Herding

Herding er viktig for vinteroverlevelse, og godt herdede planter har bedre forutsetninger for å klare både fysiske og biotiske påkjenninger. Gode herdingsforhold er lave temperaturer og gode lysforhold før snøen legger seg. Slik var det langt fra alle steder sist høst, men fordi det har vært en mild vinter uten langvarig snødekke har overvintringa gått bra de fleste plasser. 

100 skudd per løpemeter optimalt

Når åkeren er i strekningsfasen ønsker vi at det er om lag 800 skudd pr. m2. Dette tilsvarer omtrent 100 skudd pr. løpemeter sårad. Hvor mange planter det må være om våren for å oppnå dette skuddantallet vil variere med plantenes størrelse og kondisjon samt forholdene for busking utover våren. Det er viktig med et så jamnt plantebestand som mulig.

Tre senario der det må vurderes omsåing

  1. Alt er elendig – ingen tvil – bares småtteri som overlever. Så om når jorda er lagelig
  2. Litt få planter, brukbart jevnt, men små og svake planter. Gjødsle tidlig. Gjør den andre våronna først. Så om dersom veksten ikke har kommet godt nok i gang.
  3. Noe er bra, mens andre deler er dårlige. Gjødsle tidlig. Gjør den andre våronna først. Så om de delene som er for dårlige. Så om så stort areal at det er hensiktsmessig å treske for seg. Fasongen på det innsådde området må la seg treske og leveres for seg

Innblanding i kornet ved leveranse

Ved innblanding av mer enn 2 vektprosent av andre arter i et kornparti foretas det trekk i oppgjøret. Innblanding som fører til at mathvete blir avregnet som fôrhvete er kostbart. Innblanding i fôrhvete eller andre kornarter straffes relativt lite. (Se kornguiden).

Hva kan en så i?

Det sikreste er å så inn et areal som kan treskes og leveres for seg med liten innblanding i begge partiene.

I høsthvete kan en så inn en tidlig vårhvete, men det vil ikke kunne bli mathvete. Innsåing av tidlig 6-radsbygg vil oftest være det greieste fordi den i mange tilfeller kan treskes før høsthveten.

I Høstbygg er det ingen arter som er like tidlig modne. Her kan innsåing av senit 2-radsbygg være et godt alternativ. Det må treskes og leveres for seg. Dersom det blir med noe umodent bygg ved leveranse av høstbygget kan det gi økt tørketrekk.

I rughvete må det ikke såes inn vårrughvete. Vårrughveten er den desidert seineste kornarten og det vil føre til tørketrekk. Her vil også innsåing av tidlig 6-radsbygg være et godt alternativ.

Tynne bestand kan også bli bra

Ved innvintring så det ut til at en del åkre var tette nok, men at plantene var små. De fleste plantene har antakelig tålt vinteren godt. Helt ned til 100-150 planter pr. m2 (om lag 20 planter pr. løpemeter rad) kan gi tilfredsstillende avling. Forutsetningen er at de er jamnt fordelt og godt rotfestet. Det bør ikke være mer enn 8 cm mellom plantene. Så lave plantetall krever at det blir en god utvikling på våren med gode buskingsforhold.

Overvintringsskader

Overvintringsskader kan deles i to hovedtyper, fysiske og biotiske. De fysiske skadene kalles ofte isbrann. Dersom det blir stående is eller vann på åkeren kan plantene dø på grunn av oksygenmangel – drukning. Når det kommer lys på isen kan planten begynne å vokse og de bruker svært raskt opp den lille oksygenmengden som er tilgjengelig under isen. Dette forekommer i lavpunktene på jordet. Plantene kan også være utsatt for uttørking om våren når snøen går. Dersom plantene begynne å vokse mens det fortsatt er tele i bakke kan det bli problemer med å få tatt opp nok vann. Uttørking ser vi oftest over bakkekammer der snøen går tidlig og plantene blir utsatt for vind og sol.

De biotiske skadene forårsakes av overvintringssopp. Soppskadene blir størst der det er langvarig snødekke, verst blir det hvis snøen legger seg på tien mark. Faren for skade øker når plantene blir så store at de når i hverandre fra rad til rad.

I år har det vært størst skader der plantene har blitt stående i vann, enten på grunn av dårlig drenering eller pakkeskader. Vendeteiger ser ut til å være særlig utsatt. På vendeteiger og i dråger har det også vært en del slemming på jord som kan være utsatt for det.

Fargeskifte om våren

Vanligvis vil høsthvete være grønn når den kommer fram av snøen. Bladverket som vokste fram i fjor høst blir brunt og visner ned. Deretter vil det komme nye blader fra vekstpunktet og åkeren blir grønn igjen. Plantene kan også danne nye buskingsskudd utover våren.