Det var tre ting som var viktige for Maren Sveipe Wedum da hun planla nytt fjøs på familiegården i Øyer nord for Lillehammer: For det første hun ville ikke være gjeldsslave, men ha mulighet til å avvikle hvis økonomien i norsk landbruk blir for dårlig. For det andre ville hun ha et fjøs som gjør det mulig å kombinere yrket som melkeprodusent med rollen som trebarnsmor og et liv utenfor fjøsets fire vegger. Sist, men ikke minst ønsket hun seg god dyrevelferd.
Lang planleggingsfase
Planleggingsfasen var lang. I flere år diskuterte Maren og ektemannen Simen fjøsløsninger med Stig Nordli, som er fjøsplanlegger i Felleskjøpet på Lillehammer. Tegninger gikk frem og tilbake og diskusjonene var mange og livlige før den endelige løsningen for fjøset tilpasset 200 tonn kvote, var spikra. Faren til Maren var opptatt av å ikke legge føringer på hvordan datteren og svigersønnens fjøs skulle være, men han rådet dem til å ikke bygge større enn gårdens ressurser gir grunnlag for.
- Det er morsomt med kunder som Maren og familien. De har ønsker og meninger, de tar eierskap til prosjektet, men de lytter også til erfaringer jeg har gjort meg fra andre fjøsbyggingsprosjekter. Jeg kan gjøre mange kompromisser, men jeg tegner ikke ting jeg vet ikke vil fungere. Sammen fant vi gode, rimelige løsninger med utgangspunkt i det eksisterende fjøset, sier Nordli. Han synes media stort sett skriver om helt nye fjøs til ti-femten millioner kroner, men legger til at det er ombygginger som er det mest vanlig.
- Jeg tar som regel utgangspunkt i driftsbygningen som allerede står der og ser hvordan denne kan gjenbrukes. Felleskjøpet har utbredt erfaring med denne typen prosjekter, sier fjøsplanleggeren.
Støtte fra Innovasjon Norge
Maren og ektemannen Simen overtok Nordjordet 1.januar 2018. Simen er elektroingeniør med full stilling utenom gården, mens Maren sluttet i lærerjobben for å bli melkeprodusent på fulltid etter overtakelsen. Planen var at Maren skulle ta over etter faren litt gradvis og at også fjøsbyggingen skulle skje over tid, men da faren døde i januar 2019, ble byggeprosjektet fremskyndet.
- Den gradvise innkjøringsfasen jeg hadde sett for meg, ble heller en svært bratt læringskurve. Heldigvis har vi hatt noen fantastiske folk her i bygda som har ønsket oss vel, hjulpet oss og vært gull verdt, sier Maren.
Søknaden om støtte på 1,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge ble innvilget en fredag i mars 2020. Mandagen etter var den lokale entreprenøren Borgedal Bygg på plass.
- Borgedal Bygg har vært svært løsningsorienterte og behjelpelige med å finne konstruksjonsmessige løsninger, slik at fjøset ble slik vi ønsket, sier paret.
Vil du ha hjelp til ombygging av fjøset ditt?
Kontakt en av våre fjøsplanleggere som vil hjelpe deg i gang med planleggingen.
Hektisk sommer
Rivningsarbeidet begynte 23.mars og ble gjort på egeninnsats. Fra den dagen og gjennom hele sommeren var det fullt kjør med store mengder egeninnsats fra både Maren, Simen og noen gode hjelpere.
- Vi har konsentrert høstkalving, og for at vi skulle rekke alt, ble kua sinet av i begynnelsen av mai, slik at sintida ble lang.
I slutten av august ble den første kua melka i det nye fjøset.
- Jeg husker vi stod og skrudde innredning i kalvingsbingen, da vi fikk telefonen om at høstens første kalv hadde kommet og at kua måtte melkes. Det gikk akkurat, forteller bonden. Hun var gravid og hadde barn på fem og tre år den sommeren fjøset ble bygget.
- Vi tar ikke flere slike somre, med så enorm egeninnsats. Det var et råkjør, men etterpå er det verdt det, oppsummerer Maren.
Tett gulv og spaltegulv
I det gamle fjøset var det 28 båser, pluss kalvebinger og oksebinger. Det nye fjøset har 30 liggebåser på den ene siden av fôrbrettet. På den andre siden er det kalvingsbinger og kalvebinger. Det gamle fjøset hadde fem fôrbrett i ulike høyder, så selv om Maren fremdeles bruker rundballekutter og hjulgrabb til å dele ut grovfôret, er livet mye enklere med bare ett fôrbrett. Siden dagens fjøs med løsdrift krever større plass enn det gamle, ble også en silokum og en garasje under samme tak innlemmet i fjøset. Det er dermed kun eksisterende bygningsmasse som er benyttet. Siden det ikke er møkkjeller under hele det nye fjøset, har dagens fjøs både tett gulv og spaltegulv. Mens hele velferdsavdelingen har tett gulv, er det spalt foran roboten. Her er det støpt basseng med flyterenne til møkkjelleren. Der det er tett gulv er det frest riller i betongen for å hindre at det blir glatt, og en løsning som har fungert veldig fint.
