Den systematiske veiinga gir Thesen unik oversikt over utviklingen i besetningen – og svært gode resultater.

– Vi foretar mye registreringer og vekta er hjerte i hele systemet, forteller Ole Kristian Thesen. Han er fortsatt «sjefsrøkter» i grisehuset på Tesen på Vormsund i Nes, selv om sønnen Johan Fredrik overtok drifta i 2013.

– Jeg har alltid vært av den oppfatning at skal du se utslag av å gjøre noe, må du først ha bakgrunn for det du skal gjøre, og veiing av dyra gir svar på hva som skjer. Hvis ting ikke er i orden, faller tilveksten med en gang. Da er fôret det første vi sjekker. Veiinga gir oss kontroll på om fôringa og om fôret er i orden, men kan også avsløre andre forhold, sier han.

Thesen er satellitt i Raumartoppen purkering og får 21 purker hver 8. uke. Innenfor konsesjonsgrensen kan de fôre fram 1260 slaktegris i året, som skjer i det gamle fjøset, mens resten av smågrisene selges. I flere år har de ligget helt i toppen blant smågrisprodusentene. InGris-statistikken for 2019 er ennå ikke klar, men tallene hos Thesen viser at de hadde 13,5 avvente griser pr. kull i året som gikk.

Veier hver uke
– Vi begynte med veiing da vi bygde grisehus og startet opp med smågrisproduksjon i 2005. Vi har veid hele tiden siden og den er stadig utvidet, forteller Thesen.

Veieprogrammet er ganske omfattende. Purkene veies etter fødsel og ved avvenning. Smågrisene veies hver uke fra de er født og fram til 35 kg-stadiet, det vil si rundt sju ganger før de forlater grisehuset. Også alle slaktegrisene veies for å sikre at de har riktig vekt ved levering.

– Vi veier smågrisene hver torsdag. Det er snakk om 250-300 dyr, men vi veier kull for kull, og med 21 kull tar det ca. en time, sier Thesen.

Grisene er vant til å bli veid hver uke og går uten skrik og skrål rett på vekta.

Gull for Felleskjøpets fôrutviklere
Ryktene om den nitidige vektregistreringen nådde raskt fagfolkene hos Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) som så et unik mulighet til å bruke Thesens engasjement og kompetanse til å utføre praktiske fôringsforsøk i besetningen.

– De første forsøkene hos Ole Kristian og Johan Fredrik startet i 2013 og de er nå faste smågrisverter for oss. Nøyaktigheten er det store plusset. I tillegg er Ole Kristian veldig flink og har resultater helt på topp i smågrisproduksjonen. Han gjør gode observasjoner og er flink til å bidra med ideer. De er en veldig gode sparringpartnere og gull verdt for oss, sier Ekker.

Forsøkene hos Thesen har omfattet blant annet nye råvarer, protein- og energinivåer i fôret, fasefôring og fôrblandinger ved avvenning, og Ekker forteller at forsøkene har ført til både nye produkter og dannet grunnlag for Felleskjøpets rådgiving.

– Et eksempel er spedgrisfôr med stor diameter (12 mm), såkalt Babypellets, som vi testet hos Thesen i forkant av lanseringen i 2017. Blandinga har mange fornøyde brukere. Format Trivsel er på mange måter en «spin-off» av dette. Suksessen med Trivsel-blandingen er også knyttet til stimulering av grisens naturlig rote- og matsøkingsatferd. Dette har vi fått bekreftet hos Thesen, sier hun.

Liker utfordringer
Til tross for merarbeidet det fører med seg, har Thesen stor glede av forsøksvirksomheten.

– Jeg liker utfordringer og forsøksvirksomheten skaper utfordringer i hverdagen som gjør det interessant å jobbe med. Å gå og måke møkk er ikke veldig spennende. Men når du kan registrere det du driver med og se at det gir resultater, og du kanskje også klarer å være blant de beste, er det inspirerende. Men den jobben må gjøres – hver dag, sier Thesen.

I tillegg til fôringsforsøkene driver de også med andre registreringer, og nye produkter fra Felleskjøpet blir ofte testet i grisehuset på Tesen. Et av disse produktene er Tonisity, en proteindrikk som bidrar til å styrke tarmen hos smågrisen.

