0

Vellykka fangvekstdebut

Bjørg og Hans Stumberg brenner for god jordhelse. I år har de for første gang sådd fangvekster i stubbåkeren.

FORNØYD DEBUTANT: Bjørg Stumberg er svært fornøyd med hvordan dekkvekstene har etablert seg. Foto: Camilla Mellemstrand

Det er midt i oktober 2019 da Samvirke besøker Frogner gård på Nes i Akershus, hvor Bjørg og Hans Stumberg driver kornproduksjon. En regntung oktoberdag, kan landskapet på en korngård fremstå ganske fargeløst, men i år er det tett, grønt plantedekke på 450 av de over 2000 dekarene ekteparet driver.

Plantedekke året rundt

De grønne, frodige åkrene skyldes at ekteparet har sådd fangvekster for første gang, en debut som ser svært vellykka ut. Tanken er at plantedekke året rundt skal gi økt fotosyntese, redusere erosjon, binde mer nitrogen, forbedre jordstrukturen, samt øke jordas karboninnhold. Frøblandingen de har sådd består av vikker, fôrreddik og honningurt, planter som på ulikt vis bidrar til at bøndenes mål blir nådd. Mens vikker er nitrogenfikserende, har fôrreddik pålerot og bidrar dermed aktivt til å lage nye vannveier og forbedret jordstruktur. Honninghurt bidrar til økt moldinnhold i jorda. Plantene er ettårige og overvintrer ikke. Neste vår kan gårdbrukerne dermed harve og så vårkorn som normalt.

Fokus på jordhelse

Vi tar en tur i åkeren i oktoberduskregnet.

- Fangvekstene har etablert seg godt. Vi har stor tro på at de vil ha en positiv virkning på både jordstrukturen, næringsinnholdet og andelen organisk materiale i jorda, noe som på sikt vil bidra til økte avlinger. I tillegg hindrer plantedekke året rundt erosjon, sier Bjørg. Hun drar opp en fôrreddik på størrelse med en tjukk gulrot.

- Se på denne! Denne her sprenger seg fram i jorda. I våres var vi på markvandring hos en kollega som hadde sådd fangvekster i fjor høst. Da vi gravde i jorda, så vi tydelige groper etter reddikene i jorda, selv om reddikene var råtnet for lenge siden. De hadde virkelig gjort jobben i løpet av vinteren, sier planteprodusenten.

- Vikkene er her først og fremst for å fiksere nitrogen. Vi har brukt erter i vekstskiftet i mange år og har tydelig sett hvor positiv effekt nitrogenfikserende planter har på neste års avlinger, sier Bjørg.

Hun og mannen er ikke alene om å fokusere på jordhelse og jordfruktbarhet for tida.

- Jeg opplever at det er stor interesse for disse temaene og mange som vil være med i erfaringsringer og markvandringer. Å se med egne øyne hvor ulik jordstrukturen er på åkre som har vært drevet på ulikt vis er veldig fascinerende. Det er ingen tvil om at moderne ensidig planteproduksjon kan utarme jorda, så det er helt essensielt at vi har fokus på å ta vare på og bygge opp jorda vår, sier agronomen. Hun legger til at de har lært mye av dette første året med fangvekster og at de vil arbeide for å finne ut hvordan de kan lykkes enda bedre neste år.

Ettårig blanding

Frøblandingen Bjørg og Hans Stumberg har sådd består av vikker Jaga, fôrreddik Structurat og honningurt Balo. Frøblandingen koster 30 kroner per kilo. I Akershus er tilskuddet for å så fangvekster omtrent nok til å dekke utgiftene til såkorn. Mens reddik og vikker er store frø, er honningurtfrøene små. For at frøene skal være omtrent like store og dermed lettere å spre jevnt, er honningurtfrøene coated.

- Vi valgte denne frøblandingen etter råd fra kollleger som allerede har prøvd den i flere år og i samråd med Maren Holthe i Norsk Landbruksrådgiving, forteller Bjørg.

