22.08.2016 | Jon Atle Repstad, Produktsjef såvare og Kristian Thunes, Markedssjef kornhandel

Claviceps purpurea - En sopp med komplisert livssyklus

Mjøldrøye er forårsaket av soppen Claviceps purpurea. Soppen har en komplisert livssyklus. De hornaktige fruktlegemene som en kan se i akset på korn og grasplanter overvintrer i jorda. Om våren spirer de og det dannes sporer som infiserer grasplantenes blomster. Soppinfeksjonen stimulerer blomstene til å produsere sukkeholdig saft (honningdugg) som er svært ettertraktet av insekter. Honningdoggen inneholder store mengder sporer som spres fra aks til aks. De infiserte blomstene utvikler seg ikke til korn/frø, men til hornaktige fruktlegemer, og ringen er sluttet.

Mjøldrøye i timotei. Foto.

Mjøldrøye er avhengig av værforhold

Angrep av mjøldrøye er svært avhengig av værforholdene i blomstringa. Regn og fuktighet er viktig for å få spiring av mjøldrøye i akset. Fordi mjøldrøye kan angripe et svært stort antall grasarter vil det være god tilgang på smitte i omgivelsene. Mjøldrøye kan følge såkornet, men her er det svært strenge regler for hvor stort innhold kan være. Såvareforskriften tillater maks 8 fruktlegemer pr. kg hybridrug.

 Mjøldrøye i rugaks. Foto

Sjekk kjøresporene

Under danske forhold er det registrert at opp mot 90 % av mjøldrøyene finnes i eller ved kjøresporene. Dette kommer av at noen kornplanter blir skadet når det kjøres og enten blomstrer litt seinere, eller blir stående nede i åkeren der fuktighetsforholdene er gunstige for angrep. Danskene anbefaler å bruke faste kjørespor dersom en skal kjøre i rugåkeren etter stadium 32 (andre leddknute synlig). I Norge er det vanlig med stråforkorting lenge etter dette stadiet. Danskene anbefaler videre at en sjekker kjøresporene for angrep av mjøldrøye og evt. lar være å høste dem.

NIBIO har angitt tre tiltak som viktige for å begrense problemer med mjøldrøye, sertifisert såkorn, dyp pløying og vekstskifte. Det finnes ingen plantevernmidler som har god effekt mot mjøldrøye.

Kjøresporene i kornåker. Foto.

Regelverk

Fra Mattilsynet har vi fått dokumentet «Anbefalte grenseverdier for sopp og mykotoksiner i fôrvarer». Her gjengis utdrag fra regelverket om hvordan kornpartier infisert med mjøldrøye skal vurderes:

«Soppen Claviceps purpurea, mjøldrøye, i korn produserer alkaloider med høy og akutt toksisitet. Innholdet av soppen (sklerotier) må ikke overstige 1 g/kg. Fastsatte grenseverdier er oppgitt i fôrvareforskriften, vedlegg 1 A. Partier med høyt innhold kan eventuelt varmebehandles fordi alkaloider delvis brytes ned av varme».

«For fôrmidler med innhold av aflatoksin B1 over grenseverdien (se fôrvareforskriften vedlegg 1A) er det ikke tillatt med noen form for fortynning. Dette gjelder også mjøldrøye med grense for størsteinnhold på 1g/kg».

Mjøldrøye i kornparti anbefales å lagre hjemme

Vi anbefaler produsenter som oppdager mjøldrøye i sine partier om å lagre kornet hjemme til etter at kornhøsten er over. Felleskjøpet vil undersøke nærmer om det er mulig å rense partiene. Dersom rensing viser seg å være en løsning vil det kunne tilbys mot betaling.

Mjøldrøye i Kveke. Foto.