Slettemark driver med mjølk og sau og høster vel 120 mål med gras, mens Lie har sau og 35 mål gras ved siden av full jobb som tømrer. I 2020 investerte begge i hver sin nye Kverneland slåmaskin og gikk sammen om kjøp av en Kverneland rive. Felles for maskinene er at de er små, lette og tilpasset bruken i «bakkane». I tillegg er tvillingdekk på traktorene obligatorisk når de kjører ut på enga, både for stabilitet og for å unngå kjøreskader.

Fin bredde

Slettemark legger mest mulig i silo. Silograset høster han ved å slå først og plukke opp strengen med en Serigstad multikutter fôrhøster og spesialbygde avlesserhengere.

– Da passer en 2,4 meter bred slåmaskin veldig fint, sier han.

Slåmaskinen er en Kverneland 3224 MN med stengelknekker.

– Jeg må ha stengelbehandler, for å lage ranker som jeg kan plukke opp med fôrhøsteren. 2,4 meter er fin bredde i forhold til fôrhøsteren. Når det er store avlinger, som det til dels var i år, må jeg uansett ta det pent med fôrhøsteren, sier Slettemark.

Slettemark har ikke plass til alt graset i silo og leier inn entreprenør med kombipresse til resten.

– De vil jo ha større ranker enn fra en 2,4 meter slåmaskin, og da raker jeg sammen tre ranker. Da blir det en fyldig grasstreng og bakken tørker fint opp, og da får rundballeguttene lov å kjøre utpå. Tung traktor og tung presse krever at bakken er tørr, og derfor gjør jeg alt forarbeide selv med lettere utstyr, sier Slettemark.

Alt fungerer bedre

Du slår i forkant av fôrhøsting?

– Det blir litt mer kjøring, men til gjengjeld blir jeg kvitt mye vann i graset. Slåmaskinen slår dugg ut av graset og det får tørke litt. Da fungerer alt bedre. Det blir mye lettere hengerlass og det er en kjempefordel. Bredden passer også slik at traktoren går på tørr bakke mellom rankene når jeg kjører med fôrhøsteren. Alt i alt blir det mye mer skånsomt for jorda, spesielt der det er krevende terreng, sier Slettemark.

Med tørrere fôr blir fôret lettere å håndtere i fjøset, det blir mindre pressaft fra siloen og faren for frost i silomassen blir også redusert.

Slettemark produserer i år 130-140 tonn mjølk med en besetning på 18 kyr. Han selger oksekalvene fordi det ikke er plass til å fôre dem opp, men har i tillegg 25 vinterfôra sau. Om vinteren arbeider han i tillegg på et revisjonskontor.

720x480-Voss_14.jpg

TØRRERE: Ved å slå før fôrhøsting, kvitter Kjartan Slettemark seg med mye vann i graset. – Da fungerer alt bedre, sier han.

Bratt

– Hos meg er det ganske bratt, sier Brynjulv Lie, og forklarer at han har valgt den minste slåmaskinen fra Kverneland ut fra behov og terreng.

– Jeg leier pressing, men det er så bratt at ikke alle vil kjøre der. I år kjørte jeg etter med traktoren for å stoppe rundballene ut av pressa, så vi ikke risikerte at de fôr nedover lia, forteller Lie, og legger til at han er avhengig av godt vær ei ukes tid før slåing for at bakken skal være tørr og forsvarlig å kjøre på.

De to bøndene er skjønt enige om at den største utfordringen for grovfôrdyrking på Voss er å få lange nok perioder med fint vær når graset er høsteklart.

– I utgangspunktet slår jeg rundt på alle skifter. Av og til må en løfte opp maskinen og da er det godt å ha tvilling, og det var derfor jeg kjøpte så lett maskin. Dessuten har jeg så lite areal at det ikke betyr noe om jeg må kjøre noen ekstra runder. Det har egentlig fungert veldig bra, sier Lie. Hans maskin er en Kverneland 2320 M med 2,0 meter slåbredde. Maskinen har ikke crimper.

– Graset brukes til ca. 35 vinterfôra sau, og jeg trenger ikke være like nøye med fôrkvaliteten som de som driver med mjølkekyr. Jeg forsøker selvsagt å slå til rett tid, men ser an været, sier Lie.

De to vossingene valgte begge å gå for ny slåmaskin når de først skulle investere.

– Den gamle maskinen røk i fjor. Det var den andre bruktmaskinen jeg har hatt. Denne gang valgte jeg å kjøpe en ny i stedet for en halvgod brukt, forteller Lie.

Slettemark har tidligere leid slåing av en nabo.

– Men da naboen gikk over til en bredere maskin som ikke ville fungere så godt hos meg, ble det ny maskin. Det koster en del den dagen du kjøper, men jeg tenker at hvis jeg passer godt på den har jeg eget slåutstyr i lang tid framover. Hovedmotivet mitt er innhøstinga. Det er mye enklere å håndtere bratt areal når jeg slår først. Dessuten er det en trivelig jobb å gjøre sjøl, sier han.

720x480-Voss_18.jpg

MINST: Brynjulv Lie valgte Kvernelands minste slåmaskin til sine bratte arealer.

 

Følger terrenget

Og det ble ny rive?

– Når du har liten slåmaskin er du avhengig av rive for å rake sammen, påpeker Lie, som tidligere hadde en enkel venderive.

– Det var en halvgod løsning. Rakinga går bedre med den nye rotorriva. Den følger terrenget bra, sier han.

– Riva er en veldig kjekk redskap. Jeg raker sammen til pressing og også noe til fôrhøsteren, sier Slettemark, som er enig i at Kverneland 9035-riva går godt i krevende terrenget. Tidligere var det entreprenøren som både raket og presset hos Slettemark.

– Med slåmaskin og rive har jeg tatt tilbake mer av arbeidet til garden, sier han.

De to er godt fornøyd med Felleskjøpet både rundt handel og oppfølging.

– Felleskjøpet var leveringsdyktig når vi bestemte oss, og vi fikk en god gjennomgang av selgeren. Han ville ikke selge større maskiner enn vi hadde behov for, sier de.

Slettmark har imidlertid en utfordring:

– Jeg kunne tenke meg en fabrikklaget hurtigkopling på maskinene. For oss kan det blir flere koplinger hver dag, og da hadde det vært en stor fordel. Det tror jeg er aktuelt for mange med utstyr i denne størrelsen, sier han.

720x480-Voss-24.jpg

AVHENGIG: Slettemark og Lie er avhengig av rive i sine høsteopplegg, og er svært fornøyd med hvordan den nye Kvernaland-riva fungerer i det krevende terrenget.