– Det har hatt god effekt og nå gir vi Tonisity fast, sier Thesen. Dette er et tilskudd tilpasset all type smågris og gis fra dag 2-8 etter fødsel, og bidrar til at grisen er bedre rustet ved for eksempel avvenning.

– Selv om vi driver ganske effektivt, kan vi ikke koppe opp hver enkelt grisunge. Dermed ser vi at det er de sterkeste som får best effekt av dette, også, men slik er det med alt, sier Thesen.

Verdifullt
– Det er virkelig gøy når folk tar et sånt ansvar for egen besetning og egne tall. Det er ikke alle som holder så god kontroll som Thesen. Her har de drevet med veiing siden «tidenes morgen». De vet mye og registrerer raskt endringer i besetningen. Når de havner på topp av InGris-statistikken flere år på rad, viser det også hvor verdifullt dette er. I tillegg viser de jo at det går an å oppnå toppresultater selv om en er med på forsøksvirksomhet, sier salgs- og fagkonsulent Therese Larsen Kirkeby i Felleskjøpet.

TOPPRESULTATER: Felleskjøpet setter pris på sine dyktige kunder og Thesen har flere år mottatt diplom som toppbesetning.

– Forsøk begrenser av og til muligheten til å optimalisere ting. Noen ganger fôrer vi oss kanskje vekk fra det største potensialet. Men på den annen side er vi heldige som kan ha tett kontakt med fagmiljøet hos FKF. Jeg snakker nesten ukentlig med dem og de er en god støtte, sier Thesen.

Genetikken krever nytt fôr
Johan Fredrik viser til at det knapt er noen grense for hvor mye innsats en kan legge ned i grisehuset, men at det er en avveining hvor mye en skal gjøre. Han føler imidlertid at engasjementet i svinemiljøet i Norge er stort og at det er tett oppfølging både fra Norsvin, Felleskjøpet, veterinærtjenesten og andre. Utviklingen går også svært raskt med sterk økning i produktiviteten.

– Genetikken utvikler seg raskt. I mange år lå vi på 11,5 avvendt grisunger pr. purke, for noen år siden kom vi opp på 12,5, og nå ligger vi på nesten 14. Det er klart dette etter hvert har krevd et annet fôr til purkene for å klare å oppnå samme snittvekt på smågrisene. Produksjonen pr. purke gjennom laktasjonen har økt voldsomt, og skal vi klare å komme enda høyere, må vi nok ha et bedre fôr. Dette er de selvsagt oppmerksomme på hos Felleskjøpet Fôrutvikling, sier Ole Kristian.

Vasking betaler seg
Hos Thesen har de ikke SPF-besetning, men er svært nøye med er vasking.

– Vi vasker og desinfiserer etter hver runde med purker og grising. Først foretar vi grovvask, deretter bruker vi såpe og finvasker, før vi til slutt desinfiserer. Vaskinga tar til sammen omtrent ti timer over tre dager, forklarer Ole Kristian.

– Det er jo etter boka, konstaterer Larsen Kirkeby, og viser til at dette er nok et trekk ved drifta hos Thesen som bidrar til topp resultater.

– Det dør ikke flere grisunger hos oss enn i de beste SPF-besetningene. I 2019 hadde lå tapet på 0,25 prosent, eller 5-6 døde av i alt 2 000 grisunger, forteller Thesen. Gjennomsnittet for smågrisbesetningene i Norge var i 2018 1,3 prosent.

– Jeg tror SPF er riktig vei for svinenæringa, men dette viser at det går an å oppnå gode resultater også med konvensjonell drift. Vaskinga betaler seg, konstaterer Thesen.

Vurderer mer automatikk
Johan Fredrik er klar på at han neppe har mulighet til å videreføre farens registreringer og kontroll uten hjelp av mer automatikk i grisehuset.

– Vi vurderer muligheten for nytt og mer avansert fôringsanlegg, blant annet med automatisk registrering av fôrtildel
ingen. Det vil effektivisere arbeidet, og det vil være nyttig i forhold til forsøksvirksomheten. Vi er i dialog med Felleskjøpet om dette, men har ennå ikke funnet fram til en helgod løsning, sier Thesen.


Johan Fredrik Thesen vurderer å installere mer automatikk i grisehuset for å kunne følge opp far Ole Kristians nitidige registreringer.