Flere aktuelle gjødselslag

N27 Uralchem og NS 27-4 Eurochem er svært prisgunstige alternativer som er høyaktuelle til delgjødsling i korn. I tillegg har vi selvsagt OPTI-NS og kalksalpeter fra Yara. Sistnevnte er den mest kostbare per kg nitrogen, men har et fortrinn under tørre forhold fordi den løser seg lettere opp (mer hygroskopisk) enn andre gjødseltyper.

Proteingjødsling

Hvete må blant annet ha et proteininnhold på 11,5% eller høyere for å bli avregnet som mat. Kvalitetstillegget er størst i vårhvete (se tabell 1). Men avkastningen for «proteingjødsling» kan være vel så stor i høsthvete. Det er fordi høstkorn genetisk har lavere proteininnhold samtidig med at det skal bygges opp nok protein ved høye avlingsnivåer («uttynningseffekt»). Forrige sesong var kvalitetsbetalingen i klasse 4 og 5 like. Endringene framfor kommende kornhøsten betyr at fôrhvete er mest aktuelt siktemål for mange med sorten Ozon.

Tabell 1: Kvalitetsbetaling av mathvete
 

Klasse 1

Klasse 2

Klasse 3

Klasse 4

Klasse 5

 

Prot. øre/kg

Kvalit. øre/kg

Prot. øre/kg

Kvalit. øre/kg

Prot. øre/kg

Kvalit. øre/kg

Prot. øre/kg

Kvalit. øre/kg

Prot. øre/kg

Kvalit. øre/kg

>13,5%

14,3

11

14,3

13

11,1

-8

6,3

-13

3,2

-18

13,0

11,1

11

11,1

13

7,9

-8

6,3

-13

3,2

-18

12,5

6,3

11

6,3

13

3,2

-8

3,2

-13

3,2

-18

12,0

0

11

0

13

0

-8

0

-13

0

-18

11,5

-3,2

11

-3,2

13

-3,2

-8

-3,2

-13

-3,2

-18

< 11,5

Fôrpris

 

Fôrpris

 

Fôrpris

 

Fôrpris

 

Fôrpris

 

Kvalitetsklasser

Kvalitetsbetaling for mathvete er størst i klasse 1, 2 og 3, dvs. i vårkorn (se tabell 2).

Tabell 2: Mathvete – sorter i kvalitetsklasser

Klasse 1

Klasse 2

Klasse 3

Klasse 4

Klasse 5

Mirakel (vår)

Bjarne (vår)

Zebra (vår)

Kuban (høst)

Ozon (høst)

 

Quarna (vår)

Krabat (vår)

Creator (høst)

 

 

Senorita (vår)

Caress (vår)

Praktik (høst)

 

 

Helmi (vår)

 Anniina (vår)

Bernstein (høst)

 

 

 

Arabella (vår)

Norin (høst)

 

 

 

 

Julius (høst)

 

 

 

 

Festival (høst)

 

Skjerpet krav til hektolitervekt

Kravet til hektolitervekt er skjerpet for hvete i klasse 1, 4 og 5 foran kommende kornhøst. Her er 77 kg minstekravet for å kunne bli mat. Ikke rent få høsthvetepartier ligger rundt dette nivået. Friske planter og god næringstilgang gir god kornfylling og høyere hektolitervekt. Da får du uttelling både i form av flere kg avling og høyere verdi per kg korn.
For klasse 2 og 3 er kravene uendret siden forrige sesong.

Delgjødslingstidspunkt

Delgjødsling ved begynnende stråstrekking gir økt avling, men har marginal effekt på proteininnholdet. Men når hveteplanta nærmer seg skyting, vil en økende del av nitrogenet gå til å bygge protein. Ved gode vekstvilkår vil planta gi avlingsrespons på nitrogengjødsling fram til skyting og kanskje enda en liten periode. Da skal det til mye nitrogen for å dekke opp det som trengs til å produsere korn og bygge nok protein til å nå matkvalitet.

Er målet mat- eller fôrkvalitet?

Når flaggbladet er så vidt synlig i høsthvete (vekststadium 37), bør en gjøre en endelig vurdering av om en sikter mot mat- eller fôrkvalitet. I åker med god plantebestand, gode vekstforhold ved z37, og ambisjonen er matkvalitet, bør resten av nitrogenet tildeles i to omganger. Første gjødslinga gjøres mens flaggbladet utvikles. Den gjødslinga vil gi god avlingsrespons og en viss proteineffekt. Den siste gjødslinga foretas 1-2 uker etter skyting. Det er den gjødslinga som virkelig kan løfte proteinet over minstegrensa til matkvalitet. Sikter du mot fôrhvete dropper du gjødslinga etter aksskyting.

På driftsenheter med mye husdyrgjødsel og/eller eng i omløpet er det mer nitrogen i omløp i jorda. Slike steder er det enklere å få bra proteininnhold fordi det mineraliseres (frigjøres) nitrogen som plantene tar opp så lenge de er grønne.

Variabel tildeling

Behovet for nitrogen variere gjerne betydelig innenfor et skifte. Det kommer både av at bidraget fra jorda og plantebestandet varierer. Klarer en å hensynta disse variasjonene, vil en kunne ta større avling og produsere bedre kvalitet med samme eller til og med mindre gjødselmengde.

Les artikkelen: Ny forbedret utgave av gratistjeneste CropSAT

Publisert 25.05.2021