker fordøyeligheten av proteiner og aminosyrer og bidrar til en positiv vekst og utvikling av tarmslimhinnen. Dette gir igjen en bedre fordøyelse og bedre fôrutnyttelse. Anbefalt pH i drikkevann til kylling er mellom 5 og 7, men enkelte hevder at pH bør ligge på 4 til 5 for å sikre at sykdomsfremkallende bakterier ikke vokser frem. En pH på under 4 bør unngås da dette kan føre til lavt vannopptak.


Vannmanagement
Sørg for at dyra har god tilgang til fôr og vann ved starten av innsettet. Dyra vil veksle mellom å drikke og spise når de har måltidene sine. Det er høyest vannopptak rett etter lyset går på og rett før lyset går av. Gode spise- og drikkevaner etableres i starten. Dyra må derfor komme uhindret til vannrekkene og det må være plass til alle i pressperioder slik som under fôring.

Riktig trykk og innstilling på høyden på vannrekker er viktig for å sørge for godt vannopptak og hindre søl. Dette bør sjekkes ukentlig. Vannmengden måles ved å måle mengden vann som renner gjennom en nippel i ett minutt. Sjekk anbefalingene til leverandøren av utstyret på hvordan du måler og justerer vanntrykk. Høyden må justeres etter hvert som dyra vokser. Dyra skal strekke seg for å nå opp til nippelen. Saktevoksende kylling-hybrider kan ha noe lavere nipler, men de skal fortsatt strekke seg. For lave drikkenipler kan gi fare for korsnebb.

Drikkeskåler brukes til kalkun og slaktekylling. Her skal vannhøyden i skålene justeres etter alder på dyra. For slaktekylling skal den nedre kanten av skålen være i brysthøyde fra ca dag 17. For kalkun skal den nedre kanten av drikkeskålen være i rygghøyde i vekstperioden. Når kyllingen og kalkunen er liten, må skåla være lavere.

Vanntemperaturen påvirker også vannopptaket. Det ideelle er en temperatur på 18-21 grader. Hvis vannet er for kald, under 5 grader, eller for varmt, kan dette gi nedsatt vannopptak. Husk at små dyr blir fort nedkjølt av for kaldt vann.

Å optimalisere vann og vanntilgangen er en viktig del av en optimal drift. Vannforbruket er en indikator for å avdekke utfordringer i driften. Å kjenne til mønsteret i det daglige vanninntaket, det totale vannforbruket og vann/fôr-forholdet forteller mye om dyras helse og velferd. Det beste er å ha automatisk registrering av vann- og fôrforbruk og å sjekke dette daglig.

 

For høyt vannforbruk:

  • Dårlig strø
  • For høyt ammoniakkinnhold i lufta kan gi dårlige tråputer og øye- og luftveislidelser
  • Brystblemmer og kassasjoner


For lavt vannforbruk:

  • Nedsatt fôropptak og nedsatt tilvekst
  • Støv som kan føre til luftveislidelser

Se også Kromat råd og tips for en bedre produksjon om vannhåndtering og vannhygiene. Den finner du her