– Det ble en sesong med store kontraster, oppsummerer markedssjef for kornhandel i Felleskjøpet, Kristian Thunes, overfor Samvirke.

Siste uke i august sto stemningen i taket over gode avlinger, mens frustrasjonen tiltok i silokøene, da det ble levert hele 135 000 tonn i løpet av sju dager til Felleskjøpets mottak. Det er av de største volumene Felleskjøpet noen gang har fått inn. To måneder senere møtte Samvirke frustrerte bønder på Toten som fortsatt hadde mye av avlinga stående ute (se egen sak).

– Det var nesten så mottakene våre revnet i uke 35. Likevel mener jeg vi kan si oss godt fornøyd med hvordan vi klarte å takle de enorme volumene. Utskipningshavnene våre har gjort en kjempejobb i høst og bidratt til at kornlogistikken har fungert bra. Under innhøstinga flyttet vi 60 000 tonn til Stavanger Havnesilo, og fram til 21. oktober hadde vi sendt 50 båter med til sammen 170 000 tonn fra Østlandet til Stavanger og de øvrige fabrikkene langs norskekysten. Vi har også skipet korn fra Trøndelag til Vestnes på grunn av plassmangel, forteller Thunes, som legger til at Felleskjøpets andel i kornmarkedet er på forventet nivå.

Norske Felleskjøps prognose fra 9. september anslår at den norske kornavlingen i år vil bli 1,3 millioner tonn. Det er 15 prosent mer enn gjennomsnittet for de fem siste årene, men da må det legges til at fjoråret var katastrofalt dårlig.

Store variasjoner

Med unntak for tørkesommeren i fjor, har mange av de siste årene gitt store kornavlinger. Thunes har sammenlignet kornleveransene til Felleskjøpet i 2019 og 2017. 

– Østfold og Vestfold har større leveranser i år enn i 2017. Disse områdene hadde stort sett god overvintring på høstkornet som har bidratt med store avlinger. På Romerike, og da særlig nord i regionen, har de hatt to utfordringer. Noe høstkorn gikk ut på grunn overvintringsproblemer, og en del rakk ikke å så før regnet satte inn etter 17. mai. Også i Hedmark og Oppland var mye usådd når regnet kom, og her er det klart lavere avlinger enn i 2017. Trøndelag har et godt år, og bedre enn i 2017. Alt i alt vil 2019 bli et godt kornår, men variasjonene gjør at det er usikkert om vi kommer like høyt som for to år siden. Jeg er veldig spent på den neste prognosen i midten av november, sier Thunes.

Vått, men godt

Bjørn Inge Rostad i NLR Sørøst, som er kornrådgiver i Østfold og Follo, bekrefter inntrykket av et godt kornår.

– Det er jevnt bra på det meste og mange har høstet kjempeavlinger. Mye ble sådd i april under veldig gunstige forhold. Det ble fin etablering og nesten helt optimale forhold gjennom sesongen. Eneste minus var at det ble vel varmt en periode i juli, sier han.

Det har vært mye nedbør, og særlig på slutten av sesongen. – Fra april og ut oktober har vi fått ca. 300 mm mer enn normalt, forteller Rostad.

Under 50 prosent mathvete

Det er høstet store mengder høsthvete som følge av de store arealene som ble sådd i fjor høst og gode avlinger. Mye av vårhveten er høstet sent og etter betydelige nedbørsmengder.

– Matkornandelen har sunket utover i sesongen på grunn av lave falltall, særlig på vårhvete. I slutten av oktober var under halvparten av all hvete avregnet som mat. Sannsynligvis ligger det mye god hvete på lager hos bøndene som kan løfte matkornandelen noe, men slik det nå ser ut står høsthvete for 60 prosent av mathveten, og det er litt mye i forhold til det som er ideelt. Vi ønsker 75/25-fordeling mellom vår- og høsthvete til matmel. Generelt ønsker vi en noe større produksjon av vårhvete, sier Thunes.

Det er siste året høstehvetesorten Ellvis kan avregnes til mat. Det er allerede omdisponert 20 000 tonn Ellvis til fôr, og det kan kanskje bli mer.

Bygg og havre

– Årets havre er av god kvalitet og er ønsket i kraftfôrblandingene. Havre utgjør nå under 20 prosent av samlet kornavling, og det er litt lite. Vi ser blant annet at det dyrkes noe mer bygg i tradisjonelle havreområdene. Prisdifferansen mellom bygg og havre er økt, og i tillegg har det kommet en del svært yterike byggsorter. Det kan være at økonomien i å dyrke havre er blitt for svak sammenlignet med bygg, sier Thunes.

Han forteller at proteininnholdet i fôrkornet er på normalt nivå i år. Generelt var proteinnivået lavt i 2017 og ekstremt høyt i fjor.

– Kornstørrelse og hektolitervekt er også på bra standardnivå, men på slutten av sesongen har vi sett noe værskade og groing. Det er lite forekomst av mykotoksinet DON, opplyser Thunes.

Rug

– Rugdyrkingen i år har egentlig truffet helt blink, forteller markedssjefen. Det legges vekt på å ikke dyrke mer rug enn det som trengs som matkorn, for rug er ikke særlig ettertraktet i kraftfôrindustrien.

– Vi har også fått på plass et godt system med å rense rugen for meldrøye, sier Thunes. Felleskjøpet har satt inn en «rugrenser» i Larvik og all rug som inneholder meldrøye sendes hit.

– Dette koster noe i frakt og rensekostnader, men er blitt et forutsigbart opplegg som en kan kalkulere inn når en vurderer å så rug. Vi har nå god kontroll med varekvaliteten, sier Thunes.

Mye oljefrø

Det ble sådd rekordmye høstraps i fjor som følge av de fine forholdene og dette viser seg i et betydelig økt volum oljefrø denne sesongen.

– Det store bildet er at høstrapsen overvintret bra og har slått til. Mengden er uvanlig stor, og trolig større enn det som har framkommet i de første prognosene fra Norske Felleskjøp, mener Thunes.

I år har det også gått greit å høste åkerbønner, som det er blitt en del dyrking av på begge sider av Oslofjorden.

FORDELING: Markedssjef Kristian Thunes i Felleskjøpet er fornøyd med kvaliteten på årets korn, men ønsker seg mer vårhvete og noe mer havre.