- Vi ønsket i utgangspunktet ikke kjettingtrekk, og da det viste seg at en skraperobot fint kan skyve møkka fra det tette gulvet bort til spaltegulvet, var valget enkelt. Vi søkte også om å få sette opp en ekstern gjødselkum, men denne ble ikke bygget siden vi fikk en mulighet til å leie lagerplass i stedet.
Kalvebinger: Kalvebingene har liggeplatting og spaltegulv.
Nytt liv med robot
Selv om Maren har vært nøysom med investeringene, kostet hun på seg en melkerobot av typen DeLaval VMS 300.
- Å ha robot var en absolutt forutsetning. Med tre barn som skal følges opp og et ønske om å kunne ha et dagligliv som minner om andre folks hverdag, var jeg bestemt på å ha robot. Jeg er glad jeg ikke visste hvor fleksibel hverdagen ville vært med melkerobot, da jeg melka med manuelle avtagere i båsfjøset. Å slippe å melke halv seks, før barna skal i barnehagen, gjør mye for livskvaliteten. Nå har jeg mulighet til å enten dele opp fjøsstellet ut ifra hvordan det passer seg, eller vente med alt til ungene har reist om morgenen.
- Det er ikke det at jeg bruker mindre tid i fjøset nå, men jeg bruker arbeidsdagen annerledes og kjenner kyrne på en annen måte. Jeg ser sier Maren.
Blå budeie: En DeLaval VMS300 har gjort det mye lettere å kombinere rollen som trebarnsmor og melkeprodusent.
Renslig robot: Siden det ikke er møkkjeller under hele fjøset, er det tett gulv noen steder og spaltegulv andre steder. En skraperobot holder rent ved å skrape møkka fra det tette gulvet bort til spaltegulvet.
Stor velferdsavdeling
Noe av det Maren er aller mest fornøyd med i fjøset, er velferdsavdelingen. Den består av åtte liggebåser på baksiden av roboten. I denne delen er det fangfronter, som kan brukes ved inseminering, behandling og undersøkelser. Her kan dyr som trenger spesiell oppfølging en periode, skjermes fra flokken.
- Hvis ingen dyr trenger å skjermes fra flokken, åpnes grindene slik at velferdsavdelingen bare en del av fjøset hvor alle dyra kan gå fritt, sier Maren.
Siden det er krav om en kalvingsbinge per 25. påbegynte liggebås, måtte Maren ha to kalvingsbinger til sine 30 liggebåser.
- For å få plass måtte bingene være på minimumskravet på ni kvadratmeter. Jeg var litt spent på om disse ville oppleves for små, men jeg synes det fungerer svært bra. Man kan enkelt slå dem sammen til én stor binge og da er det god plass, sier gårdbrukeren. Hun er glad for at en velvillig innstilt nabo gikk med på å bytte litt areal, slik at dyra kan gå rett fra fjøset til beitet.
- Vi eide i utgangspunktet ikke arealet rett bak fjøset, så vi er takknemlige for at naboene lot oss bytte til oss dette arealet. Nå fungerer beitinga godt. I år får kyrne seks måneder på beite, sier melkeprodusenten.
Kan skjermes: Bak roboten er en velferdsavdeling med åtte liggebåser og fangfronter. Her kan dyr skjermes fra resten av besetningen hvis de f.eks er halte eller mobbes.
Kunne ikke bygd i dag
I løpet av året som har gått siden fjøset på Nordjordet stod ferdig, har det vært galopperende prisvekst på både stål og trevarer, i tillegg til at tilgangen på fjøsrelatert elektronikk er utfordrende. Fjøsplanlegger Nordli forteller om fjøsprosjekter som er blitt mellom 400 000 og to millioner kroner dyrere i løpet av planleggingsfasen.
- Vi var utrolig heldige med tidspunktet vi bygde på. Trolig kunne vi ikke bygd i dag. Det er svært spennende å se hvordan det går med landbrukspolitikken, for det føles som vi står ved en viktig skillevei nå. Jeg har alltid visst at jeg ønsket å bli bonde, men det går en grense for alle. Vi kan ikke jobbe gratis, uansett hvor godt vi liker jobben og hvor viktig matproduksjon er, sier den unge bonden. Hun synes det er en trygghet å vite at hun både har en lærerutdannelse å falle tilbake på og at hun ikke har større gjeld enn at hun kan slutte hvis hun ikke lenger tjener penger.
- Vi har virkelig gått all in, samtidig som vi ikke har gapt over for mye. Løsningen vi har valgt, har gitt både familien vår og dyra et godt liv og en hverdag vi trives i. Jeg håper samfunnet vil legge til rette for at vi kan fortsette å produsere mat og at flere av neste generasjons gårdbrukere får samme mulighet.
Enkel fôringslinje: Grovfôrhåndteringa består av en TKS-rundballeriver med matebord, samt hjulgrabb.