GEOSPREAD

Frøblandingen ble spredd med sentrifugalspreder av typen GEOSPREAD fra Kverneland med seksjonsavstengning på 24 meters bredde. Dekkvekstene, fire kilo per dekar, ble spredd i stående åker 29.juli, to uker før tresking. Etter tresking ble halmen liggende. Årsaken til at dekkvekstene ble sådd i stående åker var at dette er et krav for å få tilskudd fra regionalt miljøprogram. Ekteparet ønsket imidlertid å prøve litt forskjellige regimer.

- Planen var å så til noen arealer med dekkvekster etter tresking også, da med såmaskin. Dette ville vi ikke fått tilskudd for, men vi ønsket likevel å se forskjellen i etablering. Dessverre fikk vi ikke gjort dette i år, fordi høsten ble så bløt at vi ikke synes det var forsvarlig å kjøre ut med såmaskina etter tresking. Vi ser imidlertid at fangvekstene har etablert seg svært godt i sprøytespora i kornåkeren, noe som kan indikere at vekstene etablerer seg best der det er lite konkurranse, oppsummerer Bjørg.

PÅLEROT: Fôrreddik har pålerot og gjør dermed en god innsats med å sprenge jorda og forbedre jordstrukturen.  

Hun forteller at de også gjorde et forsøk på å spre fangvekstfrø i rapsåkeren.

- I og med at vi gjorde det samtidig som vi sådde i kornåkeren og at rapsen ble høsta fire uker seinere enn kornet, fikk fangvekstene i rapsåkeren mye tøffere konkurranse i starten. Selv om disse plantene er mindre, synes jeg etableringen gikk overraskende bra også her, sier Bjørg.

Prøver nye ting

Å prøve nye ting er regelen heller enn unntaket på Frogner gård på Oppaker. Helt siden Bjørg og Hans tok over hennes familiegård for over tretti år siden har de kontinuerlig jakta på nye agronomiske metoder og teknologiske hjelpemidler for å forbedre drifta. Plogen kutta de ut for mange år sida. Etter noen år med litt reduserte avlinger, prøving og feiling, var paret overbevist om at plogen skulle parkeres for godt.

- Graver vi i jorda nå, ser vi at det er mye tjukkere lag med matjord enn det var da vi brukte plogen. Det er også mye mer mark og andre gode hjelpere, sier gårdbrukeren. Hun er ingen fanatisk plogmotstander, men må innrømme at hun får litt vondt innvendig på matjordas vegne når hun ser folk pløye etter at nedbørsmengdene har passert 100 millimeter.

Høye avlinger

Ekteparet var tidlig ute med GPS på traktor og tresker, samt sprøyte og gjødselspreder med seksjonsavstengning. Det var ikke mange å spørre til råds de første åra, men ekteparet Stumberg gleder seg over at presisjonslandbruk nå har kommet mer på dagsorden og at landbruksrådgivinga nå har ansatt fagpersoner på dette feltet.

Å prøve å gjøre det enda bedre neste år enn du gjorde i år er en drivkraft i seg selv. Når det gir resultater i form av høye avlinger, er det morsomt å være bonde, sier Bjørg. Årets kornavling er ikke levert enda, så ekteparet vet ikke akkurat hvor høye årets avlinger ble, men at det ble en svært bra sesong, er det ingen tvil om.

- Vi har avlingsregistrering på treskeren og jeg kjørte lange drag uten at sensoren var under 1100 kilo per dekar, smiler Bjørg, vel vitende om at god agronomi, riktig timing av arbeidsoppgaver og værguder som samarbeider er en uslåelig suksessoppskrift.

ETTER RAPS: Stumbergs sådde også dekkvekster i stående rapsåker. Selv om rapsen ble høsta seinere enn kornet og dekkvekstene dermed fikk mer konkurranse i rapsåkeren, har etableringen vært vellykka også her.

Kommentarer