Melkeprodusentene i Vaaler Samdrift har hatt sin andel timer i skytteltrafikk mellom gjødselkummen og jordene de siste åra. I samdriftas spede begynnelse hadde de to åtte kubikks gjødselvogner til den viktige oppgaven med å spre møkka. Etter hvert skaffa de seg en større vogn.
- Det blir likevel noen lass og noen turer opp og ned gutua her når du skal spre 18 000 kubikk med en gjødselvogn som tar 25 kubikk, sier Trygve Holdhus. De siste åra har han tilbragt omtrent hele vekstsesongen i traktoren med gjødselhåndtering.
- Takk og lov for at førerkomforten er blitt så bra på traktorene i det siste. I gamle dager føltes det mer som å ri på en kamel. Jeg hadde aldri holdt ut så mange timer og år om ikke traktorene var så behagelige, sier bonden. Han har brukt en John Deere 8360 til å trekke gjødselvogna.
Matavfall blir gjødsel
I tillegg til møkka fra 750 tonn melkeproduksjon, tar samdrifta også imot store mengder biorest fra Esvald på Vormsund. Det er her alt matavfallet fra Oslo blir til biogass, og anlegget er helt avhengig av at bønder i nærheten kan ta imot bioresten.
- Siden vi driver 2500 dekar økologisk og ikke kan kjøpe mineralgjødsel, er det kjærkomment for oss å kunne ta imot ekstra næringsstoffer. Vi får noen kroner for å ta imot bioresten, men vi tar det først og fremst imot fordi det fungerer bra i driftsopplegget vårt. Bioresten inneholder mye lettløselig nitrogen som er lett tilgjengelig for kornet og graset fra begynnelsen av sesongen. Vi ser at særlig bygget har fått en helt annen start etter at vi begynte med biorest, oppsummerer Trygve Holdhus.
To kummer
I dag har samdrifta to utendørs gjødselkummer. En kum med kapasitet på 2400 kubikkmeter, som ble bygget da samdriftsfjøset var nytt i 2007, og en kum med plass til 4000 kubikkmeter, som bøndene bygde da de fikk tilbud om å ta imot biorest i 2013. I tillegg til de to gjødselkummene kjører samdriftsdeltakerne en god del møkk til gjødselkjeller som ligger et stykket fra fjøset. Fram til i dag har de spredd husdyrgjødsla med en gjødselvogn som rommer 25 kubikkmeter. Nå som denne er moden for utskifting, falt valget på slepeslangeanlegg. En ny gjødselvogn av samme kaliber som de hadde, ville koste i underkant av to millioner, mens et komplett slepeslangeanlegg ble omtrent 500 000 kroner rimeligere.
- Vi har leid inn entreprenør med slepeslangeanlegg på en del av jordene det siste året, og ser at han kan spre 200 kubikk i timen. Vi får maksimalt spredd 75 kubikkmeter i timen med vogna vår. Når slepeslangeanlegg både er rimeligere og mer effektivt, samtidig som landbruksrådgivinga er så klare på at slepeslangeanlegg er bedre med hensyn til jordpakking, var valget forholdsvis enkelt, forteller Trygve Holdhus.
Sparer tid: Bøndene regner med at de kan spre opp mot 200 kubikk per time med det nye slepeslangeanlegget.
Valgte Mastek
Samdrifta hentet inn tilbud fra tre aktører. Samtlige kom til gården og presenterte tilbud, men det var Felleskjøpets datterselskap, Grønt Maskin As, som trakk det lengste strået. Valget falt på et anlegg fra den irske produsenten Mastek. Bøndene valgte Grønt Maskin og Mastek både fordi de likte selve produktet, men vel så mye fordi de fikk tillit til selger og gjødselekspert Rolf Gjølstad.
- Når man skal gjøre en så stor investering er det viktig å få kjemi med selgeren og føle at han forstår våre behov og forutsetninger. Han fulgte oss opp veldig tett gjennom hele beslutningsprosessen, noe som gjorde oss trygge på at han er en vi kan stole på, sier Trygve. Rolf Gjølstad mener Mastek er et takknemlig merke å selge.
- Mastek er veldig flinke på produktutvikling og kommer stadig med nye og bedre løsninger. De leverer solide produkter og firmaet er ikke større enn at det er kort vei fra kundene til ledelsen. Samtidig er det et godt tegn at løsningene fungerer i det røffe irske jordbruket, sier Gjølstad.
