På jordet er surfôrkvalitet nært knyttet til høstetid i forhold til utvikling av plantene. Få slåtter vil normalt gi høyere tørrstoffavling, men med lavere fordøyelighet. Flere slåtter pr. sesong øker muligheten for å kombinere høy kvalitet med noenlunde høy avling. Det beste surfôret får man ved rask fortørking til 30 – 35 % tørrstoff med et moderat råproteinnivå på mellom 16 – 18 % pr. kg tørrstoff.
Fôropptak avhenger av kvalitet
I godt gras og surfôr er fôrenhetskonsentrasjonen høy (omkring 0,95 FEm/kg TS). Fôropptaket må evalueres etter hvor mye energi kua får i seg og ikke etter mengde. Et høyt fôropptak avhenger av høyt energinivå pr. kg tørrstoff samtidig som kuas kapasitet til å spise utnyttes. Kyr reagerer umiddelbart på smaken og foretrekker kort og ungt gras med mye blad og lite ugras.
Tilgjengeligheten av friskt fôr er også avgjørende. I løsdriftsfjøs må man alltid sørge for at det er fôr tilgjengelig 24 timer i døgnet. Dette for å sikre at også de lavrangerte kuene får mulighet til å spise fôr av best mulig kvalitet. I båsfjøs hvor alle har sin plass, er nok antall fôringer viktigere. Kua spiser normalt ikke mer enn 5 timer pr. døgn. Resten går til hvile og drøvtygging. Ulike regimer for fôrtildeling kan derfor virke svært bra under forutsetning av at fôret er friskt og godt.
Prosesser på jordet
Tidlig slått, gjerne før begynnende skyting danner det beste grunnlaget for en høy kvalitet. Fortørkingen til 30 – 35 % tørrstoff bør skje så raskt som mulig slik at planteåndingen reduseres og mer av energien blir igjen i graset. Breispredning av strengen er derfor svært aktuelt. I dag finnes det på de fleste nyere slåmaskiner muligheter for å legge graset bredt med en gang. Dette gir unike muligheter for rask fortørking og dermed bedret surfôrkvalitet.
For å sikre rask gjenvekst bør ikke graset kuttes under nederste leddknute. I praksis vil det si om lag 10 cm eller ei håndflate.
Etter en rask og intensiv fortørking bør graset rankes og høstes. Ideelt bør dette gjøres maksimalt 24 timer etter slått for å redusere planteånding, mens graset ligger med tilgang på luft. Samtidig som en kort fortørking reduserer faren for å få regn på graset.
Prosess i silo
Uavhengig av om surfôret lagres i rundballer, tårnsilo, plansilo eller kule direkte på bakken er det viktig med tempo i arbeidet, slik at vi får graset 100 % lufttett så fort som mulig. Dette vil stoppe åndinga og gjæringsprosessen kan starte.
I løpet av de første ukene vil pH synke raskt og massen blir mer stabil. I første rekke er det melkesyrebakteriene som finnes naturlig på graset som vil stå for mye av denne pH-senkinga. De bruker det opplagrede sukkeret som er i graset, for å danne melkesyre. Resultatet er at fôret blir stabilt og kan holde seg svært lenge, så sant det er lufttett.
Behov for ensileringsmidler?
Er det da behov for ensileringsmidler, når melkesyrebakteriene gjør fôret surt? Dersom man ønsker størst mulig grovfôropptak og produksjon, er svaret ubetinget ja.
Ved å tilsette syrebaserte ensileringsmidler slik som Ensil®, vil maursyreinnholdet stå for mye av den nødvendige pH-senkinga. Melkesyrebakteriene vil dermed forbruke mindre sukker og energimengden som er tilgjengelig for vommikrobene er derfor langt større. Dette gir en høyere AAT-verdi fra grovfôret, siden sukkeret er en mye bedre energikilde for vommikrobene enn melkesyre. Alle fôrvurderingssystemer som vi bruker i dag tar hensyn til dette.
Med økende kløverandel blir det enda viktigere å bruke syrebaserte ensileringsmidler fordi kløver er langt vanskeligere å ensilere enn gras. Siden kløver naturlig inneholder mer protein, blir innholdet av sukker lavere. Dette gjør at det er mindre næring for melkesyrebakteriene til å senke pH. For økologiske besetninger, som ofte ønsker å hente så mye AAT som mulig fra grovfôret, samtidig som kløverandelen er høy, blir derfor maursyrebaserte ensileringsmidler svært viktig.
Ensileringsmidler som Ensil Pluss med innhold av propionsyre, vil i de fleste tilfeller også føre til lavere innhold av etanol i surfôret. Dette er viktig for å bevare energien i størst mulig grad, samtidig som det reduserer faren for fôrsmak.
Ingen ensileringsmidler kan likevel erstatte god utført arbeid, men det kan gjøre et godt resultat enda bedre. Samtidig sikrer det oss et godt fôropptak, som grunnlag for ei frisk og sunn melkeku, som yter mye.
