Glad bonde: Å være bonde er det beste jeg vet, sier Geir Gjønnes.

- Når den nyeste traktoren vår har gått 5 000 timer, er det uttrykk for et bevisst valg. Jeg vil heller legge penger i maskiner enn dyre traktor. Når du kjører ut av jordet, er det ingen som ser om du kjører med girspak eller autopower, men effekten av redskapen bak kan være ganske iøyenfallende. Vi har nå fire traktorer som alle er i full drift hele sesongen, sier Geir Gjønnes.

- Med mye gammelt utstyr, er vi stor kunde hos Felleskjøpets verksted på Mysen. Og jeg tar av meg hatten for dem. De er flinke, sier Gjønnes. Etter at mekanikerne fikset tre fullstopp på treskeren i fjor høst, slik at den til sammen hadde mindre enn én dags driftsstans, var han så fornøyd at han spanderte marsipankake på verkstedgjengen etter skuronna.

Fullt fjøs: Peder og Ole Einar tar fjøsstellet mens far Geir får kornet i jorda. 

Offensivt avlingsmål

På Holden gård driver de i alt 1 300 dekar. I år har de 1 000 dekar korn og resten gras til ammekubesetningen på 55-60 mordyr.

- Vi setter oss mål om å få 600 kg/da i gjennomsnitt. Det er ganske hårete, for vi driver mye varierende og ikke så fantastisk jord. Oppnår vi ei slik avling, kan vi være godt fornøyd. Grunnen til at vi bør klare det er fordi vi har sterkt fokus på gjødsling og sprøyting. Tett oppfølging gjenom hele sesongen er en joker for å prestere med så varierende jord, sier Gjønnes, som synes det er lagt et godt grunnlag med fine forhold under våronna i år, selv om det har vært kaldt.

I Hobøl, som nå er en del av Indre Østfold kommune, er det fullt mulig å ta tre slåtter i enga, men på Holden gård ser de det som mest rasjonelt å ta to. Med stort kornareal bruker de også mye med halm i ammekufjøset, rundt 2,5 kg pr. dyr pr. dag gjennom hele innefôringseseongen.

- For oss er halmen en betydelig fôrressurs, og vi kjøper ikke kraftfôr i vinterhalvåret. Derfor må grovfôret i siloen ha god nok kvalitet til at vi kan blande en fôrrasjon med halm uten kraftfôr, sier Gjønnes.

- Det er et kost/nytte-spørsmål. To slåtter er mest rasjonelt i forhold til drifta. De siste åra har vi hatt rundt 300 mål med gras for å bygge opp igjen et fôrlager etter tørken i 2018. Men målet er å ha minst mulig gras. Mellom 200 og 300 mål er et naturlig areal for oss, sier han.

Det beste jeg vet

Fullt kjør: Det går unna når Gjønnes-gjengen er i gang.

Det ble ikke sådd høstkorn på Holden gård i fjor. De er derfor ikke rammet av dårlig overvintring som mange andre.

- Høsten er ofte svært hektisk og jeg er blitt mer pragmatisk i forhold til å rekke alt. For meg er det ikke slik at vi må så høstkorn. Det er viktigere å gjøre treskinga ordentlig. Det varierer derfor hvor mye høstkorn vi har, sier Gjønnes.

I hovedsak dyrker de hvete, bygg og havre, og har av og til raps. De har også kontrakt på engsvingel-frø med Felleskjøpet, men dyrker ikke det i år. De har ikke hatt erter eller åkerbønner, men Gjønnes utelukker ikke at de vil prøve det framover. I år har de 300 dekar Caress vårhvete, 300 dekar bygg med 2-radssorten RGT Planet og 6-radssorten Brage, samt 400 dekar Odal havre.

- Jeg liker å ha et mål og prøver å være på hugget for å gjøre ting til riktig tid. Jeg er ikke bonde fordi jeg har tenkt å tjene mest mulig penger, men det er det beste jeg vet, sier Gjønnes.

Det verdifulle graset

Fjøset på Holden gård ble i 2005 opprinnelig bygd for melkeproduksjon, men de la om til ammeku i 2015. De har fortsatt bløtgjødsel som spres med slange på arealene rundt gården. På arealer lenger unna, brukes en del slam til jordforbedring.

- En kjepphest vi har er å utnytte at vi driver med dyr, har møkk og at eng er verdifullt i vekstskifte. Det er bra med fangvekster og grønne marker, men det kan jo ikke erstatte eng. Det er kanskje ikke så «politisk korrekt» med ammeku i dette området, men vi får et godt vekstskfite med bedre miljøvirkninger enn mange underkulturer, og produserer til og med mat av det, sier Gjønnes.

- I vårkornet kjører vi en grunngjødsling med mineralgjødsel i tillegg til husdyrmøkka. Deretter bruker jeg ofte kalksalpeter hvis åkeren og forholdene krever det. Da vi så fort kornet har spirt og vi ser sprøytesporene. Jeg vet det er dyrt nitrogen, men jeg vil ha en rask og effektiv virkning og den positive kalkeffekten. Det er kalksalpeter til «medisinsk» bruk. Hvis åkeren synes å trenge det, får den en runde til med Opti-NS 27-0-0. Det hender også vi leier gjødsling med N-Sensor. Det er en teknologi jeg har stor tro på, men synes det er for dyrt å ha egen, sier Gjønnes.

Så lite som mulig, så mye som nødvendig

- Vi gjør alt vi kan for å minimere bruken av både mineralgjødsel og plantevernmidler, men lar det ikke gå på bekostning av avlingsnivå. Jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å ta gode avlinger. Det er innsatsfaktorene per produsert enhet som er viktig, sier Gjønnes.

