- Vi gjør mye for at det er moro, men vi skal tjene penger også, sier Kristian Skilbred (47) i Skien. Han og broren Sven Ingar Skilbred (46) driver en slaktegrisbesetning på konsesjonsgrensa og en ammekubesetning med 150 egne kalvinger og rundt 200 innkjøpte oksekalver i året som fores fram til slakt. Storfeet fôres med en blanding av grovfôr, potet, kraftfôr og alternative fôrmidler, som blandes i en fullfôrblander.

720x480 KRISTIAN SKILBRED IMG_5404.jpg 720x480 SVEN INGAR SKILBRED IMG_5382.jpg

KRISTIAN OG SVEN INGAR: Brødrene Skilbred driver sammen. Sven Ingar snitter og Kristian kjører gras.

Meget positivt regnestykke

- Vi skifta til finsnitter for å få en mer effektiv linje, kjappere innhøsting, på et mye kortere vindu, for å få et mer ensarta fôr og for å spare mange traktortimer i resten av året med miksing og blanding av fôr. Vi får en høyere kapasitet på kortere tid. Vi får også en lavere fôrenhetspris med den løsninga vi har valgt nå. Det forutsetter at snitteren går på noe mer enn vårt eget areal. Så det ble et meget positivt regnestykke. I tillegg sparer vi plast, og det gir en positiv klimagevinst, sier Kristian Skilbred.

Roser selger og mekaniker

- Selger Atle Bøhle Gaustad og verkstedmann Tor Magne Bø er årsaken til at fargene på maskinene er som de er. De to er helt suverene på service og oppfølging, og er der når vi spør om det, sier Kristian Skilbred. Han fremhever også gode råd i innkjøpsprosessen fra kategorileder Bård Svarstad, samt hjelp fra de to teknisk konsulentene Morten Lyshaug og Ole Petter Nyhus under igangkjøringen av snitteren.

- Utstyret er vi fornøyd med. Det er bare moro, sier Kristian og viser til broren Sven Ingar som kjører den: - Den er lett å kjøre, og man kommer fort inn i det. Tuten følger hengeren automatisk, fyller der det er lite og maskina sier fra når hengeren er full. Vi har valgt å henge på en ekstra tank med ensileringsmiddel. Det blir dosert på etter mengde gras som blir høstet, etter at Harvestlabben har målt tørrstoffprosent og justert snittelengden deretter, forteller Sven Ingar. Han føler seg ikke helt oppdatert på avlingsregistrering enda, men har et mål om at data for avling skal brukes til variabel gjødsling med en Kverneland Geospred kunstgjødselspreder, som de allerede har investert i.

imageoqkin.png

MEKANIKER OG SELGER: - Selger Atle Bøhle Gaustad (t.h) og verkstedmann Tor Magne Bø er helt suverene på service og oppfølging, sier Kristian Skilbred.

Støper silo og leiekjører

Kristian er på telefon med betongleverandøren. Den første plansiloen skal støpes i morgen. Til brødrenes tusen dekar med gras trengs 4 000 kubikkmeter silokapasitet. Men brødrene tenker på framtida og bygger det dobbelte.

Brødrene leiekjører 1 200 dekar i år og forventer å få 500 dekar til neste år. Den dagen Samvirke er i Skien, tar brødrene tredjeslåtten hos Bjørg og Jørn Erik Navjord på Ballestadhøgda i Gjerpensdalen, en av Telemarks største økologiske melkeprodusenter med 60 kyr og melkerobot. Der ligger førsteslåtten i plansilo, mens andre- og tredjeslåtten ligger i stakk like ved fjøset.

– Finsnitta gras er det beste fôret, sier Bjørg Susanne Follaug Navjord (51), som har skifta ut egen traktordrevet finsnitter med leid selvgående finsnitter. Det meste av dyrkajorda ligger nede på myra rett nedenfor gården. Det er en solvarm og hektisk 9. september 2021. Graset ble slått dagen før. En traktor med rotorrive legger graset i strenger. Tre traktorer med store grashengere kjører etter tur under tuten på finsnitteren og i skytteltrafikk opp til stakken ved fjøset. Der tømmes hengerne. Sønnen, Simen Svenke Follaug Navjord, kjører en traktor med frontmontert roterende grasspreder. Han jevner og tråkker stakken, som er lagt rett på bakken.

– Vi snitter graset på 600 dekar på 12 timer, og det er ofte logistikken rundt maskina som er minimumsfaktoren, sier Sven Ingar Skilbred.

image3i6vs.png

KAMERA OG HARVESTLAB: Displayet i snitteren viser bilde av hengeren, som fylles automatisk. Her vises også Harvestlab-analyse av graset med tørrstoff, andel råprotein, syreløselig fiber, nøytral løselig fiber og sukker.

Mest å hente i daglig fôring

– Brødrene har kutta kostnadene med høsting og utfôring med 32 øre/fem ved å skifte høstelinje, sier økonomirådgiver Aslak Botten (42) i NLR Østafjells på Gol.

Rådgiveren fikk i fjor høst i oppdrag av Kristian Skilbred å vurdere eventuell gevinst eller tap med å skifte høstelinje. Differansekalkylen viser at det ikke var mer enn ti øre i nettopris å spare per fôrenhet med å skifte til selvgående snitter i høstlinja, men også at det var hele 32 øre å hente totalt på rimeligere høsting og utfôring, da det går mindre tid og energi til å hente og blande fôret.

