Mye av grasavlinga går tapt før den kommer på fôrbrettet, og dette tapet skjer på ulike steder i kjeden. Været er en påvirkende faktor, men med riktig teknikk og blant annet bruk av ensileringsmidler kan tapet reduseres betydelig.

Med ensileringsmidler sikrer man i større grad verdien fra graset helt frem til fôrbrettet. Beregninger ut fra forsøk på Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) viser at man kan få så mye som 60 liter mer melk pr. rundballe ved bruk av effektive ensileringsmidler. Med dagens norske melkepris blir dette ca kr 250,- til kr 300,- mer på bunnlinja for hver rundball.

Gras som fôrmiddel

Drøvtyggeren har helt unike egenskaper til å utnytte gras som fôrmiddel. På beite vil kua kunne ha en betydelig produksjon bare fra graset. Dette skyldes i stor grad økt opptak, men også at innholdet av næringsstoffer i graset er balansert når det gjelder hva dyra trenger. Under ensileringsprosessen vil imidlertid graset endre karakter og surfôret vil ikke ha den samme sammensetningen som før høsting og det er derfor et mål å redusere nedbrytingen/endringen i graset så mye som mulig.

Tapet på jordet kan deles i to, åndingstap og mekanisk tap

Åndingstap får man under fortørkingsprosessen. Når graset blir slått stopper i hovedsak fotosyntesen opp og graset vil begynne å bruke av næringa for å «leve videre». Dette kalles åndingstap og er størst til å begynne med og ved høye temperaturer. En kort og effektiv fortørking vil derfor redusere dette tapet. Mange har derfor begynt å bredspre graset for nettopp å kunne oppnå ønsket TS-% på kortere tid. Man anbefaler maks et døgn, helst kortere.

Mekanisk tap øker når TS-% går opp. Graset blir mer sprøtt og drysser ut av rundballepressa. Dette ser man tydelig når man står i ro og legger på nett. Ved bruk av finsnitter kan man ofte se en «støvsky» stå opp av lasset når TS-% blir høy.

For å begrense tapet på jordet er en rask og effektiv fortørking til moderate nivåer det beste tiltaket. Samtidig er innstilling av slåtteutstyr også viktig for ikke å slå av de fineste bladene, spesielt ved strenglegging. Kanskje skal man tenke på at man bør begynne noe tidligere slik at det man høster på slutten ikke blir for tørt.
Størst tap av næringsverdi i graset får en om det ikke benyttes ensileringsmidler. Tilstedeværende melkesyrebakterier i graset vil etter hvert senke pH i rundballen, men også med stor sjanse for feilgjæring og at næringen i graset brukes opp under prosessen i langt større grad enn om man hadde benyttet et ensileringsmiddel.

pH-senking

Under alle former for konservering er det en fordel at dette skjer så raskt som mulig for et minst mulig tap av næringsstoffer. En rask pH-senkning vil derfor gi et raskere stabilt fôr og det blir mindre biologisk nedbryting av næringsstoffene. De syrebaserte ensileringsmidler vil bidra til den raskeste pH-senkingen, deretter kommer de saltbaserte. Biologiske midler som først og fremst produserer melkesyre, vil også gi en relativt rask pH-senkning, men økningen i melkesyrebakterier som en del av prosessen forbruker noe av næringen i graset.

Økt produksjon fra surfôr tilsatt ensileringsmidler

Skal man øke produksjonen fra eget grovfôr må man samtidig utfordre dyra.
Reelle melkeproduksjonsforsøk i regi av SLU viste en økning i melkeproduksjon på 3,5 liter energikorrigert melk pr. ku/dag ved bruk av surfôr tilsatt ensileringsmidler. Her var mengden importert protein redusert, hovedsakelig i form av soya. Total mengde energikorrigert melk ble ikke redusert selv om soya andelen ble det. Ved høy andel soya fikk man ikke denne effekten av ensileringsmidler da kua allerede fikk den nødvendige delen av proteinet fra kraftfôret.

Hver rundballe gir mer melk

Med et utgangspunkt på 245 kg TS/rundballe og opptak på 12,3 kg TS/ku/dag, slik som i dette forsøket, vil en rundballe rekke til 20 kyr. Om vi går ut fra 3 kg mer energikorrigert melk på samme mengde grovfôr slik det ble oppnådd, vil det i praksis gi 60 liter mer melk pr. rundballe. Ved å ta vare på proteinet i graset ved bruk av ensileringsmidler kan importerte proteinråvarer derfor reduseres og melka produseres på en større andel norskprodusert fôr.

Ulike ensileringsmidler

Ensil 1(maursyre) og Ensil Pluss(maursyre og propionsyre) er effektive syremidler som senker pH raskt. I forsøk fra SLU med Ensil Pluss viser resultatene at syrebaserte midler tar vare på den største andelen av proteinet i graset som igjen gjør at mengden importert fôr kan reduseres. Effekten av syrer er stor uansett tørrstoffinnholdet i graset, men det må tas hensyn til fordelingen mellom maursyre og propionsyre. Høyere andel propionsyre jo høyere TS-%.

Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra er saltbaserte midler. Disse gir også en god effekt på å ta vare på proteinet. Xtrasil-midler er ikke korroderende, men skal kun brukes i rundballer eller åpne/utvendige plansiloer. Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra kan ikke brukes i økologisk produksjon og må ikke blandes med syrebaserte.

Xtrasil-Bio Lp er et biologisk middel basert på melkesyrebakterier og som senker pH til et nivå der de samme bakteriene ikke lenger kan formere seg. Melkesyrebakterier har også på samme vis som syre- og saltbaserte midler reduserende effekt på proteinnedbryting som igjen gir mindre ammoniakk i foret.

Felleskjøpet har et komplett utvalg av ulike ensileringsmidler for å sikre grovfôrkvaliteten.