Det arbeides på mange fronter for å finne alternativer til den omdiskuterte soyaen. Det er flere år siden Felleskjøpet fôrutvikling serverte den første kyllingen som var fôra opp på proteinrike gjærceller laget av norsk treflis. Norske bønder oppfordres til å dyrke både åkerbønner og grovfôr av høyere kvalitet for å redusere behovet for importert protein, men foreløpig er det langt fram til å finne noe som kan konkurrere med soya både på pris, kvalitet og volum.

Soya kommer derfor trolig til å være en liten, men viktig andel av kraftfôrrasjonen også framover. Er det noe vi kan leve med? Det har vi avtalt et møte med brasilianske Juliana Lopes for å finne ut av. Hun er bærekraftdirektør i et av Brasils største soyaselskaper, Amaggi, og har et viktig budskap hun vil dele med norske bønder og forbrukere.

- Det er ingen grunn til å stille seg i skammekroken. Norske bønder bør være stolte av sin soyaimport. Norge setter standarden for bærekraftig soyaproduksjon. Norge er ikke bare opptatt av fine ord, men viser at det finnes handlings- og betalingsvilje for soya som er produsert på en bærekraftig måte. Dere har ikke latt hvert enkelt kraftfôrselskap eller hver enkelt bonde sette sine etiske standarder, men i fellesskap bestemt dere for at all soyaen dere kjøper til kraftfôr skal være avskogingsfri og bærekraftsertifisert. Norge er gullstandarden i verden på dette feltet, sier Lopes.

Bærekraftsertifisert

All brasiliansk soya som ender i kraftfôret til norske bønder er såkalt ProTerra-sertifisert. Det aller meste kommer fra selskapet Amaggi. Av totalproduksjonen på 360 millioner tonn soyabønner som produseres i verden hvert år, er bare sju-åtte millioner tonn bærekraftsertifisert. Hele ti prosent av denne ansvarlige produksjonen går til det norske markedet.

- I Amaggi har vi seks egne gårder, samtidig som vi kjøper soya fra 4000 gårder. Alle våre egne gårder, pluss 400 av de tilknyttede produsentene oppfyller bærekraftskriteriene for å levere ikke-genmodifisert soya til Norge, forklarer Juliana Lopes. Lista over kriterier for å bli ProTerra-sertifisert er lang. Soyaen skal blant annet ikke komme fra areal som ble avskoget etter 2008 og soyaen skal ikke være genmodifisert.

- Amaggi og Greenpeace tok initiativ til Soya-moratoriet, en avtale om at ingen brasilianske selskaper skal kjøpe soya som er dyrket på areal i Amazonas som er avskoget etter 2008. Heldigvis fikk vi hele den organiserte delen av bransjen med på laget. Denne avtalen har gjort at soyaindustrien avskoger mye mindre i regnskog i brasiliansk Amazonas nå enn tidligere. Bare 1,14 prosent av avskogingen i brasiliansk Amazonas skyldes soya, forklarer Juliana Lopes.

101 tilleggskrav

Bærekraftdirektøren opplyser at soyaen som går til Norge oppfyller 101 tilleggskrav utover minimumskravet om at den er avskogingsfri.

- Kravene omhandler alt fra god agronomi og miljøkrav til krav om arbeiderenes rettigheter og et godt forhold til lokalsamfunnet, forklarer Lopes. Flere av produsentene hennes er interessert i å tilpasse seg de strenge kravene, men foreløpig er ikke etterspørselen høy nok.

- Norge og Sverige er i en særstilling i verden ved at dere har 100 prosent sertifisert soyaimport til kraftfôr. Fordi dere er villige til å betale for det, gir dere brasilianske bønder incentiver til å produsere soya på den mest bærekraftige måten, sier direktøren. Hun skulle ønske flere importland kunne følge Norges eksempel.

- Om Norge skulle slutte å kjøpe soya fra oss, ville vi garantert fått solgt soyaen vår til Kina eller andre, men vi kunne ikke opprettholdt den samme standarden hvis kunden ikke er villig til å betale for dette. Da er det klima og plantene som betaler prisen, sier Lopes.

Fortsatt avskoging

Selv om soyaselskapene er enige om å ikke produsere soya på arealer som er avskoget etter 2008, foregår det fremdeles avskoging i Amazonas. Beiting er nå hovedårsaken til avskoging av Amazonas, men flere miljøorganisasjoner mener soyaproduksjonen bidrar indirekte. Fordi soyaproduksjon ofte foregår på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg, flyttes beitedyra inn i andre områder, gjerne i regnskogen, påpeker Regnskogfondet og Fremtiden i våre hender. Juliana Lopes mener dagens avskoging hovedsakelig kan forklares med dårlig lovverk, dårlig politisk styring, fattigdom, korrupsjon og at det ikke er nok betalingsvilje til å ta vare på regnskogen.

- Vi trenger ikke å hugge mer skog, selv om vi vil øke både soyaproduksjonen og produksjonen av storfekjøtt. Mye av regnskogen som hugges, brukes i dag til lavproduktive beiter. Det er et stort potensial i bedre agronomi og høyere avlinger på de arealene som allerede er i drift. I delstaten Mato Grosso har man nå lagt om produksjonen på store landområder fra ekstensiv beiting til dyrking av både soya, mais og beitegras i en og samme sesong. Det er et godt eksempel på at man ikke alltid må rydde mer land for å øke produksjonen, sier Lopes.

Må lønne seg

Når alt kommer til alt handler det meste om penger. Juliane Lopes mener vi må tenke mer som verdensborgere. Hvis regnskogen i Brasil skal bevares, må det rett og slett bli mer lønnsomt å bevare dette økosystemet enn å hugge skogen og flere må dele regningen.

- Nå er det slik at individuelle bønder bærer kostnaden ved å bevare den r den delen av regnskogen og savanneskogen, som finnes på gårdene deres. Eier du land i Amazonas, må du ifølge loven bevare minst 80 prosent av den naturlige vegetasjonen uten noen form for kompensasjon. Det kan føles urettferdig for de som eier jorda. Men selv om bøndene skulle fått kompensasjon er problemet langt fra løst. 95 prosent av avskogingen er ulovlig og skjer utenfor gårdene. Vi får ikke slutt på avskoging, før vi får bukt med korrupsjon, kriminalitet og fattigdom. På generelt grunnlag må vi lage systemer hvor det lønner seg for mennesker og bedrifter å ta vare på miljøet. Den sertifiserte soyaen er en solskinnshistorie, en del av løsningen, fordi den viser at det går an å endre både mentalitet og produksjonsmåter i en mer miljøvennlig retning, hvis det bare finnes et marked som vil betale kostnaden, avslutter bærekraftdirektøren.

 

BÆREKRAFTDIREKTØR:
 Juliana Lopes mener norske bønder
 er et forbilde for hele verden, fordi
 de kompromissløst etterspør bærekraftsertifisert soya,   selv om denne er dyrere enn annen soya.

 

 



I FREDRIKSTAD: Soyabønnene som kommer til Norge med båt foredles hos Denofa. Denofa eies av Amaggi, ledende eksportør av ikke-genmodifisert og bærekraftsertifisert soya fra Brasil. Foto: Denofa. Foto: Denofa

 

Publisert 09.03.2020