– Jeg synes vi begynner å få en rød tråd i det, sier Hans Petter Sylliaas.
Kornbonden fra Askim og kollega Johan Børresen i Trøgstad har lenge samarbeidet og lagt ned mye arbeid i å utnytte John Deere-teknologien. Og de har kommet langt. Begge driver omfattende og allsidig planteproduksjon. Her forteller om sin begeistring for teknologien.
– Det er viktig å få fram hvor nyttig disse verktøyene er, for det er de virkelig! Og de er enkle å bruke. Mange har antenne, mange har JDLink, mange har tatt kostnadene, men de bruker ikke systemene fullt ut. Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye som registreres. Vi blir så imponert over alle data vi får og som vi i etterkant kan studere uten å måtte gjøre dobbeltarbeid, ivrer Børresen.
– Det virket uoverkommelig da vi begynte. Men etter å ha kjørt opp skikkelige yttergrenser, gjort nøyaktige registreringer og fått alt inn i My John Deere, kan vi bare dra hjem når jobben er gjort og se hvor lang tid det tok, hvor mye diesel vi brukte og spørre oss selv hvorfor vi ikke kjørte «slik» i stedet for «sånn» når vi ser kjøremønsteret på skjermen, supplerer Sylliaas.
Børresen og Sylliaas brenner for detaljkunnskap om jorda, skiftene, maskinene og alt som kan bedre agronomi, drift og lønnsomhet. Små marginer betyr mye penger når arealene er store. I flere år har de perfeksjonert drifta ved bruk av John Deere-teknologien i kombinasjon med Yara N-Sensor. For å få fullt utbytte av systemet, har Børresen og Sylliaas også installert John Deere-systemet i sine skurtreskere som er av et annet merke. Noe av det de oppnår er:
- Effektive og skånsomme kjøremønstre.
- Biomassekart fra N-Sensoren, som kan kombineres med avlingskart og jordkart.
- Variert såmengde ved bruk av frøtelling (Väderstad SeedEye) og basert på kartene.
- Variert gjødsling basert på N-Sensoren og eventuelt andre kart.
- Automatisk dokumentasjon i Operations Center av alle innsatsfaktorer og alt arbeid.
- Analysering av alle data som grunnlag for justeringer og forbedringer.
Større innsikt
– Vi kaller det dokumentasjon. Men det vi egentlig snakker om, er innsikt, sier produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Even Kristian Mangerud.
Vi har fått med Mangerud og Hans Jørgen Bjerva, Felleskjøpets presisjonsspesialist i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark, til Børresen og Sylliaas.
– Sensorikken og registreringene gir grunnlag for tusenvis av nye spørsmål som vi ikke hadde kunnet stille hvis vi ikke hadde teknologien. Hvorfor er det dårlig åker i akkurat det hjørne? Er det dårlig drenert eller kanskje plantene mangler litt mangan? Innsikten vi får er uvurderlig for at vi skal kunne feilsøke og gjøre de riktige agronomiske tiltakene, fortsetter Mangerud.
IVRIG: Detaljene blir viktige når eksperter møtes. F.v. Hans Petter Sylliaas, Hans Jørgen Bjerva og Johan Børresen.
Større avlinger
– Målet vårt er å få høyest mulig avling, og vi har opplagt fått jevnere avlinger. Det ser vi i praksis og det kan vi dokumentere. Og det er gjennomsnittet som teller, for da blir det totale utbyttet bedre, sier Børresen.
Når de går i åkeren, henter de opp informasjonen i Operations Center på smarttelefonen. Da ser de alt som er utført på skiftet og kan vurdere tiltak i forhold til dette.
For Børresen og Sylliaas er det viktig å finne riktige steder å kjøre i åkeren for å kalibrere N-Sensoren for neste gjødsling. Her kan de ta utgangspunkt i tidligere N-Sensor-kart, og eventuelt satellittkart fra Atfarm. Atfarm-kartene kan nå integreres med Operations Center. Sylliaas understreker imidlertid at det fortsatt er mye å lære rundt bruken av N-Sensoren.
Enkelt!
– Alt må være enkelt, og det opplever vi at John Deeres systemet er. Når det står på som verst i sesongen, særlig i våronna og under innhøsting, er vi avhengig av at dataene registreres og lagres automatisk. Vi legger inn kjørespor/kjøremønster, såvarer, gjødsel, tankblandinger og andre opplysninger på forhånd. Alt kommer da opp i skjermen når vi svinger inn på skiftet og blir automatisk registrert i Operations Center, sier Børresen.
"Alt skal være enkelt og det opplever vi at John Deeres system er"
Sylliaas understreker at registreringene må være nøyaktige både i forkant og når arbeidet pågår.