Ekspert på gjødselutstyr: Rolf Gjølstad i Grønt Maskin AS
2800 meter lang slange
Skiftene som ligger lengst ligger 3,5 kilometer unna fjøset. Jordene med lengst kjøreavstand til, samt jorder som enten er små eller ligger krøkkete til i nærheten av bebyggelse, vil fremdeles gjødsles ved hjelp av gjødselvogn. Bøndene regner imidlertid med at slepeslangeanlegget skal brukes på minst 2000 dekar.
Tilførselsslangen er 2800 meter lang. For minimalt trykktap ved lange avstander har bøndene valgt slanger med diameter på fem og seks tommer. De har valgt en tolv meter bred bom med to fordelere. Fordelerne sørger for at gjødsla fordeles jevnt ut i de små slangene, selv ved sidehelning.
- I og med at husdyrgjødsla er den gjødsla vi har her på gården, er vi villige til å legge litt penger i å få utnyttet den best mulig, sier Anton.
Spennende last: Til årets sesong har Vaaler Samdrift investert i et komplett slepeslangeanlegg fra Mastek. Anlegget har tolv meters bred spredebom og 2,8 kilometer lang tilførselsslange.
Stasjonært dieselaggregat
Mens mange bruker en traktordrevet pumpe til å røre og pumpe møkk, har bøndene i Vaaler samdrift investert i et stasjonært dieselpumpeaggregat som er dedikert til oppgaven.
- Det koster selvsagt litt med et slikt aggregat, men da slipper vi å binde opp en traktor. En traktor er slett ikke gratis og vi trenger de traktorene vi har, til andre oppgaver. Dieselforbruket blir også lavere med et slikt aggregat enn om en traktor skal stå og gå hele sesongen, oppsummerer bøndene.
Presisjonsløsninger
Bøndene i samdrifta og særlig den yngre garde har fått øynene opp for presisjonsløsninger. På treskeren av typen John Deere W550i er det mulighet for registrering av kornavlingene. Den selvgående finsnitteren, en John Deere 8400i, gir mulighet for å registrere grasavlingene fortløpende ved hjelp av Harvest lab. Avlingsregistreringene kan brukes til å lage tildelingsfiler, slik at man gjødsler mer der potensialet er størst og mindre der potensialet er lavere.
- Ved hjelp av et flow-meter på slangesprederbommen kan vi stille inn hvor mye gjødsel vi ønsker å spre per dekar. Kjørehastigheten tilpasses, slik at akkurat den mengden vi ønsker å spre, kommer ut. Avlingskartene viser store forskjeller både mellom og innad på skiftene, så det er mye å hente på mer presis bruk av gjødsla, sier Asbjørn Holdhus. Han er sønnen til Trygve, og det er han som har investert i den selvgående finsnitteren.
Må grave rør
Bøndene har store forventinger og er svært spente på første sesongen med slepelangeanlegg. Før anlegget kan tas i bruk, er melkeprodusentene avhengig av å løse noen logistikkutfordringer. Det må legges et rør under hovedveien, i tillegg at det må tilrettelegges litt på enkelte private veger som tilhører bøndene selv.
Med så mye møkk og så store arealer som vi driver, blir gjødselhåndtering en stor jobb uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er imidlertid ingen tvil om at dette blir en mer tidseffektiv løsning og at det er mer skånsomt for jorda å bli behandlet på denne måten, avslutter bøndene.
Fakta om Mastek slangespredere
- Kan leveres med 8, 9,10, 12 og 15 meter vertikal slangespreder
- Kan leveres med Quick Release 800 meter slangetrommel (regnet for 4 tomms slange)
- Unikt system for å slå sammen bommen og deretter løfte den opp slik at høyden blir minimal.
- Transportbredde 2,6 meter
- Kan leveres med: Flow meter, eget uttak for vaskeball, enkel fanespreder, trådløst bakovervendt kamera, LS-hydraulikk, to fordelere, LED-lys og touch screen betjeningsskjerm.
- Solid og kraftig konstruksjon av beste kvalitet, galvansiert og produsert i Irland for ekstreme forhold.
- For traktorer fra 85 hk og oppover avhengig av bredde og arrondering på jordene.
Fakta om Vaaler Samdrift
- Ligger i Eidsvoll kommune
- Består av fem bruk, med familien Sundby og familien Holdhus som drivere på fulltid. En tredje samdriftspartner Jon Harald Løken jobber 20 prosent i fjøset, mens de to siste Vegard Wenger og Kjell Wardrum er passive medlemmer. I tillegg til eierne, er neste generasjon ved Arne Kristian Sundby og Asbjørn Holdhus delvis med i drifta, samt en dansk landbruks arbeider på heltid.
- Produserer 750 tonn økologisk melk
- Dyrker korn og gras på 2500 dekar.
