Felleskjøpet ønsker flere økologiske kornprodusenter for å kunne tilby økologisk kraftfôr basert på norske råvarer. Spør du Kjersti og Kristian Narum på Finstad Nordre på Stange, er det mange gode grunner til at flere bør legge om.
- Vår erfaring er at avlingsnivået ikke blir noe særlig lavere. I de tjue årene vi har drevet økologisk, har vi hatt avlinger rundt 450 kilo i snitt. Slik vi ser det, er økologisk drift en måte å sitte igjen med mer penger per dekar. Det er et alternativ til å måtte leie mer og mer jord og drive større og større. Det er kanskje ikke for alle, men for agronomisk interesserte bønder som ikke driver tusenvis av mål, er det en attraktiv driftsform, sier Kristian. Både han og kona er bønder på heltid. Mens Kjersti har hovedansvar i grisehuset, er Kristian sjefen på jordene. Kristian startet som bonde i 1986, og drev konvensjonelt fram til de la om i år 2000.
Færre innsatsfaktorer
Som økologiske bønder, merker Kjersti og Kristian mindre til den generelle kostnadsøkningen enn mange andre bønder. Siden de verken bruker mineralgjødsel eller sprøytemidler, trenger de ikke bekymre seg over den galopperende prisveksten på disse varene. De har brukt mellom 10 000 og 70 000 kroner i året på luking, men de trenger ikke bruke penger på verken åkersprøyte eller mineralgjødselspreder. Floghavrekontroll og luking av balderbrå i frøenga har vært mest tidkrevende. Åkerkanter slås med beitepusser.
- Vi får næringsstoffene til planteproduksjonen fra grismøkka. Vi driver ikke svineproduksjonen økologisk, men regelverket tillater at vi bruker møkka derfra likevel, forteller bøndene. De mener tilgang på husdyrgjødsel er en forutsetning for å kunne få gode resultater.
- Man kommer ikke utenom at all planteproduksjon trenger tilførsel av næring. At vi driver økologisk tvinger oss til å utnytte gjødsla vår på best mulig måte. Tre- fire tonn blautgjødsel, er optimalt. Det tilsvarer drøyt ti kilo totalnitrogen per dekar. For at næringsstoffene skal utnyttes til det fulle, må gjødsla nedmoldes umiddelbart. Vi sprer møkk om våren i forbindelse med pløying. Noen ganger er våronna tidlig og noen ganger er den sein, så vi må ha minst tolv måneders lagringskapasitet, sier Kristian. Paret har diverse gjødselkjellere på gården og to gjødselkummer på arealer lengst unna gården.
- Noe av jorda vi driver, tilhører gården Kjersti kommer fra. Det er 17 kilometer herfra. Vi har en kum der som vi kjører møkk til i vinterhalvåret.
Bondens gull
Møkkjøring er en tidkrevende aktivitet. Våronna krever to personer i arbeid, en til å spre møkk og en til å pløye. Møkka spres med en 13-kubikks tankvogn med nedfeller.
- Vi kunne spredd møkka raskere med en slepeslangespreder, men siden vi bruker mye flis, høy og halm til grisene, har vi problemer med å få rørt opp gjødsla så mye at den vil fungere i slangespreder, sier Kjersti. Umiddelbar nedmolding med plog er heller ikke så enkelt med slangespreder.
Rett etter at møkka er spredd, pløyes jorda med en fireskjærs vendeplog fra Kverneland.
- Vi sprer møkk og pløyer ca 100 dekar om dagen, oppsummerer gårdbrukerne. De lar pløgsla ligge et par dager, før de kjører over en eller to ganger med en skålharv med sloddeplanke foran og pakkehjul bak. Når jordarbeidinga er over, sår de med en fire meter bred Tume-såmaskin.
Kjærkommen plog: En god plog er en viktig del av driftsopplegget på gården. Husdyrgjødsla pløyes ned straks den er spredd, slik at næringsstoffene blir godt fordelt i hele plogskiktet.