– Alt må registreres riktig inn på skjermen, og det er forholdsvis enkelt å foreta justeringer under arbeid. Da gir disse verktøyene veldig oversiktlig dokumentasjon og kontroll, sier han. Han legger til at han ennå ikke har begynt å legge oppdrag inn på forhånd, for så å sende dem til traktorene, men gjør dette i traktorskjermen.
Børresen og Sylliaas bruker Skifteplan til planlegging av vekstsesongen. Data fra Skifteplan kan enkelt lastes inn i Operations Center, og arbeidsoppgaver som registreres i traktoren kan overføres til Skifteplan.
OVERSIKT: På skjermen i treskeren henter Børresen opp informasjon om hvor traktorene som frakter kornet fra jordet befinner seg, og også hvordan situasjonen er i kornanlegget hjemme på gården.
Effektivt kjøremønster
Børresen og Sylliaas driver begge flere gårder med svært mange skifter, både store og små. De behandler åkrene mange ganger i løpet av sesongen, og det er derfor mye å hente på å legge opp et effektivt kjøremønster som tar hensyn til formen på skiftet, kummer, kraftledninger og andre hindringer.
– Vi har jorder hvor vi har snudd fullstendig om på kjøreretningen for at det skal passe bedre med stolper. Vi lager også nye innkjøringer på jordene, blant annet for å kunne «krype» sprøyta over til et annet skifte uten å måtte slå den sammen. Det sparer vi jo tid på. Når spor
og kjøremønster er lagt inn, vet du også at det blir riktig når andre sjåfører gjør jobben, sier Børresen.
Sylliaas bekrefter at de har gjort det samme. – Vi får langt mer effektive måter å kjøre på og jeg synes vi sparer mye tid, sier han.
– Slik helhetstanken er kjempeviktig. Først må du få en god struktur på registrering av skiftene. Det er da du begynner å tenke bevisst gjennom kjøremønsteret. En kan for eksempel legge det opp slik at en avslutter gjødsling og sprøyting ved inn- og utkjøringa på jordet uten at det blir særlig «tomkjøring». En unngår unødig tråkking og sparer tid og diesel, poengterer Mangerud.
Effektive kjørespor
– Jeg synes noe av det vi henter mest på er å kjøre andre eller tredje hvert drag. Da får vi slakere svinger og kjører mye mer effektivt. Og det betyr mest på små jorder, sier Sylliaas.
Både han og Børresen sår rundt jordet til slutt. Da kan ingen ting overlates til tilfeldighetene.
– Da må yttergrensa være riktig. Målet er å registrere den ordentlig én gang, så en slipper å gjøre det om igjen, sier Sylliaas.
Begge kjører AutoTrac med RTK-signal, som har 2,5 cm nøyaktighet og repeterbare spor fra år til år. Målet deres er også å legge faste spor for sprøyting og gjødsling rundt skiftet.
Her har John Deere nylig oppgradert et viktig hjelpemiddel: AutoPath-grense. Ut fra skiftegrenser, redskapsbredde og ønsket størrelse på vendeteigen, beregner AutoPath-grense automatisk alle kjørespor både inne på skiftet og på vendeteigene. AutoPath-grense har også fått funksjoner som gjør det enklere og mer nøyaktig å kjøre i hjørnene på jordet. Sporene, som sjåføren selv kan justere, lagres i Operations Center og er tilgjengelig i traktorskjermen og på PC. Funksjonen vil være svært nyttig i håndtering av buffersoner.
– Jeg vil slå et slag for å ha mottaker på såmaskinen. Den eneste yttergrensa som er helt nøyaktig er den som blir opprettet der såmaskinen har gått. Og for dere som allerede har to mottakere og Automation eller Advanced lisens er det kun et ledningsnett og en antennebrakett som mangler, forklarer Mangerud.
DATALAGRING: John Deere-skjermen viser Sylliaas hva som foregår på skiftet, men enda viktigere er dataene som blir lagret under treskinga.
Frø mer nøyaktig enn kilo
Apropos såmaskin: Sylliaas og Børresen sår begge med Väderstad Spirit med SeedEye-funksjon og ivrer for frøtelling.
– Jeg forstår ikke hvorfor andre ikke bruker frøtelling. Når du tar to never med åkerbønner, ser du hvor stort avvik det kan være. Det samme gjelder korn. Det er store variasjoner i antall frø per kilo. Derfor blir det mye mer presist å benytte frøtelling. Og det er jo så enkelt. Du slipper å ta veieprøver, sier Sylliaas.