En del av strategien er å holde åkeren frisk så lenge som mulig.

- Vi kjører vekstregulering og soppbehandling når forholdene tilsier det. Vi sparer ikke på soppmidler. I bra hveteåker kjører vi både to og tre ganger, og alltid en siste runde i blomstringa, med mindre åkeren er veldig dårlig. Det er en forsikring. Nesten like sikkert er det at vi foretar en sen soppbehandling i bygget, og også tidligere i sesongen hvis det er nødvendig, sier Gjønnes.

Styrer med Tellus-skjerm

Mens Geir sår med sin 4 meter Väderstad Spirit, som er kjøpt brukt gjennom Felleskjøpet, forklarer sønnene Ole Einar og Peder hvordan det har vært å ta i bruk den nye Kverneland iXter B18 sprøyta i fjor og en ny Kverneland Geospread i år.

Ny tid: Den nye Kverneland-sprøyta er enkel, men presis, synes brukerne på Holden Gård.

- En del av meg tror det er for godt til å være sant når du ser på skjermen hvordan utmatingen stopper i kiler og på vendeteiger. Du må stole på teknologien, og det stemmer jo!, sier Ole Einar. Han har vært hovedkusk på den nye sprøyta, mens Peder har brukt Geospreaden.

De styrer både sprøyte og gjødselspreder med Kvernelands Tellus Go-skjerm. I tillegg har de satt inn Kvernelands programmerbare joystick. Her kan de betjene funksjoner, som bomstyring og manuell avstengning av dyser, uten å måtte bruke styringsboksen til sprøyta. Det gjør arbeidet enklere. De har ikke autostyring på John Deere-traktorene og benytter i stedet Kvernelands sporfølgingssystem. Slik utnytter de ny presisjonsteknologi på eldre traktorer.

- Jeg synes det går greit. Vi fikk en innføring i Geospread av Felleskjøpets folk på Teams tidlig i vår. Dessuten var jeg allerede litt inne i Tellus-skjermen etter å ha brukt den til sprøyta. Det er jo lettvint, da, sier Ole Einar.

Ny tid: Peder er den som har kjørt Geospreaden mest.

Gjør arbeide enklere

- Sprøyta og gjødselsprederen er de første nye redskapene jeg har kjøpt på... Nei, jeg vet sannelig ikke hvor lenge. Men så gikk vi for en brukt Spirit, som var åtte år og hadde gått 8 000 mål. Men det er jo ikke farlig, jeg handler jo med Felleskjøpet!, ler Gjønnes.

Nøyaktig: Tellus Go-skjermen viser blant annet skiftekart, areal og hvor mye gjødsel som er brukt. Planen la opp til 40 kg/da og finregning viser at det ble spredd 39,77 kg/da.

Han mener den nye Kverneland-sprøyta er enkel, men med moderne styringer og funksjoner som gjør den nøyaktig. – Det gjelder selvfølgelig spesielt seksjonskontrollen. Du doserer nøyaktig, unngår dobbeltkjøring og er sikker på å sprøyte alt. Det blir enklere å kjøre nøyaktig med disse hjelpemidlene. Vi er på vei inn i et teknologisk landskap jeg ikke trives i, men det er jo framtida. Jeg har valgt å investere i disse redskapene fordi neste generasjon er så ivrig. Når det gjelder Geospreaden, har jeg hatt lyst på denne sprederen siden den ble lansert på et Felleskjøpet-kurs jeg var på. Den er helt fenomenal ved at den slipper gjødsla ned i senter. Og når vi skulle begynne å sprøyte selv igjen, valgte vi Kverneland-sprøyte for senere å kunne oppgradere med Kverneland-spreder med bruk av samme terminal. Nå går den samme traktoren med disse redskapene hele sommeren, forteller Gjønnes.

Hyggelig å bli satt pris på 

- Det er hyggelig å bli satt pris på, sier verkstedleder Mads Grimsrud hos Felleskjøpet på Mysen. Han står i spissen for de 16 ansatte ved verkstedet som roses av Geir Gjønnes og andre bønder i distriktet.

- De som jobber her er opptatt av at kunden skal være fornøyd. Mange av våre folk henger også godt med på den nye teknologien. Det tror jeg teller mye, sier Grimsrud.

Verkstedet på Mysen har i dag 11 mekanikere, tre verkstedadministratorer og to på delelager. Av de 16 ansatte er to lærlinger.

Grimsrud peker på at verkstedet betjener et område med mange aktive bønder, og at interessen for presisjonsteknologi bare øker.

- Det er mange som ser nytten av å plassere driftsmidlene i riktig mengde på rett sted. Stadig flere blir opptatt av dette og vi ser at det også er stor interesse for å ettermontere presisjonsverktøy, sier han.

Mekaniker Jens Olav Vaaler, som er en av Felleskjøpets spesialister på presisjonsverktøy, har fortsatt som mekaniker på verkstedet etter at han var ferdig med læretida her i 2013. Han hjelper ofte til når kundene skal ta i bruk avanserte traktorer, sprøyter og Geospread. I tillegg driver han med funksjonstesting av sprøyter.

- Det er et veldig morsomt og interessant felt å jobbe med. Det er en utvikling som aldri stopper opp, sier han.

Vaaler forteller at de stadig oftere hjelper kunder via JD Link.

- Det er et fint verktøy, men vi er også en del på Facetime, humrer han.

Skryt: Verkstedleder Mads Grimsrud (t.v.), mekaniker og spesialist på presisjonsutstyr Jens Olav Vaaler og de andre på verkstedet på Mysen fikk marsipankake av Geir Gjønnes for hjelpen han fikk i fjor høst.