Viktig sortsvalg
Fordi de ikke har anledning til å sprøyte mot ugras, er det svært viktig for Kristian og Kjersti å velge riktige sorter. De foretrekker seksradsbyggsortene Brage og Rødhette, fordi disse spirer fort, har breie blader og konkurrerer godt med ugraset. Siden disse sortene kan høstes forholdsvis tidlig, får gårdbrukerne også mulighet til å bekjempe ugras på høsten.
- Vi skålharver om høsten, både for å bli kvitt kveke og annet rotugras, men også for å få blandet halm og planterester inn i jorda. Halmen og planterestene omdannes og blir mat for jordlivet. Levende matjord gir bedre jordstruktur og fører til at jorda tåler både fuktighet og tørke bedre, sier Kristian.
Variert vekstskifte
Gårdbrukerne har også hvete, havre, erter, eng til frø og litt eng til høy i vekstskiftet. Fordi de ikke har anledning til å stråforkorte, er det viktig å velge en stråsterke sorter. Ekteparet har god erfaring med Krabat hvete. På ertefronten er det Ingrid som gjelder.
- Mange har nok en viss aversjon for erter, fordi de prøvde seg på tidligere sorter som knappest lot seg treske og som lå som et kjerr på bakken, men nå har sortsutviklerne virkelig gjort en kjempejobb. Ingrid er en svært god sort, sier Kristian. Han skulle veldig gjerne prøvd seg på åkerbønner, men mener gården befinner seg i grenseland i forhold til veksttid.
- Det er hvertfall mange grunner til å dyrke proteinvekster. Markedet etterspør norske proteinvekster, vi får godt betalt for avlingen og forgrødeeffekten er imponerende. Det er gunstig å dyrke hvete etter erter for å maksimere verdien av forgrødeeffekten, sier Kristian. Han synes det er ganske fantastisk å tenke på at den eneste innsatsfaktoren han trenger for å dyrke erter, er 27 kilo såfrø per dekar.
- 400-500 kilo er helt normal erteavling. At man kan oppnå så stor proteinproduksjon ved at ertene selv henter nitrogen fra lufta via knoller på røttene, er jo et lite mirakel. At ikke flere tar i bruk muligheten for gratis gjødsling og jordforbedring hvert sjette år, overrasker meg, sier bonden.
Tørker med solenergi
På gården har Kjersti og Kristian kjørbare plantørker med fire avdelinger. Soloppvarma luft fra loftet blir blåst gjennom kornet ved hjelp av vifter som går på solenergi. Solceller på låvetaket produserer rundt 50 000 kwh pr år og dekker ca 25 prosent av gårdens totale energiforbruk.
- Som økologisk produsent må du nesten ha korntørke. Du kan ikke bare kjøre ned på nærmeste mottak med avlingen din, for den kan selvsagt ikke blandes med konvensjonelt korn, sier Kristian. Selv om Finstad Nordre ligger rett i nærheten av Felleskjøpets anlegg på Stange, må kornet leveres til Lena på Toten. Det leveres i containere etter nyttår.
Framtidsretta drift
Kjersti og Kristian har tro på at økologisk landbruk vil være en del av framtidas landbruk.
- Hele samfunnet snakker om bærekraft og miljø. God agronomi og utnytting av gårdens ressurser blir ikke umoderne, tror bøndene. Eldstesønnen, som er siviløkonom, har overtatt gården Kristian og Kjersti bor på i dag, mens en av døtrene, som er i ferd med å avslutte legestudiet, skal overta gården Kjersti kommer fra.
- Barna sier det har vært en motivasjonsfaktor for dem at jorda drives økologisk. De ønsker å videreføre denne driftsformen. Det er ikke bare lett å få jobb når man er 12-15 år gammel, men fordi økologisk landbruk medfører en del manuelle oppgaver, som luking og steinplukking, har både barna og vennene deres kunnet få arbeid hos oss. At hele familien har vært involvert, har vært positivt for oss som familie, avslutter gårdbrukerne. De bidrar gjerne med tips og råd til kolleger som vurderer å legge om.
- Vi har ikke angret en dag.
Naturgjødsel: Tilgang til organisk gjødsel er en forutsetning for å lykkes med økologisk produksjon, mener Kjersti og Kristian. Selv har de rikelig med gjødsel fra sin kombinertbesetning.
Samvirke 7 2021