Alle bør regne på grovfôret

- Finsnitteren har en fantastisk kapasitet, men vi må ikke glemme at det trengs mange traktorer og personer rundt snitteren for å få lagt graset raskt nok i plansilo eller stakk. Dette resultatet passer ikke på alle bruk, men de fleste grovfôrdyrkere har nytte av en gjennomgang av sitt opplegg. For eksempel bør mange breisprede med slåmaskina i stedet for å bruke en sprederive. Norsk Landbruksrådgiving har slike tilbud i mange fylker, reklamerer økonomirådgiveren.

Kalkyle etter modell fra Grovfôr 2020

I kalkylen er det bare regna med effektiv høstetid, ikke tid til rigging og vedlikehold, som da forutsettes likt. I rundballelinja hadde brødrene en 60-40-fordeling mellom egen bruk og leiekjøring, og totalt 3 500 rundballer i året med to presser. Etter slåing ble graset spredd en gang før raking og pressing. I snittelinja blir ikke graset spredd, fordi det da kan bli for tørt for å legge i silo. I snittelinja er høstelaget regna som én optimal kjede med en kapasitet på 50 dekar i timen. For snitteren er det regna en 33-66-fordeling mellom egen bruk og leiekjøring og dermed 120 timer leiekjøring på snitteren. Siden finsnitteren er mer effektiv, blir det ikke flere timer med den enn med rundballepressene, men totalarealet og leiekjøringsandelen øker. Totalt viser kalkylen 450 arbeidstimer med snitter og nesten 700 timer med rundballepressing. I kalkylen er lønn, drivstoff, vedlikehold, verditap, forsikring osv regna med etter modell fra Grovfôr 2020. Redusert plastforbruk og større svinn er også regna med for plansiloen. Forsøk fra NMBU ved Åshild Randby viser 13 prosent svinn i plansilo mot bare 3,8 prosent ved bruk av rundballer, forklarer Aslak Botten.

Store daglige kostnader med rundball

I fôringa er det regna med mindre tid til å hente rundballer, men ikke regna med tid til å koble av snøbrøyteutstyr og sette på kjettinger på vinteren, som Sven Ingar nå er glad for å slippe. Fullfôrvogna går en time om dagen med snitta fôr, som lett faller fra hverandre, i stedet for to timer for å rive rundballene fra hverandre.

Viktig prosess før investering

- Det er viktig å være sikker før valget, sier Bård Svarstad.

Kategorilederen på John Deere med over 18 år bak seg på traktor og maskiner i Felleskjøpet har fulgt den tekniske utviklinga og endringene i norsk landbruk på nært hold. Programlederen på Agrofil ser ut til å trives foran kamera, men han trives enda bedre ute hos kundene, der målet er å finne gode og lønnsomme løsninger. Og det er ikke alltid enkelt, for det er mye å velge i. Hos brødrene Skilbred var han tre ganger før løsningen falt på plass.

- Selvgående finsnitter var helt nytt for dem, som var gode på rundballer. Men nå sparer de en traktortime per dag i fullfôrblanderen, som bruker mye tid og energi på å tygge rundballer. Og de sparer kostnader til plast og det blir mindre jobb. Mengden tørrstoff som skal transporteres hjem er den samme, men prosessen med lasting og lossing går mye fortere. Og så får de et bedre fôr. Økonomien i grovfôrhåndteringa og fôrkvaliteten betyr mye for mange, sier Bård Svarstad.

Legg fôret i plansilo fort og pakk!

- Når du skal legge fôret i plansilo er det tre ting du må passe på, i tillegg til det å legge fort. Og det er å pakke, pakke og pakke, sier Bård i én pust. For det er viktig å unngå ånding, som gir tap.

- Tredjeslåtten får to-tre uker lengre vekstsesong på grunn av effektiv første- og andreslått, der du vinner seks dager på raskere høsting, når du gjør unna slåtten på en dag.

På vei mot riktigere gjødsling

Bård har avtale om et nytt møte med brødrene etter sesongen. Da skal oppsamlede avlingsdata fra egne og leide arealer gjøres om til avlingskart. Og avlingskartene skal brukes til å gjødsle riktigere neste år med brødrenes Kverneland Geospred gjødselspreder med seksjonsavstengning. I tillegg kan også Harvestlab-sensoren på finsnitteren brukes til å tildele husdyrgjødsel mer nøyaktig med en slepeslangespreder.

– Med riktig kalibrering kan den også lese av NPK-innholdet i husdyrgjødsla og dermed brukes til å gjødsle etter behov. Med økte gjødselpriser og miljøfokus blir dette riktig på flere måter, sier Bård Svarstad.

Høy kapasitet for entreprenører

John Deere sin nye 8000-serie selvgående snittere består av 6 modeller fra 380 hk til 625 hk. Brødrene Skilbred falt ned på en 8400 for raskere høsting og mer leiekjøring. Andre aktuelle valg er:

  • Automatisk fylling av lass med kamerastyrt selvstyrende tut.
  • Ulike pickupegenskaper
  • Matevalser med trippel sikring med metalldetektor og dobbel steindetektor, som føler både på bevegelse og lyd bidrar til å forhindre maskinskade.
  • Snitterhode med antall kniver fra 36 til 56, alt etter behov for ønsket snittelengde.
  • Bruken av Dura line slitebelegg på komponenter i maskinen som gir garanti i 5 år eller 3000 timer.
  • Komfort og dekkutrustning
  • Valg av transmisjon, 4-hjulstrekk og styringssystemer
  • Tilsettingsutstyr med muligheter for ekstra tank
  • HarvestLab, et verktøy for framtida, som sikrer avlingsregistrering, men også riktig snittelengde etter tørrstoffinnhold for å spare energi med mindre kutt og også gi kua fôr med god struktur.

Samvirke nr 7, 2021