Lærer av variasjoner
– Kiloene er viktig, men det aller viktigste er å se variasjonene. Noen sier de synes det er tungvint å kalibrere alle dataene som verktøyene gir oss, men skal du ta ut et høyere dekningsbidrag må du gjøre det dere gjør. Når en får oversikt over variasjonene innad på skifter og mellom skiftene, blir en klar over de dårlige punktene. Og når en har oversikt over avling, gjødsling, jordtype, drenering, pH og andre forhold, ser en hva som må gjøres, sier Mangerud. Han trekker fram oppdagelser som ble gjort i 2023-sesongen, som var tørr, blaut og vanskelig på Østlandet.
– Mange fikk en aha-opplevelse fra høstekartene i 2023. De lagde de mest nøyaktige jordkartene du kunne få. Det viste overganger innenfor skiftene som ikke synes, selv med tette jordprøver, sier han.
Veien videre
– Hvor går veien videre?
– Vi snakker mye om det. Det handler om å forbedre alt vi holder på med – yttergrenser, biomassekart, planlegging. Vi må gjøre ting enda mer nøyaktig. My John Deere er et godt hjelpemiddel og det må vi bare spisse mer og mer. Hvor langt vi kommer er vanskelig å si, det er bare å henge på. Men jeg synes vi begynner å få en rød tråd i det, sier Sylliaas.
– Og lønnsomheten?
– Vi har brukt mye penger på dette, det er det ingen tvil om. Men samtidig, hvis vi regner på dieselforbruk, tidsforbruk og avlinger, er jeg ikke i tvil om at det lønner seg. En vanlig kommentar vi får, er at alt lønner seg når du driver stort. Det er greit å mene det, men du må faktisk regne på det. Hva sparer du? Når ting er etablert og sitter i traktoren, er ikke prislappen så veldig høy. Men som med alt annet må du ha lyst, være interessert og bruke litt tid på det, sier Sylliaas.
Børresen peker på at nøyaktighet og data betyr like mye på småjorder som på store skifter, for her utgjør vendeteiger og ytterkanter ofte en større del av jordet.
VARIERT SÅMENGDE, JEVN AVLING: Kartene viser såmengde (t.v.) og avling på et 145 dekar stort jorde med Vire åkerbønner hos Børresen. Såmengden ble styrt ut fra tidligere avlingskart for korn og frøtelling på Børresens Väderstad Spirit. Jordet er kupert og har områder med stiv leire. – Jeg la inn stor variasjon for virkelig å kunne se effekten, og frømengden varierte fra 60 til 120 frø pr. m2. Likevel ble åkeren svært jevn med ferdig levert avling på 449 kg pr. dekar, forteller han.
STOR N-VARIASJON: Da dette jordet med 52 dekar bygg ble delgjødslet med Opti-NS 27-0-0, varierte Yara N-Sensoren tildelingen fra 0 til 7,5 kg N pr. dekar (kartet til høyre). Den store variasjonen resulterte i både høy og jevn avling (kartet til venstre). – Jeg blir bare mer og mer begeistret for N-Sensoren, sier Børresen
Like viktig som å ha traktoren på service
Å vedlikeholde og oppdatere presisjonsverktøyene er like viktig som å ha traktoren på service, understreker presisjonsspesialist Hans Jørgen Bjerva.
I tillegg til igangkjøring og oppfølging hos nye kunder, tilbyr Felleskjøpet videre opplæring og hjelp til oppgradering, vedlikehold og orden i data og systemer.
– Hvis en ikke er interessert i å gjøre de administrative tjenestene i Operations Center, er det en noe vi mer enn gjerne hjelper til med. Når planene for neste vekstsesong er klar, kan vi hjelpe til med å oppdatere kart og legge oppgaver inn i arbeidsplanleggeren så det ligger klart til våronna, sier Bjerva. Han begynte som presisjonsspesialist i Felleskjøpet i august. Da kom han fra stillingen som presisjonsrådgiver i NLR, og har tidligere vært maskinselger for Felleskjøpet i Telemark. Han er fra gård med ammeku, korn og grasfrø nær Ulefoss, der han selv bruker presisjonsverktøyene aktivt.
Johan Børresen og Hans Petter Sylliaas sier de har hatt stor nytte av både kurs og hjelp av Felleskjøpets presisjonsspesialister hjemme på gården.
– Vi må ha en å ringe til, og dere må komme når det er nødvendig. Men jeg forventer ikke at dere skal sitte der gratis å trykke på skjermen. Vi vil ha det i orden, og da er det mye lettere for oss å betale for det, sier Sylliaas.
LØNNSOMT: – Når vi regner på dieselforbruk, tidsforbruk og avlinger, er jeg ikke i tvil om at presisjonsteknologien lønner seg, sier Hans Petter Sylliaas.
