I likhet med de fleste andre bøndene i fjelllandbruket har melkeprodusent Harald Kjøllegaard brukt plogen når enga skal snus på gården 650 meter over havet i Folldal kommune. Nå var den gamle tre skjærs vendeplogen utslitt, og Kjøllegaar var i tvil om ny plog var den beste løsningen.

  • Skulle jeg gå for tradisjonell jordarbeiding, måtte jeg kjøpt ny plog, slodd og harv. Da kom jeg fram til at jeg like gjerne kunne kjøpe en ordentlig solid kultivator og prøve meg på redusert jordarbeiding, forteller melkeprodusenten. Valget falt på en Vaderstad Carrier XL 425.
  • Dette er den første kultivatoren som er solgt i Nord-Østerdalen. Plogen står veldig sterkt her, men vi merker økt interesse for redusert jordarbeiding, både fordi det sparer tid og kostnader, og fordi man i større grad utnytter næringsstoffene i de øvre jordlagene, sier salgskonsulent Thomas Frankmo Tverråen.

Mer og bedre grovfôr

Kjøllegaar driver økologisk og har gjort dette siden han kjøpte gården på det åpne markedet for 25 år siden. Han er opptatt av agronomi og jordlivet og synes det gir mening å unngå pløying. Kraftfôrandelen har de siste åra ligget mellom tolv og atten kilo per 100 kilo melk, så bonden er opptatt av å ha mest og best mulig grovfôr. Da gjelder det å legge om engene relativt ofte. Kjøllegaar snur vanligvis enga etter tre-fire år.

  • Når vi bruker plogen, graver vi ned den mest fruktbare jorda og legger død jord på toppen. Ved å bruke kultivator er tanken at jeg fremdeles kan bruke humuslaget og de næringsstoffene som er i overflaten. Tidligere brukte jeg plog, slodd og harv. Det blir ikke nødvendigvis færre overfarter med en kultivator, for jeg må nok kjøre den tre-fire ganger før jorda er klar for såing, men det blir i alle fall mindre utstyr, sier Kjøllegaar. Melkeprodusenten kjører Carrieren to ganger over enga før han sprer husdyrmøkk. Etter at gjødsla er spredd, kjører han over én eller to ganger ekstra for å molde ned møkka.
  • Jeg er overraska og imponert over hvor godt kultivatoren molder ned gjødsla. Jeg synes den gjør en bedre jobb enn både skålharven og spaknivharven jeg har brukt tidligere. Den blander gjødsla inn i jorda uten at det blir klin, oppsummerer melkeprodusenten.

Han dyrker gras på 350 dekar og er i gang med nydyrking på 240 dekar. I dag kjøper han årlig 300-400 rundballer, men når nydyrkinga er ferdig, håper han å være selvforsynt med grovfôr.

Kunne vært sterkere: Harald Kjøllegaar bruker en John Deere 6820 til å trekke kultivatoren. Det fungerer, men han skulle gjerne hatt en traktor med flere hestekrefter.

Skreddersydd maskin

Bønder som kjøper Carrier kan skreddersy og tilpasse maskinen til sine behov. En maskin som skal kjøres i stubbåker vil naturlig nok være annerledes enn en maskin som skal kjøres i eng. Foran på Kjøllegaars maskin er en knivbjelke som tar tak i gresstustene, hiver dem opp og knuser dem. Alternativt kan det være en sloddeplanke eller en halvharv foran, men siden Kjøllegaar ikke dyrker åkervekster, var ikke dette aktuelt for ham.

  • Er enga gammel og seig, får du ikke utnyttet disse knivene på knivbjelken de første rundene, men etter hvert som graset løsner, kommer denne knivbjelken til sin rett, sier Kjøllegaar.

Bak knivbjelken kommer to rekker med skålvalser som lager fårer i enga. Skålvalsene arbeider mot hverandre. Skålene, som har en diameter på 61 centimeter, har forskjellig vinkling, noe som gjør at de bearbeider jorda på ulike dybder ned til 18 centimeter. Bak skålvalsene kommer to rader med tromler som pakker jorda.

Skreddersydd: Helt forrest har maskinen en knivbjelke som river opp grastustene. Deretter følger to skålvalser og deretter to rader med tromler. Maskinen jordbearbeider ned til 18 centimeters dybde. Salgskonsulent Thomas Frankmo Tverråen merker økt interesse for utstyr til redusert jordarbeiding, selv om plogen står sterkt i Nord-Østerdalen.

Viktig ugraskamp

Siden Kjøllegaard driver økologisk, og dermed ikke kan sprøyte, er han nødt til å få bukt med ugraset på andre måter.

  • Når jeg har kjørt kultivatoren og kutta opp planterøttene, må de ligge og tørke, slik at røttene dør, sier bonden. Hans viktigste verktøy i ugraskampen er imidlertid å legge om engene ofte og kjøre vekstskifte.
  • Når jeg sår ny eng, blander jeg inn ni kilo havre, for å unngå at meldestokk og vassarve utkonkurrerer graset, forteller bonden. Før han etablerer en ny eng på et skifte, dyrker han grønnfôr i tre år. Da sår han 20 kilo bygg, 18 kilo erter, tre kilo raigras og to kilo vikker per dekar.
  • Jeg er fornøyd med såbedet og synes det ser lovende ut, men noen endelig konklusjon kan jeg ikke gi før jeg har brukt utstyret noen sesonger, avslutter melkebonden.

Väderstad Carrier XL 425 kultivator

  • Slepemontert
  • Med systemdisc og gummirull
  • For bearbeiding ned til 18 centimeter
  • Arbeidsbredde: 4,10 meter
  • Transportbredde: 2,85 meter
  • Skåldiameter: 61 centimeter
  • Vekt: 4350 kilo
  • Hjuldimensjon: 400/60-15,5. Alternativt 520/50-17

Samvirke 5 2021