Likevel kan avkastningen for delgjødsling i høsthvete være minst like stor.

Hvete må blant annet ha et proteininnhold på 11,5% eller høyere for å bli avregnet som mat. Kvalitetstillegget er størst i vårhvete (se tabell 1). Men avkastningen for «proteingjødsling» kan være vel så stor i høsthvete. Det er fordi høstkorn genetisk har lavere proteininnhold samtidig med at det skal bygges opp nok protein ved høye avlingsnivåer («uttynningseffekt»).

 

Tabell 1: Kvalitetsbetaling av mathvete

Kvalitetsbetalng av mathvete 2020 tabell.JPG

Hva med høsthvetesorten Ozon?

Ozon er den dominerende høsthvetesorten denne vekstsesongen. Som det går fram av tabell 2 er Ozon nå plassert i en egen klasse etter ønske fra matmøllene. Selv om den er plassert i laveste klasse, er betalingen til produsent lik den for sorter i klasse 4. Høsthvete av matkvalitet med 11,5 % protein og hl-vekt på 76 avregnes med 111 kr/tonn høyere pris enn fôrhvete. For 12 % protein og hl-vekt på 79 er forskjellen hele 400 kr/tonn. Gjødslingsforsøk har vist at Ozon responderer svakere på delgjødsling enn vi er vant med. Mao er det veldig god økonomi i å sørge for at Ozon får nok nitrogen.

 

Valg av gjødselslag

OPTI-NS brukes i de fleste tilfeller. Den er rimeligst per kg N og inneholder svovel som er positivt for proteinkvaliteten. Kalksalpeter koster 50-60 % mer per kg N, men har et fortrinn under tørre forhold fordi den løser seg lettere opp (mer hygroskopisk) enn andre gjødseltyper.

 

Kvalitetsklasser

Kvalitetsbetaling for mathvete er størst i klasse 1, 2 og 3, dvs. i vårkorn (se tabell 2).

 

Tabell 2: Mathvete – sorter i kvalitetsklasser

Klasse 1

Klasse 2

Klasse 3

Klasse 4

Klasse 5

Mirakel (vår)

Bjarne (vår)

Zebra (vår)

Kuban (høst)

Ozon (høst)

 

Quarna (vår)

Krabat (vår)

Creator (høst)

 

 

Senorita (vår)

Caress (vår)

Praktik (høst)

 

 

Helmi (vår)

 Anniina (vår)

Bernstein (høst)

 

 

 

Arabella (vår)

Norin (høst)

 

 

 

 

Julius (høst)

 

 

 

 

Festival (høst)

 

 

Delgjødslingstidspunkt

Delgjødsling ved begynnende stråstrekning (og ev tidligere) gir økt avling, men har marginal effekt på proteinmengden. Motsatt gir gjødsling ved skyting økt proteinmengde, men avlingsresponsen er liten. Ved skyting kan en forvente det trengs 2-4 kg N/daa for å øke proteininnholdet med 1 prosentenhet (0,25-0,5 prosentenheter per kg N). Responsen avtar med økende avlingsnivå. I en tett hveteåker trengs det 3-4 kg N/daa for å øke proteininnholdet med 1 prosentenhet.
Gjødsling innenfor en to-ukersperiode ved skyting er mest effektivt for å øke proteininnholdet.

Variabel tildeling

Behovet for nitrogen vil variere mye innenfor et skifte. Les artikkelen Nye hjelpemidler for riktigere gjødsling skrevet av Anders Rognlien, utviklingsleder utviklingsleder presisjonslandbruk i Felleskjøpet. Sammen med Yara vil det bli publisert flere videoer med mål om å inspirere og lære opp i bruk av ny teknologi. Følg med.