– Det begynte å bli veldig mange timer med melking. Det var stort arbeidspress og jeg begynte å få nok av å holde på i fjøset til sju-halvåtte om kvelden. Dessuten var kostnadene til leie av hjelp i ferd med å bli alvorlig høye, sier Lund når han forklarer bakgrunnen for at han investerte i melkerobot.
– Forhåpentligvis vil roboten også gjøre gardsdrifta litt mer interessant for neste generasjon, legger han til.
La om til økologisk
Lund produserer økologisk melk med en grunnkvote på 540 tonn, og i 2021 er produksjonen rundt 580 tonn. Gården Storborg Østre er på 125 mål, men med leiejord driver Lund ca. 600 mål, inkludert beiter. Han begynte å legge om til økologisk drift i 2008 og var ferdig to år senere. Han har også noe korn, blant annet økologisk mathvete.
– Jeg er rimelig godt fornøyd. Jeg synes vi må produsere det markedet spør etter, slik at vi ikke risikerer import i stedet. Det er selvfølgelig utfordringer med å drive økologisk, spesielt med ugras, men det går relativt bra, sier han.
Robot og ekstra båser
Da han tok i bruk nytt fjøs på gården i 2006, falt valget på en 2 x 3 tandemstall til melkinga. Det har vært en grei løsning, men med rundt 65 årskyr har det krevd mye arbeid. Særlig på ettermiddagen og kvelden har melkestellet kommet i veien for andre aktiviteter, blant annet arbeidet i kommunestyret, som Lund er blitt en del av den siste valgperioden. Da har han måttet skaffe innleid hjelp, en prosess som modnet tanken på å investere i melkerobot.
– Vi plasserte melkeroboten helt i ene enden av arealet til tandemstallen og fikk på den måten plass til sju ekstra liggebåser på resten av arealet. I tillegg kunne vi gjøre om litt et annet sted i fjøset også, slik at vi fikk ytterligere to liggebåser. Vi fikk med andre ord inn både robot, robotkjøkken og ni nye liggebåser, forteller Lund. Han installerte samtidig en gjødselskraper fra DeLaval.
Takler vanskelige dyr
Ny VMS V310 var på plass i midten av oktober i 2020. Den er utstyrt med holdvurderingskamera, RePro-systemet, klauvspyling og magnet på porten.
– Jeg må si at jeg er ganske imponert over hvor godt roboten går. Vi har ikke lært opp ei eneste ku. Vi bare jaget kyrne inn i roboten og så har den gjort alt selv. Vi har hatt ei ku med vanskelig jur som den virkelig har fått prøvd seg på, men det har den fått til. Det hadde jeg virkelig ikke trodd. Det er faktisk lettere å håndtere vanskelige dyr i roboten enn i melkestallen, for i roboten har spenekoppene separate slanger. Vi har ikke rangert ut noen kyr på grunn av roboten, sier Lund.
Utfordrende innkjøring
Han har så vidt kommet i gang med å bruke holdvurderingskameraet, men har hatt noen mindre innkjøringsproblemer. Plasseringen av roboten i den gamle melkestallen gjør at kyrne svinger brått når de går ut av roboten. I begynnelsen var derfor passeringen under kameraet ikke helt ideell, slik at skanningen av kukroppen ble ufullstendig. Han har fått hjelp til å flytte på kameraet og skal rådføre seg med Tine-rådgiverne i bruken av kameraet for å tolke holdet i besetningen.
Moderat ytelse
Melkeytelsen i besetningen ligger rundt 7 300 kilo energikorrigert melk per årsku, men Lund har som mål å øke noe.
– Det tror jeg vi skal klare når vi får noen måneder til med roboten. Kyrne melker allerede betydelig bedre enn før vi hadde roboten. Mens dagsytelsen tidligere lå på 22 kilo, er den nå på 26-27 kilo. Kyrne melker seg oftere, og vi ser enkeltkyr som melker over 60 kilo om dagen, mens vi før knapt hadde noen over 50 kilo. Vi ble forespeilet 10-15 prosent økning i avdråtten, og det kan se ut som det vil stemme bra, sier Lund.
Full klaff med RePro
Hvordan fungerer RePro-systemet?
– Det var jeg svært spent på, for det koster jo litt. Det har gått for kort tid til å si at det er blitt bedre fruktbarhet i besetningen, men FS-tallet har klatret litt oppover. En ting som virkelig har imponert meg, er registrering av drektighet. For å være sikker, har jeg brukt dyrlege til å sjekke drektighetene som RePro har fastslått. Hittil har dyrlegen testet 30 dyr, og det er hundre prosent klaff. Det er veldig godt å se at systemet er så sikkert, sier Lund.
RePro er DeLavals nye teknologi for registrering av brunst og drektighet. Ved å måle progesteronnivået i melken påvises brunst, egnet insemineringstidspunkt og drektighet.
– Jeg har veldig stor tro på at det ved hjelp av RePro-systemet er mye lettere å være på i forhold inseminering. Du må selvfølgelig også gjøre egne vurderinger, men systemet er til veldig god hjelp. I perioder, som i våronna og grassesongen, er det lett å miste fokus på brunst og inseminering. Men innarbeider du gode rutiner og sjekker data fra melkeroboten og RePro-systemet hver morgen, får du informasjonen du trenger. Det er mye økonomi i å få kalv i dyra, understreker Lund.
Samvirke 7 2021
