Beiteopplegg av Jon Atle Repstad, produktsjef såvare

Det kreves at beiteopplegget er godt organisert, slik at det produseres beitegras med høy og homogen kvalitet hele sesongen.

Hvilket beitesystem skal velges? Intensivt eller ekstensivt? Denne artikkelen går igjennom ulike beitesystemer. Vi ser på avlingsnivå, antall kuer pr arealenhet, krav til styring og arbeid ved ulike systemer.

Grastilveksten varierer gjennom sesongen. I praksis er det vanlig med overskudd av gras på forsommeren og underskudd på sensommeren og høsten.  Utfordringen blir å regulere veksten, slik at dyra får nok fôr uten at graset blir for langt og for mye utvokst og samtidig unngå at for mye gras blir vraket.

Målet må være å ha mest mulig av sådde arter i enga. Jevn fôrovergang er spesielt viktig fra innefôring til gjødsla beite. Høyt protein- og vanninnhold i graset kan medføre sjukdom. Beiting kan utføres på mange måter (tabell 1). Her gjelder det å bruke den metoden som passer den enkelte gard.

Tabell 1. Forskjellige beiteopplegg (DLF 2009)

Kontinuerlig beiting

Med kontinuerlig beiting uten regulering menes at alle dyr beiter på samme areal hele sesongen. Opplegget passer best til yngre storfe og sau, og på arealer hvor maskiner ikke kan brukes – for eksempel kulturbeite. Kvaliteten blir normalt lav og produksjonen går jevnt nedover utover i sesongen. Fordelen er at opplegget er enkelt, og arbeidsbehovet blir lavt.  Ved kontinuerlig beiting er det viktig at dyra kommer tidlig på beite om våren – graset bør ikke være høyere enn 6 – 8 cm.

Regulert kontinuerlig beite

Kontinuerlig beiting med regulering er et forbedret system. Her har dyra anledning til å beite bare et begrensa areal om våren og resten høstes til surfôr. Gjennom sommeren blir beitearealet øket 2 – 3 ganger. På kulturbeite kan en ikke regulere med slått, men utsatt gjødsling vil være en form for regulering.  Kvalitet og avling kan forandre seg hurtig og det må påses at det alltid er fôr tilgjengelig til å supplere beitegrunnlaget.

Skiftebeiting

Skiftebeiting kan bli organisert på forskjellig vis.  Antallet skifter kan variere fra 3 til 14. Ved et lavt antall skifter, vil tiden dyra tilbringer på arealet bli lengre (7 – 8 dager). Da er det en viss fare for variasjon i den daglige melkeytelsen på grunn av varierende fôrkvalitet. Det ideelle er ei beitetid på 2 – 4 dager og ei hviletid for graset på 18 – 27 dager pr. skifte. Et opplegg med mange skifter er derfor å anbefale.

Med 8 – 10 skifter vil beitinga bli meget intensiv og dyra vil tilbringe maksimalt to dager på hvert skifte. Om våren vil det bare være behov for halvparten av skiftene til beiting – resten må høstes til surfôr eller høy. Senere øker behovet for antall skifter til beiting.

Grasveksten vil avgjøre behovet for antall skifter. Graset bør være minst 12 – 15 cm når dyra kommer på nytt skifte. Dyra bør helst ete alt graset på arealet og beitinga avsluttes når graset er 6 – 8 cm. Dersom graset er kommet for langt, slik at en del vrakes, må det resterende høstes eller pusses av med maskinelt utstyr.  For å lykkes med skiftebeiting kreves det grundig planlegging før sesongen og streng styring i løpet av sesongen.

Stripebeiting

Ved stripebeiting har vi skifter som ved skiftebeiting, men forskjellen er at dyra blir tilbydd nytt beiteareal hver dag ved hjelp av et flyttbart gjerde. Dyra beiter graset helt ned hver dag og variasjonen i graskvalitet fra første til siste dag på skiftet blir liten.

Dette er et meget intensivt system beregnet på høytytende kyr. Stripebeiting krever gode forberedelser og vil gi dyra fôr med jevn kvalitet og et fôringsregime som er lett å handtere.

Nullbeite

Nullbeiting er et system hvor dyra fôres hver dag med friskt gras, som høstes og leveres til en fôringsplass. Dette er et arbeidskrevende opplegg, men fôrkvalitet og avling kan bli meget god ved nullbeiting.

Kombinert opplegg

Hvis det er mulig, vil et kombinert opplegg med beiting og slått være bra for enga. To omganger med beiting etterfulgt av en slått vil sikre en jevn og god kvalitet på beitegraset. På samme tid vil risikoen for infeksjon av parasitter bli redusert.

Stell og vedlikehold av beite

Der det er mulig bør beite pusses etter avbeiting, enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i beitesesongen er viktig for å opprettholde grasproduksjonen utover sommeren. Pussing fjerner vrakgras, stimulerer busking og gjenvekst og forebygger ugrasutvikling (hindrer modning og spredning av ugrasfrø). Moseharv er effektivt for å få knust og spredd kurukene. Etterbeiting med andre dyr kan også fungere som en form for beitepussing.